Redigerer Klassisk tid (avsnitt)

==Aleksander den store==
{{utdypende artikkel|Aleksander den store}}
Etter at Filip hadde etablert et makedonsk militært og diplomatisk [[hegemoni]] i Hellas, dro [[Aleksander den store]] avgårde i [[334 f.Kr.]] på sine berømte erobringer. Han krysset [[Hellespont]] til [[Anatolia]] med rundt 40 000 greske og makedonske soldater og slo den persiske hær ved [[slaget om Granikos|Granikos-elva]], og fulgte opp med å frigjøre greske byer i [[Karia]], [[Lykia]] og [[Pamfylia]] langs vestkysten av Lilleasia, kalt den [[Jonia|joniske kyst]]. Ved [[Halikarnassos]] i Karia, gjennomførte Aleksander den første av mange beleiringer. Han snudde så innover i Lilleasia, og passerte gjennom den antikke frygiske hovedstaden [[Gordium]] hvor Aleksander løste den [[gordisk knute|gordiske knute]]n. 

[[Fil:MacedonEmpire.jpg|thumb|550px|Kart over riket til Aleksander]]
Aleksander krysset [[de kilikiske portene]] og møtte den persiske hovedarméen under kommando av [[Dareios III|Dareios III Codomannus]] ved [[slaget ved Issos]] i [[333 f.Kr.]] før han fortsatte langs middelhavskysten, der han erobret [[Tyros]] og [[Gaza]] etter berømte beleiringer. Aleksander passerte nær [[Jerusalem]], men besøkte antagelig ikke byen.

I [[332 f.Kr.|332]]-[[331 f.Kr]] ble Aleksander ønsket velkommen som frigjører i [[Egypt]]. Han grunnla [[Alexandria]] i Egypt, som skulle bli den blomstrende hovedstaden til [[Ptolemei-dynastiet]] etter hans død. Aleksander forlot Egypt og marsjerte vestover inn i [[Assyria]] for å slå Dareios III og en tredje persisk armé i [[slaget om Gaugamela]]. Da Dareios ble tvunget til å flykte fra slagmarken etter at hans vognfører ble drept, jaget Aleksander ham så langt som til [[Arbil|Arbela]]. Da Dareios flyktet over fjellene til [[Ekbatana]] (dagens Hamadan), marsjerte Aleksander til [[Babylon]].

Fra Babylon gikk Aleksander til [[Susa]], en av [[Akamenide-dynastiet|akamenidenes]] hovedsteder og kapret skattekamrene. Han sendte hoveddelen av sin hær til [[Persepolis]], den persiske hovedstaden, via den kongelige veien, mens han stormet og kapret de persiske porter (i dagens [[Zagros]]-fjellene) for så å sprinte til Persepolis før skattekamrene kunne bli plyndret. Han lot forbundets styrker plyndre Persepolis, og han satte fyr på det kongelige palasset til [[Xerxes I]], angivelig som hevn for nedbrenningen av [[Akropolis, Athen|Akropolis]] i [[Athen]] i løpet av [[perserkrigene|andre perserkrig]]. Han satte så etter Dareios som ble kidnappet og drept av tilhengere av [[Bessus]], hans [[baktria]]nske [[satrap]]. Bessus utropte seg som Dareios' etterfølger, tok navnet Artaxerxes V og trakk seg tilbake inn i [[Sentral-Asia]] for å føre geriljakrig mot Aleksander. Med Dareios' død, erklærte Aleksander krig for hevn og ga sine greske soldater og andre allierte fri fra tjeneste i forbundets felttog (selv om han lot de som ønsket det verve seg på nytt som leiesoldater i hans imperiske armé). Hans tre år lange kampanje mot Bessus og etterfølgeren Spitamenes tok ham gjennom [[Media (land)|Media]], [[Partia]], Aria, Drangiana, Arakosia, Baktria og [[Skytia]]. I prosessen erobret og grunnla han på nytt [[Herat]] og [[Samarkand]] og en rekke nye byer, alle kalt Aleksandria. En av byene lå nær dagens [[Kandahar]] i [[Afghanistan]], en annen på grensen til dagens kinesiske Turkestan, Aleksandria Eskat («Den lengst borte»).
[[Fil:Le Brun, Alexander and Porus.jpg|thumb|300px|''Aleksander og Porus'' av [[Charles Le Brun]], 1673]]
Aleksander vendte sin oppmerksomhet i [[326 f.Kr.]] mot [[India]]. Kong [[Omphis]], hersker av [[Taxila]], overgav byen til ham. Mange mennesker hadde flyktet til en høytliggende festning/stein kalt Aornos. Aleksander stormet Aornos (se [[beleiringen av Aornos]]). Han kjempet et episk slag mot den indiske monarken Purushotthama ([[Porus]]) i [[slaget om Hydaspeselven]] (326). Etter seieren inngikk han en allianse med Porus og gjorde ham til satrap i sitt eget kongedømme. Aleksander fortsatte å erobre alle hovedbielvene i [[Indus]].

Øst for kongedømmet til Porus, nær [[Ganges]], lå det mektige kongedømmet [[Nanda]]. Utmattede og livredde for å møte enda en gigantisk indisk hær ved Ganges, gjorde hæren mytteri ved [[Beas-elven|Hyfasis]] (dagens Beas) og nektet å marsjere lenger øst. Etter et møte med sin offiser, [[Coenus]], ble Aleksander overbevist om at det var bedre å snu. Aleksander ble tvunget til å snu sørover og erobret seg vei ned Indus til havet. Han sendte store deler av sin hær til [[Karmania]] (dagens sørlige Iran) med general [[Krateros]] og satte sammen en flåte for å utforske kysten langs [[Persiagulfen]] under admiral [[Nearkhos]], mens han ledet resten av sine styrker tilbake til Persia via den sørlige ruten gjennom [[Gedrosia]] (dagens Makran). Det ser ut til at Aleksander kun plyndret og vandaliserte de små, like krigerske kongedømmene i det som i dag er [[Pakistan]].

Da Aleksander døde i Babylon i 323, hadde han lagt grunnlaget for en sammensmeltning av kulturer som ble kjent som [[hellenisme]]n.