Redigerer Konservatisme (avsnitt)

=== Amerikansk konservatisme ===
{{Utdypende artikkel|Amerikansk konservatisme}}
<!--Den amerikanske konservatismen legger stor vekt på individuell selvoppholdelse og uavhengighet, og er skeptisk til offentlige tiltak og institusjonell omsorg.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Syse, Henrik|år=2008|artikkel=Konservatismen|redaktør=Rasch, Bjørn Erik|tittel=Amerikansk politikk. Politisk system og politisk tenkning|utgivelsessted=Oslo|forlag=Abstrakt forlag|isbn=978-82-7935-180-1}}</ref>-->
[[Fil:William F. Buckley, Jr. Public Domain.jpg|mini|[[William F. Buckley jr.]] bidrog, som intellektuell, til å fornye den amerikanske konservatismen. Han grunnla tidsskriftet ''National Review'' i 1955 og ledet TV-programmet ''Firing Line'' i flere tiår.]]

Konservatismen har spilt en viktig rolle i amerikansk politikk siden 1950-årene.<ref name="Allitt" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Auerbach, M. Morton|år=1959|tittel=The Conservative Illusion|utgivelsessted=New York|forlag=Columbia University Press|språk=engelsk|isbn=978-0-231-02327-6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Phillips-Fein, Kim|år=2011|tittel=Conservatism: A State of the Field|publikasjon=Journal of American History|bind=98|nummer=3|side=723–743|doi=10.1093/jahist/jar430|språk=engelsk}}</ref> [[Barry Goldwater]] anses gjerne som en av nøkkelpersonene i grunnleggelsen av den nevnte, moderne konservative bevegelsen. Historiker Gregory Schneider beskriver flere kjennetegn for amerikansk konservatisme: Respekt for tradisjon, [[republikanisme]], bevarelse av rettsstaten og kristendommen, og et forsvar av «vestlig sivilisasjon fra utfordringene fra moderne kultur og totalitære regimer.»<ref name="Schneider" /> Den amerikanske konservatismens historie har vært preget av konflikter og konkurrerende ideologier. Økonomisk konservative og libertarianere ønsker en liten stat, lavt skattetrykk, få reguleringer og fri konkurranse. Sosialkonservative ønsker en sterk stat som kan håndheve kristen moral. [[Nykonservatisme|Nykonservative]] ønsker å spre amerikanske idealer til resten av verden.<ref name="Frohnen" /> Den konservative bevegelsen i 1950-årene forsøkte å bringe disse retningene sammen, slik at de kunne unngå spredningen av «gudløs kommunisme».<ref name="Gottfried 1" /><ref name="Gottfried 2" /> [[Paleokonservatisme]]n oppstod som en reaksjon på nykonservatismen i 1970- og 1980-årene.

<!--[[Fil:President Ronald Reagan at a Rally for Senator David Durenberger in Minneapolis, Minnesota (cropped).jpg|thumb|President Ronald Reagan i 1982. {{byline|Michael Evans/National Archives and Records Administration}}]]-->
I 1980-årene forente president [[Ronald Reagan]] de konservative i [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]] med skattelettelser, økte forsvarsbudsjetter, deregulering, antikommunisme, et styrket forsvar og appellering til familieverdier og kristen moral. Reagans politikk ble modell for konservativ politikk på det sosiale, økonomiske og utenrikspolitiske plan i Amerika i samtiden, og perioden ble simpelthen kalt «Reagan-æraen». Den etterfølgende presidenten [[George H.W. Bush]] representerte politisk en videreføring av Reagans politikk. Etter [[Sovjetunionen]]s fall i 1991 ble viktige konservative innenriksspørsmål det den konservative spaltisten William Safire kalte «Gud, våpen og homser» (engelsk: ''God, guns and gays'').<ref name="Safire" /><ref name="Afsha" /> I årene 2001–2008 vektla den republikanske presidenten [[George W. Bush]] skattelettelser, økte budsjetter, deregulering av industri og bankvesen samt bruk av amerikansk militærmakt til å bekjempe [[terrorist]]er, fremme demokrati og sikre amerikanske oljeinteresser i [[Midtøsten]].<ref name="Mann" />

Andre moderne konservative meninger inkluderer motstand mot en verdensregjering (et syn delt med mange [[antiglobaliseringsbevegelsen|antiglobalister]] på venstresiden), skepsis overfor viktigheten eller gyldigheten av diverse miljøvernspørsmål,<ref name="JacquesDunlapFreeman" /> viktigheten av selvstendighet fremfor avhengighet av staten, støtte til [[Israel]],<ref name="Balint" /> støtte til bønn i offentlige skoler,<ref name="Critchlow" /><ref name="Nash" /> motstand mot våpenlovgivning,<ref name="UtterSpitzer" /> motstand mot forskning på befruktede eggceller, støtte til en streng lov- og ordenpolitikk, streng håndhevelse av loven og lange fengselsstraffer for gjentatte lovbrudd.<ref name="Flamm" />

Betydningen av «konservatisme» i Amerika har lite til felles med hvordan ordet er brukt annensteds.<ref name="Ware 31-33" /> Ifølge Leo P. Ribuffo er «det som amerikanere nå kaller konservatisme, mye av det som verden kaller liberalisme eller [[nyliberalisme]].»<ref name="Ribuffo" /> Siden 1950-årene har amerikansk konservatisme i all hovedsak vært assosiert med Det republikanske parti. Mange [[Det demokratiske parti|demokrater]] i [[Sørstatene]] var imidlertid konservative under rasesegregeringen, og de spilte en nøkkelrolle i den koalisjonen av republikanere og sørstatsdemokrater som dominerte i [[Kongressen (USA)|Kongressen]] i perioden fra 1937 til 1963.