Redigerer Kontrafaktisk tenkning (avsnitt)

===Negative konsekvenser===
Kontrafaktisk tenkning har vært koblet til flere negative konsekvenser.

====Anger====
Det å tenke kontrafaktisk  resulterer ofte i høy grad av negativ affekt (Roese<ref name=baron>Baron, R. A. (1999). Counterfactual thinking and venture formation: The potential effects of thinking about “what might have been”. ''Journal of Business Venturing, 15'', 79-91.</ref>). Oppoversammenligning, hvor man fokuserer på hvordan en faktisk hendelse kunne fått et bedre utfall, kan produsere en følelse av anger. [[Anger]] er en negativ følelse som springer ut fra kontrafaktisk tenkning. Man opplever ofte anger når man er klar over at man kunne ha tatt en annen avgjørelse, som ville resultert i et bedre utfall.<ref name=roesemorrison/>

====Beslutningstaking====
Oppoversammenligning vil kunne føre til sterke følelser av misnøye og misunnelse, i tillegg til anger. Dette kan påvirke folks oppfattelse av ulike situasjoner, forventninger og [[mestringstro]] 
(Roese<ref name=baron/>). Baron<ref name=baron/> påpeker at dette kan forhindre kommende [[gründer]]e fra å satse på nye foretak.  Han skriver at kontrafaktisk tenkning i oppstartfasen kan tjene som et hinder for gründere og entreprenører, og at dette kanskje bør frarådes. I kontrast kan kontrafaktisk tenkning vise seg å være nyttig når nye foretak er etablert, og bør kanskje oppmuntres.
<br />
Kontrafaktisk tenkning kan også påvirke personers evne til å fatte hensiktsmessige beslutninger i 
økonomiske situasjoner.<ref name=roesemorrison/> Investorer har for eksempel en tendens 
til å ikke holde seg til en bestemt investering lenge nok til å oppnå maksimal utbytte, men i stedet 
pådra seg unødvendige transaksjonskostnader ved å bytte til nye investeringer (Barber & Odean<ref name=roesemorrison/>). Roese og Morrison <ref name=roesemorrison/> påpeker at den kontrafaktiske følelsen av anger fremmer denne tendensen.

====Depresjon og angst====
Ifølge flere forfattere  <ref name=roesemorrison/> kan det å stadig gruble over hvordan ting kunne ha vært bedre, være en risikofaktor for [[depresjon]] og [[angst]]lidelser. Davis & Lehman <ref name=roesemorrison/> fant at slike gjentatte, påtrengende tanker om tidligere hendelser forstyrret håndteringsevnen hos folk som stod overfor negative livshendelser.

====Bedømmelse av skyld og ansvar====
Kontrafaktisk tenkning påvirker også våre bedømmelser av [[skyld]] og [[ansvar]] (Alicke et al.<ref name=roesemorrison/>).  Kahneman og Miller <ref name=kahnemanmiller/> foreslår at foranderligheten av et situasjonsaspekt øker når oppmerksomhet rettes mot det, og at aspekter man ikke er oppmerksom på har en tendens til å gli inn som del av bakgrunnen; noe man tar for «gitt». Dette kan bidra til å forklare at voldsofre har en tendens til å bli tillagt en urimelig grad av ansvar for sin skjebne. I informasjon om en skadelig handling representeres ofte handlingene til gjerningspersonen på en måte som gjør de til en del av historiens bakgrunn, og dermed relativt uforanderlige. Alternativer til offerets handlinger er trolig mer åpne for endring og kontrafaktiske scenarioer der man endrer offerets handlinger, og ikke gjerningspersonens, eksempelvis: «Hvis han hadde unngått å gå alene, ville han ikke blitt ranet.» Lett tilgjengelige  kontrafaktiske scenarioer kan derfor skape et inntrykk av at offeret lett kunne ha endret sin skjebne, og til en viss grad er ansvarlig for utfallet.