Redigerer Jorden (avsnitt)

== Jorden i solsystemet ==
[[Fil:Solarsys-no.svg|thumb|Jorden er den tredje planeten, ut fra nærhet til Solen, og kommer etter [[Venus]], før [[Mars (planet)|Mars]] i denne rekkefølgen]]
Jorden er den tredje planeten i [[solsystemet]] og den eneste planeten hvor [[vann]] opptrer i alle former, noe som kan si at den er i den «tempererte» sonen av solsystemet.

=== Bane rundt Solen ===
Jorden går i en [[ellipse|elliptisk]] bane rundt solen. Ett omløp rundt solen tar 365,2564 døgn — det såkalte ''sideriske år''. Middelavstanden til solen er 150 millioner&nbsp;km. Avstanden varierer mellom 147 millioner&nbsp;km, som inntreffer omkring [[3. januar]], og 152 millioner&nbsp;km omkring [[3. juli]].

Over et tidsrom på ca. {{formatnum:100000}}&nbsp;år endrer banen form fra en tilnærmet sirkel til en ellipse. Denne variasjonen i banens [[eksentrisitet]] har betydning for innstrålt energimengde på ulike breddegrader, og er en medvirkende årsak til naturlige klimaendringer.

=== Aksens helning ===
Sommeren 2009 dannet jordaksen en vinkel på [[aksehelning|{{Nowrap|66'''°'''33'''′'''42''','''5'''″'''}}]] med baneplanet. For tiden øker denne vinkelen med ca. {{Nowrap|0,46 [[buesekund]] pr. år}}.
Denne [[aksehelning]]en er årsaken til at solvinkelen og dermed innstrålt energi varierer med årstidene. På høyere breddegrader enn [[nordlige polarsirkel|nordlige]] og [[sydlige polarsirkel]] {{Nowrap|(66'''°'''33'''′'''42''','''5'''″'''}} (sommeren 2009)) vil Solen ikke komme over horisonten eller være over horisonten i løpet av døgnet i en viss del av året. Mellom [[vendekretsene]] {{Nowrap|(23'''°'''26'''′'''17''','''5'''″'''}} N og S (sommeren 2009)) vil Solen stå i [[senit]] midt på dagen to dager i året.

Jordaksens helning varierer mellom 67,9° og 65,5° over en periode på 41&nbsp;000 år. I tillegg vil jordaksen over en periode på 23&nbsp;000 år tegne en dobbelt [[kjegle]]flate – jordaksen «[[slingring (rotasjon)|slingrer]]». Denne bevegelsen — ''presesjonen'' — gjør at Nordpolen over tid peker mot forskjellige punkter på himmelen. I dag peker aksen mot [[Polarstjernen]], mens den om 12&nbsp;000 år vil peke mot [[Vega (stjerne)|Vega]].

Den samlete virkningen av de sykliske endringene i banens eksentrisitet, jordaksens helning og jordaksens slingring gir store nok endringer i innstrålt energi på ulike breddegrader til langt på veg å forklare tidligere klimasvingninger, istider og varmeperioder. Denne teorien ble første gang fremsatt av den jugoslaviske matematikeren [[Milutin Milanković]].

=== Månen ===
{{Utdypende artikkel|Månen}}
[[Fil:FullMoon2010.jpg|thumb|Månen]]
Som den eneste av de terrestriske planetene har jorden en stor [[naturlig satellitt]] — månen. [[Mars (planet)|Mars]] har også naturlige satellitter, men disse er små og muligens bare asteroider som er fanget i dens gravitasjonsfelt. For mer enn 4,5 milliarder år siden traff en stor protoplanet jorden, og meteorskyen av knust materiale som oppstod begynte å kretse rundt jorden, samlet seg og dannet månen. I starten roterte månen svært nær jorden, men avstanden har gradvis økt. Siden månen er såpass stor og nær oss, har dens tyngdekraft stor påvirkning på jorden. Det er hovedsakelig månens tyngdekraft som er årsaken til [[tidevann]].

Månen bruker 27 dager på sitt omløp rundt jorden. Månen er betydelig større en hva en forventer for en naturlig sattelitt, noe som kan skyldes at den ble danne av en kollisjon mellom jorden og et legeme like stort som mars. Månen gir bedre forutsetninger for liv på jorden. Den reduserer jordaksens tendens til å vingle, noe som gjør jordens klima mer stabilt. Månen forårsaker også flo og fjære.<ref>{{Kilde www | forfatter= Davis, Josh | url= https://www.nhm.ac.uk/discover/factfile-the-moon.html| tittel= The Moon | besøksdato= 12. november 2023  | utgiver= Natural History Museum, London | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://science.nasa.gov/moon/ | tittel= The Moon | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver= NASA | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref>