Redigerer Karl Rudolf Werner Braune (avsnitt)

=== Oppgjøret: Einsatzprosess i Nürnberg ===
[[Fil:Otto-Ohlendorf-Heinz-Jost.jpg|thumb|[[Otto Ohlendorf]], leder for Einsatzgruppe D og Werner Braunes overordnede, vitnet i Nürnberg og hevdet at han bare hadde fulgt Førerens ordre. Han ble dømt til døden og henrettet.]]
[[Fil:Landsberg.Jail.jpg|thumb|Fengselet i Landsberg am Lech.]]
[[Fil:Karl Morgenschweis prays for Franz Strasser.jpg|thumb|Werner Braune og mange andre nazistiske [[krigsforbrytelse|krigsforbrytere]] ble henrettet i [[Landsberg am Lech]].]]
Da britene forhørte Braune om hans gjerninger på Østfronten i Oslo etter krigen, kunne han ikke huske hvor mange kommandogruppen hans hadde henrettet, men han beskrev klart at han hadde ordre om å drepe jøder, og at han hadde fulgt denne ordren til punkt og prikke. Britene vurderte ham som en meget [[intelligens|intelligent]] mann, men uten respekt for menneskelig liv. Nå fremsto han som en desillusjonert [[nazisme|nazist]] som ikke angret på hva han hadde gjort og som mente at alt han hadde foretatt seg var korrekt og berettiget.<ref name="GE218" />

Under avhør ved [[Einsatzgruppenprosessen]] i [[Nürnberg]] i 1947-1948 bekreftet Braune at henrettelsene av jøder var en ordre fra toppen ([[Adolf Hitler|Führer]]-ordre) og at han hadde ledet massehenrettelsene gjennomført av hans kommando-gruppe. Forsvaret hans gikk ut på at han bare hadde fulgt ordre.

I dommen fra Nürnberg-rettssaken mot Einsatzgruppene<ref>Musmanno, Michael A., ''U.S.N.R, Military Tribunal II, Case 9: Opinion and Judgment of the Tribunal. Nuremberg: Palace of Justice.'' 8. april 1948. s. 176 – 178</ref> lyder det:

{{Sitat|
Braune var kommandoleder med ansvar for denne operasjonen. Han har med et utvetydig språk påtatt seg ansvaret for massakren i Simferopol:

:«Det fant sted under min ledelse. Jeg var på retterstedet med Herr Ohlendorf og vi overbeviste oss om at henrettelsene fant sted i henhold til direktivene fastsatt av Ohlendorf i forkant av oppdraget. Jeg var der personlig flere ganger, og veiledet (...) Videre, min underordnede Sturmbannfuehrer Schulz var alltid til stede, tropplederen for politikompagniet, og, tror jeg, en annen kaptein.»

Führer-ordren tilbød ingen årsaker eller forklaringer. Som et [[giljotin]]-blad som faller stoppet det aldri opp for å avklare grunner eller forutsetninger. Likevel, spørsmålet forelå for Braune, hvorfor hæren, som tilsynelatende plutselig hadde beordret henrettelsen, var så ivrig på at slaktingen skulle fullføres før jul. Braune opplyste nemnda og forferdet samtidig menneskeheten for all kommende tid:

:«Führer-ordren var der, og så sa hæren «Vi vil ha det ferdig før jul». Jeg var ikke istand til på den tiden å finne alle grunner. Kanskje grunnene var strategiske grunner, militære, som fikk hæren til å utstede ordren. Kanskje var det territorielle spørsmål. Kanskje var det spørsmål av mat. Hæren var på den tiden redd for at hundretusener av mennesker skulle sulte i hjel i løpet av den vinteren på grunn av matsituasjonen...»

Det var også henrettelser etter jul. Einsatzordren, datert 12. januar 1942, forteller om en skjebnebestemt operasjon:

:«...å pågripe upålitelige elementer (partisaner, sabotører, muligens fiendtlige tropper, fallskjermhoppere i sivile klær, jøder, ledende kommunister etc.).»

Braune innrømmet at han tok aktivt del i denne operasjonen. Han ble spurt om hva som skjedde med jødene som ble fanget i garnet som han hadde kastet ut, og Braune svarte:

:«Om det var noen jøder, herr Aktor, ble de skutt, akkurat som de andre jødene.»

Spørsmålet ble da lagt om jødene ble gitt en [[rettssak]], og tiltalte svarte:

:«Herr Aktor, jeg tror at det har blitt gjort tilstrekkelig klart her at under ordren som var utstedt var det ingen muligheter til å holde rettssak for noen jøder.»

Dokument NOKW-584, som beskriver henrettelsene nevnt i det dokumentet, understreker følgende vesentlig element:

:«SS-Sturmbannfuehrer Dr. Braune ga ordre på retterstedet for gjennomføring av skytingen.»

Selv om Braune avviser at han faktisk ga ordre til å skyte innrømmer han at han marsjerte med de dømte mennene til henrettelsestedet.
|Utdrag fra rettsdokumenter i saken mot Werner Braune.
|
}}