Redigerer Kirke (avsnitt)

==== soknekirker ====
[[Fil:Rønvik kirke.jpg|thumb|[[Rønvik kirke]] i [[Bodø]] er soknekirke for [[Rønvik menighet]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
En '''soknekirke''' er primærkirken i et [[kirkesokn]], altså den kirken [[menighet]]en i et distrikt i alminnelighet sokner til. Hvert sokn har således alltid en soknekirke, men [[sokneprest]]en kan fungere i flere sokn samtidig. Hovedsoknets kirke kalles da hovedkirke, mens de øvrige soknekirker er annekskirker. Et kirkesokn kunne tidligere ha mer enn én kirke, men bare én soknekirke. De(n) andre hadde da status som [[kapell]]. Etter Kirkeloven av 1997 er imidlertid begrepet [[kapell]] gått ut av bruk for kirkebygg som det hører en geografisk definert lokalmenighet til.{{tr}} Alle kapeller som det hører en lokalmenighet til, er dermed oppgradert til kirker. [[Kapell]] betegner etter dette kun et mindre kirkebygg med spesialiserte funksjoner og uten en tilhørende [[menighet]], som [[bårekapell]], [[gravkapell]], meditasjonskapell etc.

I Norge har man [[soknebånd]]- det vil si at alle medlemmer av Den norske kirke tilhører den geografiske menighet hvor de bor og kun har sin kirkelige stemmerett knyttet til denne. I enkelte land, som i [[Danmark]], har man adgang til å etablere [[valgmenighet]]er hvor man kan melde seg inn uavhengig av geografisk tilhørighet.

De fleste domkirker er også soknekirker i tillegg til å være biskopskirker.

Når soknekirkeordningen ble innført i Norge, er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må kunne betraktes som soknekirker for et definert geografisk område. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må soknegrensene ha vært noenlunde fastlagte og soknekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen ''parish church'', som ble utviklet i tiden mellom anglosakserne og invasjonen av [[viking]]ene.{{tr}} Herredskirke ([[Norrønt språk|norrøne]] ''heraðskirkja'') i norsk middelalder var trolig soknekirker for herreder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Tingsted og territorium i Viken| isbn = 9788230832417 | forlag = Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020022807073 | side = }}</ref>

soknekirken ble oftest bygget etter mønster av langkirken.<ref name="Lidén 1981"/> De første kirkene ble som regel bygget med kor og skip i samme bredde. Etter hvert ble koret løsrevet fra hovedskipet, det ble større og lengre og mer avgrenset fra resten av bygningskroppen. Korvinduene ble gjort større og det ble flere av dem slik at alterpartiene ble bedre belyst enn tidligere. Koravslutningen kunne være tvert avsluttet, ofte med en vindusrekke, [[apsidal]] eller [[oktogonal]]. [[Apsidal]] eller [[apsis]] betegner en halvsirkelformet avslutning på kortilbygget, som man ser i [[Gamle Aker kirke]], mens [[oktogonal]] betegner en åttekantet eller halvt åttekantet avslutning.

Mange eldre kirker, både [[middelalder]]kirker og kirker fra senere århundrer, ble bygget om og forstørret på 1800-tallet, etter at kirkeloven av [[1851]] bestemte at soknets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. Ombyggingen kunne bestå i at en opprinnelig langkirke fikk tilføyet korsarmer eller ved at langskipet ble forlenget. En rekke middelalderkirker ble imidlertid bygget om og forstørret på [[1700-tallet]], og disse fremstår i dag mer som [[barokk]]- eller renessansekirker med rikt dekorerte interiører. Eksempler på dette er [[Holt kirke]] og [[Dypvåg kirke]] i [[Tvedestrand]] samt mange andre kirker på [[Sørlandet]]. En rekke [[nygotikk|nygotiske]] trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper.