Redigerer Karl Popper (avsnitt)

== Filosofi ==
{{utdypende|Karl Poppers filosofi}}
Det har blitt påpekt at Popper hadde et uvanlig bredt anlagt filosofisk arbeidsområde.<ref>f.eks. Bartley (i&nbsp;Levinson, [[#l82|1982]], s. 249–289, her s. 267); Jarvie ([[#j98|1998]], del&nbsp;1)</ref> Mest kjent er han for sine bidrag til [[vitenskapsteori|vitenskaps-]] og [[erkjennelsesteori]], [[sosialfilosofi|sosial-]] og [[politisk filosofi]]. Men han jobbet også med blant annet [[logikk]], [[metafysikk]], [[språkfilosofi|språk-]], [[bevissthetsfilosofi|bevissthets-]] og [[moralfilosofi]], [[filosofihistorie]], [[vitenskapshistorie]] og [[vitenskapssosiologi|-sosiologi]].

=== Vitenskapsteori ===
{{utdypende|Poppers vitenskapsteori}}
Poppers epokegjørende [[vitenskapsteori|vitenskapsteoretiske]] innsikt var at et utsagn kan karakteriseres som [[vitenskap]]elig hvis og bare hvis det kan ''[[falsifisere]]s'' («motbevises») gjennom [[empiri]]ske [[iakttagelse]]r.<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], avsn. 6)</ref> Popper omtalte derfor [[falsifiserbarhet]] som vitenskapens «avgrensningskriterium», altså som egenskapen som skiller vitenskap fra metafysikk. En [[hypotese]] eller [[teori]] må mao. kunne vise seg å være feil, for at den kan kalles for vitenskapelig (se [[falsifikasjonisme]]). Dette synet står i diametral motsetning både til [[positivisme|positivistiske]] vitenskapsteorier og til en utbredt forestilling blant legfolk om at vitenskap består av utsagn som er «[[bevis (vitenskap)|bevist]]», bekreftet eller sannsynliggjort.

For å illustrere forholdene med et klassisk eksempel, kan ikke påstanden «alle svaner er hvite» [[verifikasjon (vitenskap)|verifiseres]] (bekreftes) gjennom observasjon.<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], avsn. 1)</ref> Selv tusen observasjoner av hvite [[svaner]] viser bare at tusen svaner er hvite, men ikke at ''alle'' svaner er hvite. Derimot kan påstanden ''falsifiseres'' gjennom én eneste (troverdig) observasjon av for eksempel en fiolett eller svart svane.

Popper illustrerte forskjellen gjerne ved å sammenligne [[psykoterapi]]en med [[Albert Einstein|Einsteins]] [[relativitetsteori]].<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 8)</ref> Psykoterapeutene prøvde å forklare all menneskelig adferd gjennom sine teorier. Men det innebar at ingen tenkelig adferd (for eksempel verken det å ta liv eller det å redde liv) var uforenlig med disse teoriene. Popper påpekte at en teori som er forenlig med alle tenkelige observasjoner, i praksis er [[tautologi]]sk og ikke kan gi ny innsikt: Den forklarer alt og ingenting. Einsteins formulering av relativitetsteorien var den rake motsetningen: Den gjorde det mulig å forutsi konsekvenser som var testbare. Hvis disse konsekvensene ikke inntraff, det vil si hvis obervasjonene ikke stemte med forutsigelsene, «ville teorien helt enkelt ha vært tilbakevist. Teorien er ''uforenlig med visse mulige observasjonsresultater'' – faktisk med resultater som alle ville ha forventet før Einstein.»<ref>Popper ([[#c&r|''Conjectures and Refutations'']], kap. 1, avsn. I, kursivering som i originalen)</ref> Dermed er Einsteins teori et eksempel på Poppers ideal av en «dristig hypotese» (''bold conjecture''): Den gjør seg selv sårbar for tilbakevisning ved å blottstille sine potensielle svakheter.

Basert på sin oppdagelse, foreslo Popper et nytt syn på hvordan vitenskapelige teorier blir til. Den rådende forestillingen fulgte tidligere dette skjema:
:observasjon → ([[induksjon|induktiv]]) verifikasjon → teori.

