Redigerer Knut den mektige (avsnitt)

=== Framrykning mot nord ===
[[Fil:EdmundIronside Canutethe Dane1.jpg|300px|thumb|Tenkt tvekamp mellom Edmund Jernside (venstre) og Knut (høyre), framstilling fra senmiddelalderen.]]
Tidlig i 1016 krysset nordboerne Themsen og herjet [[Warwickshire]] mens Edmund Jernside forsøkte uten å lykkes å samle en opposisjon. Krøniken sier at den angelsaksiske hæren ble oppløst ettersom konge og borgerne fra London ikke var til stede.<ref name="Lawson_27"/> Midtvinters herjet og plyndret Knut seg nordover over østlige Mercia. Ytterligere en innkalling brakte angelsakserne sammen, og de ble da møtt av kongen, skjønt «det kom til ingenting som så ofte før,» og Æthelred reiste tilbake til London ettersom han fryktet forræderi.<ref name="Lawson_27"/> Edmund dro deretter mot nord for å slå seg sammen med [[Uhtred den modige|Uhtred]], jarl av Northumbria, og sammen herjet de [[Staffordshire]], [[Shropshire]] og [[Cheshire]] i vestlige Mercia,<ref name="Lawson_28">Lawson (2004): ''Cnut'', s. 28.</ref> muligens rettet de angrep mot eiendommene til Eadric Streona. Knut okkupasjon av Northumbria tvang Uhtred til å reise hjem for å underkaste seg Knut,<ref>''Anglo-Saxon Chronicles'', s. 146–149.</ref> som synes å ha konspirert med en rival av Uhtred i Northumbria som drepte ham og hans følge. Eirik Håkonsson, antagelig med annen styrke av nordboere, kom til for å støtte Knut ved dette tidspunktet,<ref>Trow (2005): ''Cnut'', s. 59</ref> og den erfarne norske jarlen fikk ansvaret for styringen av Northumbria.

Edmund Jernside, det folkelige tilnavnet hadde han fått grunnet sin tapperhet, forble i London, fortsatt selvstendige bak dens bymurer, og da den syke Æthelred døde den 13. april 1016 ble Edmund valgt som den neste angelsaksiske kongen ved å være den ene som kunne stå opp mot Knut og hans hær.