Redigerer Leiermål (avsnitt)

==Luthersk grunntenkning som basis for lovteksten==
Mens [[forlovelse]]r, giftemål og samliv i forbindelse med dette først og fremst var private, familiære anliggender i [[norrøn tid]] og også i katolsk tid i middelalderen, fikk det gammeltestamentlige synet, kirken og samfunnet sterk innflytelse i tiden like før og etter [[reformasjonen]]. Christian Vs norske lov var utformet for å verne om den rette, evangelisk-lutherske religion, sedeligheten, kongens myndighet over undersåttene og husbondens myndighet over sin familie og husstand. [[De ti bud]] var retningsgivende, og straffene for religionsforbrytelser, sedelighetsforbrytelser og drap hentet fra [[Mosebøkene]]. Med skriftemål kunne man slippe unna mindre forsyndelser, men alvorligere tilfeller måtte tas opp på tinget.<ref>{{kilde www |url=http://www.kildenett.no/artikler/2007/1181300038.61 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304191022/http://www.kildenett.no/artikler/2007/1181300038.61 |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> I Sverige ble [[Andre Mosebok]] trykt som appendiks til den svenske landsloven i [[1608]] og brukt som svensk straffelov. I Christian Vs danske og norske lov fra 1683 og 1687 var sjette bok (straffelovene) ordnet etter de ti bud.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 226)</ref> 

Forordningen av 1617 gjorde både kvinner og menn strafferettslig ansvarlige. I første omgang ble ikke loven fulgt bokstavelig, og frem til 1661 var det i hovedsak menn som måtte betale bøter for sine leiermål. Det nye var at leiermål representerte brudd på både verdslige og kirkelige regler, og både menn og kvinner måtte derfor gjøre opp overfor de krenkede parter. Det var påkrevd at de først bekjente sine synder offentlig for prest og menighet i kirken, deretter måtte de betale sine respektive leiermålsbøter. 

Om få kvinner ble straffet før 1661, ble stadig flere strafferettslig forfulgt og måtte gjøre opp med bøter og kroppsstraff ([[kakstryking|pisking]], straffarbeid) utover på 1660-tallet. En årsak til innstramningene på dette tidspunktet er at [[enevelde]]t som ble innført i 1660, førte til skjerpet kontroll med og oppfølging av lokale myndigheters forvaltningspraksis i Norge. 

Om de anklagede ikke kunne betale, noe som ofte gjaldt den kvinnelige parten, skulle de idømmes subsidiærstraff. For øvrigheten var to forhold viktige. Rent økonomisk var bøteinntekter viktige i [[statskassen]], rent moralsk var det av betydning at lovens bokstav ble etterlevd.