I stedet tenkte Popper seg den følgende modell:<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap. 3 og 6)</ref>
:problem → forklaringsforsøk → feil-eliminering → nytt problem

Forklaringsforsøkene er hypotesene som settes frem for å løse det opprinnelige problemet, som kan være et åpent vitenskapelig spørsmål, en praktisk utfordring eller en overraskende iakttagelse. Feilelimineringen innebærer en test av hypotesenes forutsigelser mot virkeligheten, i form av nye observasjoner eller et eksperiment (til dels kan et [[tankeeksperiment]] gjøre samme nytten). Forklaringsforsøkene som ikke består realitetssjekken, lukes ut (falsifiseres). Har et forklaringsforsøk bestått testen, anses det som [[styrkningsgrad|styrket]] og opprettholdes inntil videre. Som regel vil det i denne sammenheng dukke opp nye problemer, enten i form av observasjoner som heller ikke den nye hypotesen kan forklare, eller i form av dyperegående spørsmål som man ikke tenkte på før man kom på den nye hypotesen.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap. 3 og 6)</ref> Metoden kalles [[hypotetisk-deduktiv metode|hypotetisk-deduktiv]], siden den først setter frem hypoteser, som man så avleder (''[[deduksjon|deduserer]]'') prediksjoner fra (som til slutt testes empirisk).

En teori som har bestått mange og strenge tester, har likevel ikke blitt «bekreftet» eller «sannsynliggjort» gjennom disse testene. I&nbsp;Poppers ord er en slik teori ''velprøvd'' eller har blitt ''styrket'' (se [[velprøvdhet]]) – men den blir altså bare godtatt på et foreløpig grunnlag, siden man aldri vet om den også vil bestå fremtidige tester.<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], avsn. 3 og 79–84)</ref> Vitenskapelig fremskritt skjer ifølge Popper ved at falsifiserte teorier erstattes av nye hypoteser som er «nærmere [[sannhet]]en» (se [[sannhetsnærhet]]).<ref>Popper ([[#c&r|''Conjectures and Refutations'']], kap. 10 og addenda 3–7; [[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;2 og app.&nbsp;2)</ref>

Poppers grunnleggende innsikt er som sådan nokså enkel, men har likevel flere viktige implikasjoner. På det ''erkjennelsesteoretiske'' plan tilsier den at sikker kunnskap ikke eksisterer ([[#Erkjennelsesteori|se under]]): Selv om vitenskapelig fremskritt er mulig og reell, skjer den ikke ved å verifisere de antatt sanne teoriene, men ved å falsifisere de antatt usanne teoriene.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']])</ref> På det ''[[metodologi]]ske'' plan innebærer Poppers innsikt en rekke anbefalninger for den vitenskapelige praksis: Istedenfor å lete etter støtte for sine antagelser, bør man lete etter feil i dem. Forskere bør ikke beskytte sine teorier mot kritikk og tilbakevisning – tvert imot bør de formulere sine teorier så eksplisitte som mulig og fremheve deres potensielle svakheter.<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], avsn.&nbsp;20; [[#c&r|''Conjectures and Refutations'']], kap.&nbsp;1)</ref>

=== Metafysikk ===
{{utdypende|Poppers metafysikk}}
Popper brukte begrepet ''[[metafysikk|metafysisk]]'' i vid forstand om ethvert utsagn som ikke er vitenskapelig. På samme måte som positivistene prøvde han å finne et kriterium for å avgrense vitenskap fra [[metafysikk]]. Positivistene forstod et slikt kriterium som ''meningskriterium'' – de anså metafysikk for å være meningsløs og dermed overflødig. Derfor har Popper delvis blitt tatt for å mene det samme, men han var fra starten av tydelig på at hans avgreningskriterium (falsifiserbarhet) ''ikke'' måtte tolkes som noe meningskriterium.<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], avsn. 4)</ref> Tvert imot forsvarte han metafysikken som både meningsfull og viktig.

Popper gjorde det tydelig at vitenskap bare er mulig gjennom «utenomvitenskapelige» (og dermed metafysiske) konvensjoner eller overenskomster.<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], avsn. 4)</ref> Et enkelt eksempel er at vitenskapelig fremskritt forutsetter at utøverne bekjenner seg til sannferdighet. Et slikt krav om [[vitenskapelig redelighet]] kan ikke i sin tur ''avledes vitenskapelig'' eller testes mot empiriske funn – det er en [[verdi (etikk)|moralsk verdi]] som danner ''forutsetningen'' for all vitenskapelig praksis.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 5, tese 14)</ref> Den metafysiske overenskomsten som Popper var mest opptatt av, er [[rasjonalisme]]n, som Popper forstod som villigheten til en rasjonell meningsutveksling og åpenheten for kritiske argumenter. Han kalte denne grunnholdningen ''[[kritisk rasjonalisme]]''<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], kap. 24)</ref> og beskrev den slik:
::«Jeg kan ta feil, og du kan ha rett, men la oss sette oss sammen og diskutere saken kritisk, så vil vi til slutt ikke nødvendigvis ha blitt enige, men vi vil begge ha lært noe.»<ref>Popper (i Artigas [[#a99|1999]], s. 30)</ref>

Popper forsvarte også ([[kritisk realisme|kritisk]]) [[realisme (erkjennelsesteori)|realisme]]: Han var overbevist om en [[virkelighet]] som eksisterer uavhengig av oss, og som vi kan utforske og få [[objektivitet|objektive]] «svar» fra. Dermed er også [[sannhet]] en objektiv størrelse (Popper var her sterkt påvirket av [[Alfrad Tarski]]): En påstand er sann hvis og bare hvis den beskriver virkeligheten slik den er.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;9)</ref> Det er bare slik at man ''aldri kan vite sikkert om en påstand er sann''.

=== Erkjennelsesteori ===
{{utdypende|Poppers erkjennelsesteori}}
Popper så på løsningen av «induksjonsproblemet» som et av sine viktigste bidrag:<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;1)</ref> Han besvarte spørsmålet om [[induksjon (filosofi)|induktive]] slutninger, altså slutninger fra [[observasjon]] til [[teori]], er gyldige, med et rungende «nei».<ref>Popper ([[#ldf|''Logik'']], kap.&nbsp;1)</ref> Men han viste samtidig at Humes pessimistiske konklusjon, at objektiv kunnskap dermed må være umulig, ikke følger. Det er bare slik at kunnskap aldri er ''sikker''. Popper inntar dermed en [[erkjennelsesteori|erkjennelsesteoretisk]] posisjon som er kjent som ''[[fallibilisme]]'': All kunnskap er provisorisk og feilbar; og det er prinsipielt umulig å gi endelige og uomtvistelige [[begrunnelse]]r, [[bevis (vitenskap)|bevis]] eller [[rettferdiggjørelse]]r for en påstand. Dette utelukker likevel ikke kunnskapsøkning: Man kan avdekke feiltagelser og dermed erstatte gamle oppfatninger med nye og ''bedre'' oppfatninger. Ved å forsvare [[fallibilisme]]n som en rasjonalistisk posisjon, viste Popper altså at umuligheten av induksjon ikke trenger å føre til [[nihilisme]], [[relativisme]] eller [[skeptisisme]].

Poppers alternativ til induktiv erkjennelse var [[prøving og feiling]] – når vi konfronteres med et problem eller en overraskende iakttagelse, finner vi på et forklaringsforsøk og tester det deretter mot verdenen. Dette skjer både i hverdagen og i vitenskapen. Popper illustrerte dette synet ved å sammenligne erkjennelse med en lyskaster i mørket: Man må oppsøke og lyse opp uundersøkte områder, for å finne det man leter etter. Erkjennelse er derfor en ''kreativ'' prosess, der man ''aktivt'' fravrister verden svar.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], App. 1)</ref> Fordi alle iakttagelser er iakttagelser ''av noe'', forutsetter erkjennelse et spørsmål eller problem – derfor påpekte Popper at enhver iakttagelse er [[teoriladethet|teoriladet]]. En «teorifri» iakttagelse er en umulighet.

Poppers erkjennelsesteori har blitt betegnet som [[evolusjonær erkjennelsesteori|evolusjonær]].<ref>Campbell (i Schilpp [[#s74|1974]]); Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']]).</ref> For det første er prøving og feiling en prosess som er analog til [[darwinisme|darwinistisk]] [[evolusjon]] ved [[mutasjon]]er og [[naturlig seleksjon]].<ref>Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], kap.&nbsp;1; [[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;3 og 7; [[#oun|''Open Universe'']], Add.&nbsp;1)</ref> For det andre kan selv våre [[sanseorgan]]er betraktes som teoriladede: Popper beskriver sanseorganer som evolverte forventninger om å bli født inn i en bestemt verden (f.eks. en verden som inneholder [[lyd]]er, [[farge]]r og [[lukt]]er).<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;2, 3, og 8; [[#wpr|''World of Propensities'']], kap.&nbsp;2; ''[[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;5/4 i den ty./en. utg.)</ref>

