Redigerer Klassekampen (1909–1940) (avsnitt)

===Ny satsing i 1930-årene===
De første årene i 1930-årene var ''Klassekampen'' en sterkt svekket avis. Opplaget var lavt. Avisen klarte ikke engang å opprettholde månedlige utgivelser. I 1933 kom den kun med seks nummer, året etter med fem. I 1935 vedtok imidlertid NKU-ledelsen en ny satsing på ''Klassekampen''. Målet var i første omgang å gjøre den til månedsavis, og få opplaget opp. «4000 er et mål som ikke er uopnåelig» het det da man lanserte den første kampanjen for avisen. Gjennom året presenterte man oversikt over innsatsen til de forskjellige NKU-lagene. Der passet man også på å liste opp lag som ''ikke'' solgte avisen... Kampanjen resulterte i en opplagsøkning på 133 prosent - og en tredobling av innsendte kommisjonærpenger.<ref>''Klassekampen'' 1935 nr 7.</ref>

Ved inngangen til 1936 vedtok NKUs landsstyre at avisen skulle ut hver 14. dag.<ref>''Klassekampen'' 1936 nr 1.</ref>  NKUs formann [[Arne Gauslå]] var selv redaktør, og fikk i avisarbeidet støtte av redaksjonssekretær [[Johan Slåttelid]]. Fra mars dette året kom ''Klassekampen'' annenhver torsdag med åtte siders utgaver i avisformat. Som fjortendaglig avis satset den på å bli en mer levende, ungdomsrettet publikasjon. Den ble etter hvert mindre preget av tungt «partistoff», med lettere stoff som idrettsreportasjer, kurs i slalom, kulturstoff og kryssord. Politisk ble stoff om kampen mot den voksende fascimen dominerende. Støtten til de [[De internasjonale brigadene|Spania-frivillige]] i kampen mot [[Francisco Franco|Franco-regimet]] sto sentralt. Avisen brakte rapporter fra de stridende selv, som da en relativt ukjent mann ved navn [[Asbjørn Sunde]] i november 1937 opptrådte som korrespondent og skrev fra Spania.<ref>''Klassekampen'' 24. november 1937.</ref>

Økonomisk og arbeidsmessig slet imidlertid NKU tungt for å få ut avisen så hyppig. I 1936 kom det 22 nummer, året etter 20. Antallet utgaver var lavere, da man ofte utga dobbeltnummer. Kampanjer for avisen ble midt i 1930-årene et fast innslag i NKU. I 1936 gjennomførte man kampanje for avissalg og verving av abonnenter fra april til september, før man forlenget kampanjen med enda en måned. I 1937 var kampanjemålet 500 nye abonnenter og en økning med tusen eksemplarer i løssalg.<ref>''Klassekampen'' 1937 nr. 12.</ref> Resultatet ble denne gangen 311 abonnenter og 1050 i økt salg. I tillegg fikk avisen 24 nye kommisjonærer.<ref>''Klassekampen'' 1937 nr. 18.</ref>

De siste førkrigsårene ble dramatiske for avisen. Norsk høyreside beskyldte NKU for å drive ulovlig «Spaniahverving», det vil si verve frivillige til krigen i Spania. I januar 1938 gjennomført politiet razzia i ''Klassekampen''s redaksjon, beslagla papirer og arresterte redaksjonssekretær Slåttelid.<ref>''Klassekampen'' 1938 nr. 2.</ref>
 
I 1939 brøt det fjortendaglige avisprosjektet sammen. ''Klassekampen''s 1. mai-nummer kom med det betimelige forsideoppslaget: «''Verg landet mot fascimen!''». Men det kom også med en notis som meldte at avisen var «adskillig forsinket» grunnet «økonomiske vanskeligheter». Etter bare åtte nummer stanset utgivelsene helt i august.

Først sent i februar 1940 kom neste utgave. Den hadde tittelen «Klassekampen kommer ut igjen!», og forklarte hvorfor den hadde uteblitt de siste 4 - 5 månedene: Man hadde «måttet trygge ''[[Arbeideren]]s'' daglige utgivelse». Liksom ungdomsavisen slet også NKPs sentrale avis ''Arbeideren'' med annonseboikott, lesersvikt og politisk motbør. ''Klassekampen'' hadde i tillegg problemer med trykkeriene i Oslo. NKU måtte nå helt til Odda for å få trykt avisen.<ref>''Klassekampen'' 1940 nr. 1.</ref>