Redigerer Langesund mekaniske verksted (avsnitt)

== Etterkrigsårene ==
I 1948 kunne verkstedet levere sitt første etterkrigsfartøy, fraktdamperen [[DS «Vigør»]]. «Vigør» var en skipstype som ble kalt for "lake"-skip, fordi det var konstruert for å kunne ta seg opp via slusene til de store nordamerikanske innsjøene. Det var stor etterspørsel etter disse skipene i de første etterkrigsårene. Flere norske verksteder leverte denne skipstypen, men langesundsmodellen ble særlig etterspurt. Fram til 1952 leverte verkstedet fem slike skip, alle på 2600 tonn. Det siste var [[DS «Hock Lee»]] som ble bygget i 1956. Det første [[Motorskip|motorlasteskipet]] som i sin helhet ble bygget ved verkstedet var [[«Bahia»]] i 1953. Skipet var på 3865 tonn og var et raskt fartøy. Tre andre motorskip som i sin helhet ble bygget og innredet i Langesund på 1950-tallet var [[«Balduin»]], [[«Maria Teresa»]] og [[«Inge Toft»]]. Ettersom verkstedet i Langesund rigget, innredet og bygget motorer til sine skip, var det mulig å ta [[Fagbrev|fagbrev]] som maskinist. Verkstedet rigget og innredet i tillegg skip fra andre verksteder. Det medførte at verkstedet sjeldent manglet oppdrag.{{tr}}

===== LMV -de siste årene =====
Perioden 1964-67 blir omtalt som ferjebyggingens tid og markerer avslutningen på skipsbygging ved Langesund mekaniske verksted. I disse årene ble seks store bil- og passasjerferjer sjøsatt ved Smietangen. Det første var [[«Kraakerø»]]. Ferjen var 57 meter lang, og beregnet på kystfart, med 250 passasjerer og ca. 40 biler. Ferjen ble satt i fart mellom [[Kragerø]] og [[Østfold]]. I 1966 og 1967 ble bilferjene [[«Stena Baltica» (bygg nr. 53)]], [[«Stena Germanica» (bygg nr. 54]] og [[«Stena Britanica»]] bygget. «Stena Britanica» var det siste fartøyet som ble bygget på Smietangen. Ferjen hadde plass til 1200 passasjerer og ca. 190 biler fordelt på to dekk. Fartøyet holdt høy standard og hadde betydelige passasjerbekvemmeligheter, med cafeteriasalong, barsalong og flystoler. Til tross for at 1960-årenes ferjebygging i Langesund holdt høy faglig standard, slet verkstedet økonomisk mot slutten av tiåret. I april 1967 overtok bergensfirmaet Sverre Munck, og reddet verkstedet fra konkurs. Navnet ble endret til [[Langesund Industri AS]] og driften ble lagt om med bygging og montering av skipskraner som hovedbeskjeftigelse. Senere ble verkstedet trukket inn i [[Oljeplattform|offshore-virksomhet]]. Byggenummer 51 og 52 var Ølenningen og Gotlandia. De ble levert 1965. De to siste, byggenummer 54 og 55, ble ferdig utrustet
ved Framnes mek. verksted i Sandefjord.{{tr}}