Popper påpekte imidlertid en vesensforskjell mellom evolvert «kunnskap» og menneskelig kunnskap: Vi kan (og bør!) «la teoriene våre dø i vårt sted», som han formulerte det.<ref>f.eks. Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], kap.&nbsp;1; [[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;3 og 6; [[#mfr|''Myth'']], kap.&nbsp;1)</ref> Det han mente med dette, er at vi kan teste og kritisere våre teorier ''før'' vi setter dem ut i livet. Ved å dele våre ideer med andre og gjøre dem åpen for [[kritikk]], kan flere være med på å forbedre teoriene, slik at subjektive tanker blir til ''objektiv kunnskap''. Det er denne prosessen som ifølge Popper forklarer ''kunnskapens vekst''.

=== Logikk ===
Popper er ikke spesielt kjent som [[logikk|logiker]] – selv om hadde kalt sitt hovedverk «forskningens ''logikk''», bygde sin vitenskapsteori på en logisk slutningsanalyse (nærmere bestemt på [[modus tollens]]), innehadde et professorat i logikk og skrev en rekke mindre artikler om logiske problemer. Hans antagelig viktigste (om enn stort sett oversette) bidrag til logikken er hans bevis at [[setningslogikk]]en, i en alternativ [[semantikk|semantisk]] formulering, kan avledes fra [[sannsynlighetsteori]]en; eller at sannsynlighetsteorien er en generalisering av setningslogikken.<ref>Popper ([[#lsd|''Logic'']], app. *ii–*v); se Miller (i&nbsp;Shearmur & Stokes, [[#s16|2016]], s. 247–252)</ref>

=== Språkfilosofi ===
{{utdypende|Poppers språkfilosofi}}
Popper hadde lite til overs for den tradisjonelle [[språkfilosofi]]en (slik den f.eks. ble bedrevet av [[Ludwig Wittgenstein|Wittgenstein]]). Hans motto var i denne sammenheng:
::«''La deg aldri forlede til å ta spørsmål om ord og deres betydninger alvorlig. Det man må ta alvorlig er spørsmål om fakta og påstander om fakta: teorier og hypoteser, problemene de løser, og problemene de skaper.''»<ref>Popper ([[#unq|''Unended Quest'']], kap. 7, kursivering som i originalen)</ref>

På den andre siden var Popper veldig interessert i språkets evolusjon. Han mente at det var utviklingen av den argumentative språkfunksjonen som har gjort oss til mennesker: Argumenter for eller imot en påstand forutsetter bevissthet, driver kunnskapen fremover og muliggjør kulturell evolusjon.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap. 2, 3 og 6; Popper & Eccles ([[#s&b|''Self'']], kap. 17)</ref>

=== Bevissthetsfilosofi ===
{{utdypende|Poppers bevissthetsfilosofi}}
Via sin erkjennelsesteori, der subjektive tanker blir til ''objektiv kunnskap'' når de deles med andre, kom Popper frem til et nokså særegent [[sinnsfilosofi|sinns-]] eller [[bevissthetsfilosofi]]sk løsningsforslag til [[kropp–sinn-problemet]]. I&nbsp;motsetning til [[idealisme]]n («alt er ånd»), [[materialisme]]n («alt er materie») og [[dualisme]]n («alt er ånd eller materie») forfektet han et [[pluralisme|pluralistisk]] syn, nemlig en inndeling av alle universets fenomener og prosesser i [[verden 1–3|''tre'' «verdener»]]. I&nbsp;denne inndelingen er verden&nbsp;1 tenkt å omfatte fysiske materier og krefter, verden&nbsp;2 [[subjektivitet|subjektive]] tanker og følelser, og verden&nbsp;3 [[objektivitet|objektive]] teorier og [[åndsverk|verk]].<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], spesielt kap. 3, 4 og 6; [[#s&b|''Self'']], kap.&nbsp;P2; [[#kbm|''Knowledge'']])</ref> Uten verden&nbsp;3 dør alle «teorier» med sine bærere, enten de er ubevisste antagelser eller bevisste tanker. Men ved at ulike individer (med hver sin verden&nbsp;2) kan publisere og diskutere teorier (verden&nbsp;3) og teste dem empirisk (i&nbsp;verden&nbsp;1), kan kunnskap akkumuleres over tid og den fysiske verden omformes i tråd med teoriene.<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']])</ref>

