Redigerer Klassisk mekanikk (avsnitt)

== Anvendelser ==
Den klassiske mekanikken blir nå sett på som et spesialtilfelle av de nyere og mer generelle teoriene. Newtons arbeider brukes fortsatt i stor utstrekning, men med to viktige forbehold.
Klassisk mekanikk kan ikke brukes til å beskrive forhold som:
# har noe med [[atom]]er eller [[kjernepartikkel|kjernepartikler]] å gjøre, eller som er så små at atomenes indre egenskaper får betydning.
# beveger seg i nærheten av [[lysets hastighet]]. En tommelfingerregel er at klassisk mekanikk gir gode resultater for hastigheter under 10% av lyshastigheten.  Da er den relativistiske korreksjonen mindre enn 0,5%.

På mer avansert nivå har man utviklet metoder for å se på et hvert [[materiale]] som en uendelig mengde med uendelig små gjenstander (partikler) som påvirker hverandre etter Newtons lover. Man samler sammen disse partiklene i et sett med [[integral]]er, og behandler det som et kontinuerlig [[Medium (fysikk)|medium]].  Dette kalles [[kontinuumsmekanikk]].   Metodene bryter selvfølgelig med ideen om et gitt antall atomer, men ble utviklet lenge før [[atomfysikk]]en og gjelder fortsatt under de samme betingelsene som den klassiske mekanikken.

Gjennom kontinuumsmekanikken, gjerne kombinert med [[termodynamikk]] og forskjellige andre teorier, brukes klassisk mekanikk fortsatt i forskning og beregninger innen:
* [[kraft|Krefter]] og [[spenning (mekanikk)|spenninger]] i [[Faststoff|faste stoffer]], [[konstruksjon]]er og materialer.
** Styrkeberegninger innen [[Bygg- og anleggsvirksomhet|bygg]], anlegg og industri. Biler, hus, båter osv.
** [[Elastisitet]]
** Brudd
* Strømninger i [[væske]]r og [[gass]]er.
** [[Turbulens]] (strømvirvler og andre tilsynelatende kaotiske strømninger)
** [[Meteorologi]] (værsystemer)
** [[Oseanografi]] (strømninger i sjø og hav)
** [[Geofysikk]] ([[vulkansk masse|vulkanske masser]], strømninger i [[jordens indre]])
** [[Klimaberegning]]er
** Påvirkning på biler, hus, båter og andre konstruksjoner
* Stoffer som befinner seg mellom [[Faststoff|fast masse]], [[væske]]- og [[gass]]form, og gjerne [[grenseverdi]]ene mellom disse.