Redigerer Julebukk (avsnitt)

=== Liknende opptog og juleskikkelser ===
[[File:Stjärngossar.jpg|thumb|Figurer og skikkelser som er knyttet til tradisjonell julefeiring i Sverige, blant annet ''[[Sankta Lucia|stjärngossar]]'' og ''julbock''.{{Foto|ca. 1917}}]]
[[File:Kekripukki.jpg|thumb|''Lammaspukk'' eller ''lammbocken'' er en slektning av julebukken som forekom i forbindelse med [[kekri]], en tradisjonell finsk fest som markerer slutten på bondes arbeidsår. Bilde trolig fra tidlig på 1900-tallet.]]

I början var inte tidpunkten bestämd, utan varje by firade när arbetet med skörd och tröskning var klart och boskapen tagits in från betet. Det var först under 1800-talets första hälft som man började fira festen den 1 november. Eftersom den sammanföll med Allhelgonadagen fick den delvis karaktären av en fest för de avlidna.


Her er parallellen til de mange tradisjonene i [[Alpene|alperegionene]], hvor samme førkristne skikkelse har overlevd i en utkledd manns- eller kvinneskikkelse med geitehorn og dyreskinn: ''[[Krampus]]'' (''Grampus''), ''Klaubauf'', ''Bartl''/''Bartel'', ''Niglobartl'', ''Wubartl'', ''Pelzebock''/''Pelznickel'', ''Gumphinckel'', ''Parkelj'', ''Čert'', ''Badalisc'' og så videre. {{Referanse}}

På [[Island]], [[Færøyene]] og [[Shetland]] er julebukktradisjonen knyttet til [[Grýla]], en trollkjerring i folketroen. Man går julebukk utkledt som vetter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gunnell, Terry|år=1995|tittel=The Origins of Drama in Scandinavia|forlag=D.S. Brewer|utgivelsessted=Cambridge|side=162–167|språk=engelsk|isbn=978-0-85991-458-1}}</ref>

<!--Dette avsnittet handler ikke om Julebukk-tradisjonen, men om andre juletradisjoner-->
Gjentagende er skikkelsens utseende med horn og dyreskinn. Interessant er også de forskjellige skikkelsene som følger «bukken»: I store områder er det selveste [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas]] som har ''Krampus'' med seg for å ta for seg de «slemme» barna.{{Referanse}} I det [[Protestantisme|protestantiske]] nord fikk den hornkledde følge av Kristusbarnet (''[[Christkindl]]''), et lite barn i hvite klær og tente lys. Da denne skikkelsen ofte ble utført av en ung kvinne, ble barnet tradert til lyspiken [[Santa Lucia]] i Norden.{{Referanse}} Mens det i Nord-Tyskland er bukken som er i fokus, og ''Christkindl'' som følger, er det «lysbarnet» eller [[helgen]]en som opptrer alene i [[Skandinavia]]. I [[Nederland]] er det ''[[Sinterklaas]]'' (St. Nicolaus/Santa Claus) som er hovedfiguren, men alltid fulgt av [[Zwarte Piet]] («Svarteper»), i begynnelsen med horn og med oppgave å skremme slemme barn og ta dem med seg, i de siste 150 årene har han tatt form som en afrikaner - gjerne som barn - i eksotiske tjenerklær, og mindre truende.{{Referanse}}