Popper mente at verden&nbsp;1–3 er ''åpne'' for påvirkninger av hverandre. Denne posisjonen er kjent som ''[[interaksjonisme (filosofi)|interaksjonisme]]'' og innebærer ikke bare at kroppen påvirker sinnet, men også at sinnet påvirker kroppen.<ref>Popper ([[#s&b|''Self'']]; kap.&nbsp;P5; [[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;3 i den ty. resp. kap.&nbsp;2 i den en.&nbsp;utg.)</ref> Eksistensen av [[kunst]]nerisk og vitenskapelig [[kreativitet]] var for Popper et sterkt argument mot [[determinisme]].<ref>Popper ([[#okn|''Objective Knowledge'']], kap.&nbsp;6)</ref> Selv om han foretrakk å diskutere sin sinnsfilosofi som en forklaring på kreativitet, har den også åpenbare implikasjoner for spørsmålet om [[viljesfrihet]].<ref>Popper ([[#oun|''Open Universe'']], addendum&nbsp;1)</ref>

=== Sosialfilosofi ===
{{utdypende|Poppers sosialfilosofi}}
Poppers vitenskapskriterium, [[falsifiserbarhet]], rommer flere av [[samfunnsvitenskap|samfunns-]] og de [[humaniora|humanistiske vitenskapene]]. Det fins gjentagende hendelser i [[samfunn|det sosiale liv]], og dette muliggjør ifølge Popper en genuin vitenskap av det sosiale.<ref>Popper ([[#poh|''Poverty'']], avsn. 28); jf. Jarvie (i&nbsp;Shearmur & Stokes, [[#s16|2016]], s. 284–317)</ref> På den annen side benektet Popper at det fins uomgjengelige sosiale lover på lik linje med [[naturlov]]er, altså absolutte [[historie|historiske]] lovmessigheter som styrer samfunnsutviklingen. Han betegnet troen på en slik lovmessig samfunnsutvikling som ''[[historisisme]]'', og bekjempet denne oppfatningen på det sterkeste. Ved å underordne enkeltmenneskenes skjebne under en påstått historisk lov, åpner historisismen opp for en rettferdiggjøring av totalitære [[ideologi]]er.<ref>Popper ([[#poh|''Poverty'']], kap.&nbsp;7)</ref> Historisismen er dermed ikke bare gal, den er i sin ytterste konsekvens [[totalitarisme|totalitær]]. Popper fremhevet at historien ikke ''har'' en mening, men at den kan og bør ''gis'' en mening.<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], kap.&nbsp;25)</ref>

Ifølge Popper bør samfunnsvitenskapene følge samme metode som naturvitenskapene. Det Popper mente med ''metode'' er imidlertid ikke et krav om å bruke bestemte måleinstrumenter e.l., men helt enkelt kravet om å utsette sine og andres teorier for [[kritikk]], [[test]]er og [[falsifikasjon|falsifiseringsforsøk]] – altså [[kritisk rasjonalisme]]. I&nbsp;[[positivismestriden]] har Popper til dels blitt tolket som om hans mål var å omforme samfunnsvitenskapene etter naturvitenskapenes forbilde, men utgangspunktet hans var det stikk motsatte:<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 5)</ref> Det er ikke samfunnsvitere som må bli fullt ut [[objektivitet|objektive]], [[verdifrihet|verdifrie]] eller sikre; det er naturvitere (men også deres kritikere) som må ta innover seg at naturvitenskap verken er eller kan være fullt ut objektiv, verdifri eller sikker.

