Redigerer Karbon (geologi) (avsnitt)

== Dyrelivet ==
Terrestriske dyregrupper opplevde en voldsom [[radiasjon (biologi)|radiasjon]], i tillegg ble fisk som liknet hai ''(Elasmobranchii)'', [[kjøttfinnefisker]] ''(Sarcopterygii)'', en rekke ferskvannsfisk, [[panserpadder]], [[lungesnegler]] ''(Pulmonata)'', og [[vingede insekter]] vanlige. I karbontiden oppstod mange nye arter av haier, ikke minst slektene ''Stethacanthus'', ''Cladoselache'', ''Xenacanthus'', og ''Orthacanthus''. Enkelte haiarter ble meget store, og noen levde også i ferskvann.

Særlig amfibiene kunne bli særlig store i karbon (såkalte [[panserpadder]]). Skjell-liknende [[armfotinger]] ''(Brachiopoda)'' var etter hvert svært tallrike, mens [[trilobitter]] nesten forsvant. Midt i perioden, omkring 320 millioner år siden, begynte plutselig havnivået å synke drastisk ved ekvator, og mye rikt, marint liv ble offer for [[masseutryddelse]], deriblant [[sjøliljer]] ''(Crinoidea)'' og [[ammonitter]] ''(Ammonitida)''.

Karbon er den første perioden der insektene var en artsrik gruppe. Invertebrater kunne nå anserlige størrelser. Et eksempel er [[øyenstikkere|øyenstikker]]-lignende insekter ([[Protodonata]]) som kunne få et vingespenn på 70&nbsp;cm og kakerlakk-lignende insekter ([[Palaeodictyoptera]]) med vingespenn opptil 55 centimeter. I løpet av karbon oppsto også de første [[urreptiler|urreptilene]], forfedrene til dagens [[krypdyr]].

I havet blomstret også populasjoner av marine invertebrater ([[virvelløse dyr]]), som eksempelvis [[koralldyr]] ''(Anthozoa)'', [[mosdyr]] ''(Bryozoa)'', [[leddormer]] ''(Annelida)'', [[armfotinger]] ''(Brachiopoda)'', enkle [[blekkspruter]] ''(Cephalopoda)'' av typen [[Nautiloidea|nautoiloider]] ''(Nautiloidea)'', [[muslinger]] ''(Bivalvia)'', [[muslingkreps]] ''(Ostracoda)'', [[svamper]] ''(Porifera)'', og ikke minst den [[amøbe|amøbiske]] [[protist]]-gruppen av [[foraminiferer]] ''(Foraminifera)'' og ørsmå amøbiske [[protozoer]] kalt [[radiolarier]] ''(Radiolaria)''.