Redigerer Klimafølsomhet (avsnitt)

=== Konsensusestimater ===
==== De første klimamodellene for å beregne klimafølsomhet ====
[[Fil:James Hansen.jpg|mini|[[James Hansen]] er en av de mest kjente klimaforskere, blant annet fordi han advarte mot global oppvarming allerede i 1980-årene.]]

En komité for [[global oppvarming|menneskeskapt global oppvarming]] satt sammen i 1979 av [[National Academy of Sciences|USAs National Academy of Sciences]] ledet av meteorologen [[Jule Gregory Charney]]<ref name=charney1979/> estimerte klimafølsomheten til å være 3&nbsp;℃ ±  1,5&nbsp;℃. Bare to sett med modeller var tilgjengelige. En av modellene laget av klimaforskeren Syukuro Manabe viste en klimafølsomhet på 2&nbsp;℃, og den andre etablert av klimaforskeren [[James Hansen]] viste en følsomhet på 4&nbsp;℃. «Ifølge Manabe valgte Charney 0,5&nbsp;℃ som en ikke urimelig feilmargin, subtraheret den fra Manabes tall og tilføyet den til Hansens. Således oppstod intervallet 1,5&nbsp;℃ til 4,5&nbsp;℃ som den sannsynlige klimafølsomhet som senere har dukket opp i alle vurderinger av drivhuseffekten siden den gang…»<ref>{{cite journal |journal=Science |volume=305 |issue=5686 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/summary/305/5686/932
|title=Three Degrees of Consensus |author=Richard A. Kerr |dato=13. august 2004 |pmid=15310873 |doi=10.1126/science.305.5686.932 |pages=932–4
}}</ref>

Kapittel 4 i den såkalte ''Charney-rapporten'' skrevet av Charney sammenligner modellens prediksjoner: «Vi konkluderer med at prognosene…i utgangspunktet er konsistente og gjensidig støttende. Forskjellene i modellresultater er relativt små og kan tilskrives forskjeller i modellegenskaper og forenkling av antagelser.»<ref name=charney1979>{{cite web
 |url         = http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf
 |format      = PDF
 |title       = Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment
 |author      = Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate
 |publisher   = National Academy of Sciences
 |year        = 1979
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080725041613/http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf
 |archivedate = 2008-07-25
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2010-07-16
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080725041613/http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf
 |arkivdato   = 2008-07-25
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-14 |arkiv-dato=2008-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080725041613/http://www.atmos.ucla.edu/~brianpm/download/charney_report.pdf |url-status=yes }}</ref>

I 2008 skrev klimatologen [[Stefan Rahmstorf]] om Charney-rapportens opprinnelige intervall for  usikkerhet: «På den tiden var dette intervallet satt på usikker grunn. Siden da har mange velfungerende modeller blitt utviklet av en rekke sentre for klimaforskning rundt om i verden. Nåværende toppmoderne klimamodeller spenner fra 2,6-4,1&nbsp;℃, der de fleste ligger rundt 3&nbsp;°C».<ref name="rahmstorf2008">{{Cite book |last=Rahmstorf |first=Stefan |editor-last=Zedillo |editor-first=E.|url=http://www.pik-potsdam.de/~stefan/Publications/Book_chapters/Rahmstorf_Zedillo_2008.pdf|format=PDF|contribution=Anthropogenic Climate Change: Revisiting the Facts |title=Global Warming: Looking Beyond Kyoto | side=34–53|publisher=Brookings Institution Press|isbn=978-0-8157-9714-2 | year=2008}}</ref>

==== FNs klimapanel ==== 
IPCCs første hovedrapport fra 1990 anslo at likevektsklimafølsomhet for dobling av CO<sub>2</sub> lå mellom 1,5 og 4,5&nbsp;°C, med et «beste anslag i lys av dagens kunnskap» på 2,5&nbsp;°C.<ref>''Climate Change: The IPCC Scientific Assessment (1990),''  Report prepared for Intergovernmental Panel on Climate Change by Working Group I, J.T. Houghton, G.J. Jenkins and J.J. Ephraums (eds.), [http://www.ipcc.ch/ipccreports/far/wg_I/ipcc_far_wg_I_chapter_05.pdf chapter 5, Equilibrium Climate Change — and its Implications for the Future], pp. 138–9</ref> De brukte modeller med sterkt forenklede representasjoner av havdynamikken. IPCCs tilleggsrapport fra 1992 brukte en [[global klimamodell]] med havets dynamikk inkludert, men så allikevel «ingen tvingende grunn til å legitimere en endring» fra dette estimatet,<ref>IPCC '92 p118 section B3.5</ref> og [[IPCCs andre hovedrapport]] fant at «ingen sterke grunner har kommet for å forandre» disse estimatene,<ref>IPCC SAR p 34, technical summary section D.2</ref> mye på grunn av usikkerheten tilskrevet prosesser rundt skyer. Som nevnt beholdt IPCCs tredje hovedrapport utsagnet om at det sannsynlige området ligger mellom 1,5 til 4,5 ℃.<ref name="albritton 2001 climate sensitivity"/>