Som et gjennomgående tema i Poppers sosialfilosofiske skrifter kan man si at han advarte mot skråsikkerhet og insisterte på «absolutt aldri å ofre menneskelige liv på vår antatte kunnskaps alter.»<ref>Jarvie (i&nbsp;Shearmur & Stokes, [[#s16|2016]], s. 309)</ref> Vår kunnskap er alltid befengt med usikkerhet, og selv den beste plan kan slå feil. Derfor må et politisk mål aldri hellige som middel å risikere menneskeliv. Som Popper skrev mange ganger: «La teorier dø i stedet for mennesker!»<ref>Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], s.&nbsp;52; [[#okn|''Objective Knowledge'']], s.&nbsp;122 og s.&nbsp;244; [[#mfr|''Myth'']], s.&nbsp;7)</ref>

=== Politisk filosofi ===
{{utdypende|Poppers politiske filosofi}}
Poppers mest sentrale bidrag til den politiske filosofien var hans beskrivelse av [[det åpne samfunn]] som et [[humanisme|humanistisk]], [[pluralisme|pluralistisk]] og [[liberalisme|liberalt]] alternativ til [[totalitarisme]]n. Poppers forsvarte ikke [[demokrati]]et som et «folkestyre» (noe det etter hans oppfatning ikke er), men fordi det er den eneste statsformen som tillater avsettelsen av udugelige ledere uten blodsutgytelse.<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], kap.&nbsp;7, avsn.&nbsp;I)</ref> Dermed viser også Poppers politiske filosofi seg som en anvendelse av hans kritiske rasjonalisme: Det er viktigere at de politiske strukturene sikrer muligheten til å korrigere potensielle feil enn at de sikrer oppnåelsen av en eller annen samfunnsvisjon.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 8)</ref> En kritisk offentlig debatt er derfor bærebjelken i et åpent samfunn. Dette krever et pluralistisk meningsmangfold og toleranse overfor avvikende meninger.

Popper kritiserte begrepet «folkestyre» for å være populistisk og villedende. Han advarte mot «flertallets diktatur» og fremhevet viktigheten av minoritetsvern og [[maktdeling]] som minst like viktige demokratiske prinsipper som frie og rettferdige [[valg]].<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap.&nbsp;8; [[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;9 og 11 i den ty.&nbsp;utg.; [[#lqs|''Lesson'']], kap.&nbsp;9 i den en.&nbsp;utg.)</ref> Statens viktigste oppgave er å garantere individenes friheter (blant annet ytrings-, trykke-, tros-, kunst- og [[akademisk frihet]]) og å sikre et verdig liv til alle ([[velferdsstat]]).<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;10 i den ty.&nbsp;utg.; [[#lqs|''Lesson'']], kap.&nbsp;8 i den en.&nbsp;utg.)</ref> Dette innebærer på den ene siden at staten og dens ledere ikke må akkumulere for mye makt;<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 15)</ref> og på den andre siden at staten må begrense [[markedsøkonomi|markedskreftene]].<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap. 12 [9] og 15 [12] i den ty. [en.] utg.)</ref>

=== Moralfilosofi ===
{{utdypende|Poppers moralfilosofi}}
Popper skrev aldri noen avhandlinger om [[moralfilosofi]] eller [[etikk]]. Samtidig har det blitt påpekt at «''hele'' hans virke er dypt rotfestet i etikk».<ref>Kiesewetter (i O’Hear, [[#o95|1995]], s. 275, kursivering som i originalen)</ref> Implisitt har hans verk nemlig tydelige moralske konsekvenser. Mest åpenbart er dette for [[forskningsetikk]]en. Et kjennetegn ved Poppers vitenskapsfilosofi er nettopp at den er ''[[normativitet|normativ]]'',<ref>Artigas ([[#a99|1999]]); Koertge (i Parusniková & Cohen, [[#pc9|2009]], s. 323–338)</ref> dvs. den består av et sett med anbefalinger om hvordan vitenskap ''bør'' bedrives, og som stiller høye moralske krav til vitenskapsfolk.

Utover dette begrunnet Popper en form for [[omvendt utilitarisme]]: Det er viktigere å minimere urett og lidelse enn å maksimere lykke eller velvære.<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], note&nbsp;6 til kap.&nbsp;5 og note&nbsp;2 til kap.&nbsp;9)</ref> Dette overordnede prinsippet, at ethvert enkeltmenneske har en moralsk plikt til å forhindre og redusere lidelse, og å bidra til et tolerant og [[åpent samfunn]], går igjen i mange av Poppers sosialfilosofiske skrifter.<ref>f.eks. Popper ([[#c&r|''Conjectures'']], kap.&nbsp;18; [[#sbw|''Suche'']], kap.&nbsp;14; [[#alp|''Leben'']], spesielt kap.&nbsp;11 i den tyske&nbsp;utg.; [[#mfr|''Myth'']], kap.&nbsp;6)</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*