Redigerer Konflikten i Nord-Irland (avsnitt)

== Bloody Sunday 1972 ==
{{Utdypende|Bloody Sunday (1972)}}
I [[1972]] drepte britiske fallskjermsoldater 14 demonstranter i [[Londonderry]] under det som er blitt kjent som [[Bloody Sunday (1972)|«Bloody Sunday»]]. Dette førte til en ytterligere tilspissing av forholdene, hovedsakelig fordi den ble utført av den regulære britiske hæren, og ikke av [[paramilitær]]e grupper, samt i full offentlighet.<ref name="McCann">Eamonn McCann: ''The Bloody Sunday Inquiry - The Families Speak Out'', London, Pluto Press, 2006, ISBN 0-7453-2510-6, side 4-6</ref> 
{{utdypende|Bloody Sunday-kommisjonen}}
[[15. juni]] [[2010]] ble en rapport bestilt av daværende statsminister [[Tony Blair]] i 1998 lagt fram. Rapporten var ført i pennen av [[Storbritannias høyesterett|den engelske høyesterettsdommeren]] [[Mark Saville|lord Saville]]. Lord Saville hadde gjennomgått mer enn 5&nbsp;000 sider dokumentasjon og uttalelser fra rundt 2&nbsp;500 personer.<ref name=Saville>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3693681.ece ''Ny rapport: Alle de drepte under «Bloody Sunday» var uskyldige'', Aftenposten 15. juni 2010]</ref> I tillegg hadde undersøkelseskommisjonen gått gjennom 920 muntlige vitnebeskrivelser og 110 videoopptak.<ref name=Saville /> Rapporten konkluderte med at alle ofrene under «Bloody Sunday» var uskyldige og legger all skyld på det britiske militære.<ref name=Saville /> Ifølge rapporten var det også den britiske hæren som skjøt først.

Den britiske statsministeren, [[David Cameron]] uttalte at det som skjedde i Londonderry ikke kunne forsvares og beklaget på vegne av regjeringen og hele landet.<ref name=Saville />

;Fra rapportens hovedpunkter:

* Ingen advarsel ble gitt før soldatene skjøt.
* Det var åpenbart at de som ble skutt var på flukt, eller prøvde å hjelpe andre som var skadet.
* Ingen av ofrene var en å anse som en trussel mot soldatene.
* Mange av soldatene løy om sine handlinger.