Redigerer Karl den store (avsnitt)

==== Opprettelsen av et nytt Aquitaine ====
Aquitaine under Romerriket hadde vært i sørlige Gallia, romanisert og snakket et [[romanske språk]]. Tilsvarende hadde [[Hispania]] blitt befolket av folk som snakket ulike språk, inkludert keltisk, men området var nå befolket av hovedsakelig av folk som romanske språk. Mellom Aquitaine og Hispania var [[Baskere|Euskaldunak]], latinisert til ''vascones'', det vil si [[baskere]].<ref>Collins (1987), s. 32.</ref> De bodde i Vasconia, [[Baskerland]], som strakte seg, i henhold spredningen av baskiske stedsnavn, mest tett i vestlige [[Pyreneene]], men også så langt sør som øvre delen av elven [[Ebro]] i dagens Spania og så langt nord som til elven [[Garonne]] i dagens Frankrike.<ref>Collins (1987), s. 105.</ref> Det franske navnet [[Gascogne]] er avledet fra Vasconia. Romerne greide aldri undertrykke hele Vasconia. I de delene hvor de greide det, hvor de bygget regionens første byer, var kilder for legioner i den romerske hæren verdsatt for deres dyktighet som krigere. Grensen med Aquitaine var [[Toulouse]].

En gang rundt 660 ble hertugdømmet Vasconia/Gascogne forent med [[Hertug av Aquitaine|hertugdømmet Aquitaine]] for å danne et felles rike under [[Felix av Aquitaine]], styrt fra Toulouse. Det var et felles herredømme med en baskisk hertug, [[Lupus I av Aquitaine|Lupus]]. Navnet Lupus er en latinsk oversettelse av baskiske Otsoa, i betydningen «ulv».<ref>Douglass & Bilbao (2005), s. 36–37.</ref> Ved Felixs død i 670 ble den felles besittelsen helt og holdent overtatt av Lupus. Da baskerne ikke hadde noen lov eller tradisjon for felles arv, praktiserte [[primogenitur]] (retten til førstefødte) grunnla Lutus i praksis et arvelig dynasti av baskiske herskere i et ekspandert Aquitaine.<ref>Collins (1987), s. 100.</ref>