Redigerer Kristningen av Norge (avsnitt)

== Kristendommens påvirkning av samfunnet==
{{nøyaktighet|Denne seksjonens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil.}}
Det er antatt at det var prestene som brakte skriftspråket til Norden – og dermed også bøkene. Runene, som ble brukt i hedensk tid, hadde både som formål å fortelle og å være magiske tegn. Med skriftspråket fikk vi en rikholdig norrøn litteratur. I bispegårdene, kongsgårdene, prestegårdene og klostrene ble tekster skrevet ned og avskrifter laget.

Historikeren [[Finnur Jónsson]] mente at de tallrike ættesagaene på Island er blitt nedtegnet etter den muntlige tradisjon av prester og munker i klostrene.{{tr}} Først skrev en på latin, snart skiftet forfatterne til norrønt språk. Fra omkring 1150 ble gjort en rekke oversettelser av europeisk kristen litteratur. Det dreide seg om helgenenes liv, samt kjente verk om tros- og morallære, askese og mystikk. Også store deler av Bibelen ble oversatt til norsk. Dette arbeidet brukte en skriver ett år til.{{tr}} På 1200-tallet blir det forfattet to bind med prekensamlinger (homilier). Noen av prekenene er oversatt, de fleste er forfattet på hjemlig grunn. Den religiøse poesien startet på 1100-tallet. Blant de det viktigste diktet regnes:
* [[Geisli]] hedrer Kristus gjennom hans verk i hellig Olav.
* [[Draumkvedet]] er et [[visjonsdikt]] om en vandring i den hinsidige verden.
* [[Harmasol]] er et dikt om anger og om [[Jesus Kristus|Kristus]] som tilgir den angrende.

Kirken og presteskapet hadde et stort behov for store inntekter til bygge kirker og presteboliger, og til å holde prester og tjenere med lønn. Mange måter å få inn penger ble benyttet, som [[tiende]], [[avlat]]shandel, bønner for avdødes sjeler mot betaling, samt skoler, kost og logi eller sykeopphold for rike i kirkelige bygg mot betaling. I Norge ble tiende innført under [[Sigurd Jorsalfare]]s styre (1103–1130) etter langvarig strid mellom kongene og biskopene. Lovene påbød alle å betale 1/10 av sitt innkomme til kirken. Tienden ble så fordelt med 1/4-part hver på [[biskop]]en, [[den katolske kirke|den lokale kirken]], [[prest]]en og [[fattig]]e. Den siste fjerdeparten ble kalt «bondeluten» og ble brukt i de enkelte bygder. Fordi botsøvelsene kunne være svært strenge, etablerte den katolske kirken en praksis som innebar at syndere kunne gi pengegaver til kirken isteden. Dette utviklet seg fra 1200-tallet med handel med [[avlatsbrev]] som var skriftlige dokumenter som beviste at vedkommende hadde kjøpt seg fri fra den evige straff for syndene sine.

I den eldre kvinneforskningen<ref>Mundal, 2012, side 41.</ref> er det vist til hvor stolte, handlekraftige og selvstendige kvinnene i de førkristne norrøne samfunnene var i forhold til idealene i kristen tid, med den underdanige kvinnen som var underordnet mannen. Etterhvert er en blitt mer usikker på hvordan kvinnenes stilling var siden det er lite kildemateriell. Ved ekteskap kunne kvinnene i kristen si nei til mannen, men det var nok ofte proforma.<ref>Mundal, 2012, side 42 og 151.</ref> Kristendommen fratok kvinnen hennes rett til skilsmisse.<ref>Mundal, 2012, side 265.</ref> Ved barnfødsler var kvinner ureine. Kvinner som døde med uforløste barn inne seg kunne i perioder ikke gravlegges på kirkegårder siden barnet ikke var døpt.<ref>Mundal, 2012, side 260f.</ref> Kvinnene kunne i førkristen tid lede kulthandlinger, det forsvant med kristendommen.<ref>Mundal, 2012, side 87 og 256.</ref> Der ble kvinnelige kulthandlinger som magi, trolldom og spådommer kriminalisert.<ref>Mundal, 2012, side 4258.</ref> Man skal heller ikke glemme at et stort antall kvinner i det norrøne samfunnet var rettsløse slaver, og at alle kvinner etter bortfallet av slaveriet på 1100-tallet fikk rettsvern.

En viktig endring med kristendommen var at kirken motarbeidet [[blodhevn]].<ref>Mundal, 2012, side 267.</ref> Dette ble etter hvert borte utover middelalderen.