Forfatterne av [[IPCCs fjerde hovedrapport]]<ref name="meehl 2007 climate sensitivity">{{citation | title=IPCC Fourth Assessment Report WG1 2007 | author=Meehl, G.A. | chapter=Ch. 10: Global Climate Projections; Box 10.2: Equilibrium Climate Sensitivity
 | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-5.html#box-10-2
 | display-authors=etal}}</ref> sa i en kommentar at tilliten til estimater for likevektsklimafølsomhet hadde økt vesentlig siden deres tredje hovedrapport. Den fjerde hovedrapport var basert på en kombinasjon av flere uavhengige bevistyper, inkludert observerte klimaendringer og styrken av kjente tilbakekoblingsmekanismer simulert i en generell sirkulasjonsmodell.<ref name="epa climate sensitivity">{{Include-USGov | agency=US Environmental Protection Agency (US EPA)|source={{citation | author=US EPA
 | date=7. Desember 2009 | chapter=Ch. 6: Projected Future Greenhouse Gas Concentrations and Climate Change: Box 6.3: Climate sensitivity | title=Technical Support Document for Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act | url=http://www.epa.gov/climatechange/Downloads/endangerment/Endangerment_TSD.pdf
 | publisher=Climate Change Division, Office of Atmospheric Programs, US EPA | location=Washington, DC, USA}}, side 66 (78 i PDF-filen)}}</ref> Deltagerne i klimapanelet konkluderte med at den globale gjennomsnittlige likevektsoppvarming for fordobling av CO<sub>2</sub> (til en konsentrasjon på 560 [[parts per million|ppm]]) eller likevektsklimafølsomhet, er mest sannsynlig større enn 1,5&nbsp;℃ og vil sannsynligvis ligge i området 2 til 4,5&nbsp;℃, med en sannsynlig verdi på cirka 3&nbsp;℃. Grunnleggende fysiske årsaker så vel som databegrensninger, gjør at kilmapanelet ikke utelukker en klimafølsomhet høyere enn 4,5 ℃. Imidlertid er samsvar for slike verdier med observasjoner og klimaproxy generelt dårligere, sammenlignet med verdiene mellom 2 til 4,5&nbsp;℃.<ref name="epa climate sensitivity"/>

Klimapanelets tredje hovedrapport brukte ordet «sannsynlig» i en kvalitativ forstand for å beskrive sannsynligheten for at 1,5 til 4,5&nbsp;℃ er riktig.<ref name="meehl 2007 climate sensitivity"/> Den fjerde hovedrapporten kvantifiserer imidlertid det sannsynlige spekteret av klimafølsomhetsestimater:<ref name="solomon 2007 uncertainty">{{citation | at=[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-2.html Box TS.1: Treatment of Uncertainties in the Working Group I Assessment] | title=Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis | chapter=Technical summary | author=Solomon, S.|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> 2-4,5&nbsp;℃ er «sannsynlig», det vil si større enn 66 % sannsynlighet for å være korrekt. Mindre enn 1,5&nbsp;℃ er «svært usannsynlig», det vil si mindre enn 10 % sannsynlighet.

IPCC femte hovedrapport fastholder at likevektsklimafølsomhet er sannsynlig i området 1,5 til 4,5&nbsp;℃ (høy sannsynlighet), den er ekstremt usannsynlig mindre enn 1 ℃ (høy sannsynlighet), og svært lite sannsynlig større enn 6&nbsp;°C (middels sannsynlighet). Den er basert på [[Bayes' teorem|Bayesian-sannsynlighetsfordeling]], selv om de er basert på en ekspertvurdering av tilgjengelig bevis,<ref name="solomon 2007 uncertainty"/><ref>[[#ST|Stocker, Thomas: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 1033.]]</ref>  er alle bayesianske prosedyrer basert på en beslutningsregel.<ref>Bernardo, José M., Smith, Adrian F.M. ''Bayesian Theory.'' John Wiley 1994. ISBN 0-471-92416-4.</ref>