Redigerer Julenatt (avsnitt)

===Julereia===
[[File:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|400px|right|Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et kaotisk, feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun julenatta. Opptoget er en variant av [[oskoreia]], et nattlig følger av [[gjenganger]]e, og henspiller på tradisjonen med å gå julebukk som en lystig feiring fra gård til gård. På bildet sees også en nisse som rir på en geitebukk, [[fanden]] med fele på ryggen av et [[rein|reinsdyr]], en [[snømann]] og et [[julenek]].]]
'''''Julereia''''' (eller '''juleskreia''') var en brokete samling bestående av huldre, underjordiske, drapsmenn, drukkenbolter og annet pakk. Fra Telemark sies det at Volsungesagnets [[Gudrun Gjukesdotter]] og [[Sigurd Fåvnesbane]] (fra [[Edda]] diktene) leder an i spissen for julereia. 
De fremkalte vold og skadeverk overalt de kom. Spiste opp julematen og drakk opp ølet, varslet drap og slagsmål, samt bortførte både folk og fe!<ref>[[#Hodne1996|Ørnulf Hodne, 1996, side 82]]</ref>

Derfor var det best å holde seg innendørs etter mørkets frembrudd på julaften, og ikke gå ut igjen før sola hadde stått opp på juledagen. For var en ute julenatta og møtte julereia, da kunne en risikere at de tok med seg ens «hug» (sjel), mens kroppen ble liggende igjen. Og skulle sjelen vende tilbake, så ville en være sykelig resten av sitt liv.<ref>[[#Sivertsen|Sivertsen, 1998, side 234-235]]</ref>