Redigerer
Jules Verne
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== De siste årene === Jules Verne flyttet til fiskelandsbyen Le Crotoy på midten av 1860-tallet, og til [[Amiens]] etter [[den fransk-prøyssiske krig]] i [[1871]]. På sine eldre dager fikk han [[Glaukom|stær]], og synet på det ene øyet ble kraftig redusert. Også synet på det andre øyet ble redusert, på grunn av overanstrengelse. Sønnen Michel Verne håndterte utgivelsen av hans siste bokmanus, blant annet ''Fyrtårnet ved verdens ende'' etter Vernes død. I løpet av det siste tiåret har litteraturforskere kommet frem til at Michel på egen hånd la til kapitler og skrev om flere av de manuskriptene som hans far etterlot seg. Michel ga også ut noen av sine egne romaner i farens navn. Med utgangspunkt i Vernes opprinnelige manuskripter har en rekke av de boktitlene som Vernes sønn omarbeidet, blitt utgitt på nytt. Da Jules Verne kom hjem den [[9. mars]] [[1886]] ble han møtt av sin nevø Gaston som kom mot ham med en revolver. Det ble en nærkamp om våpenet ut av det, og det gikk av. Den andre kulen traff Vernes venstre fot. Han kom seg aldri helt fra skuddskaden, mens Gaston tilbrakte resten av livet på et asyl. Hendelsen gjorde Verne deprimert, og i et brev til broren Paul kort tid etter skrev han: «Jeg lever nå kun for mitt arbeid.» Etter at Hetzel døde kort etter, og også hans elskede mor i 1887, begynte Verne å skrive i en mørkere tone enn tidligere. Ett eksempel er en historie om en slottsherre som var betatt av en operasanger som viser seg å være et [[hologram]] og en avspilling. Andre fortellinger hadde døden som tema. I 1888 gikk Jules Verne inn i politikken og ble valgt som byrådsmedlem i Amiens, hvor han kjempet for flere forbedringer og var politisk aktiv i de neste 15 år. I 1905 døde Verne i sitt hjem 44 Boulevard Longueville, (nå Boulevard Jules-Verne), syk og svekket av [[diabetes]]. I 1863 hadde Verne skrevet en roman med tittelen ''Paris i det 20. århundre'' som handlet om en ung mann som levde i verden av skyskrapere i glass, høyhastighetstog, biler drevet av gass, [[kalkulator]]er og et verdensomspennende kommunikasjonsnettverk, men uten lykke, og den slutter også tragisk. Hetzel mente at romanens pessimisme ville være ødeleggende for den daværende voksende karriere Verne opplevde, og foreslo at han burde vente i tyve år før han utga den. Verne lagret manuskriptet i en safe hvor det senere ble oppdaget av hans sønnesønns sønn i 1989. Boken ble publisert for første gang i 1994.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon