Redigerer Johannes Brahms (avsnitt)

=== Mellom  Detmold og Hamburg ===
[[Fil:Strauss und Brahms.jpg|thumb|Med [[Johann Strauss d.y.]]]]
I 1857 flyttet Brahms til [[Detmold]] hvor han ledet et [[kor]] og ga klaverundervisning. På denne tiden var han i gang med et nytt stort prosjekt: den første klaverkonsert op.15 i d-moll. Joseph Joachim ga råd angående [[instrumentering (musikk)|orkestreringen]]. Konserten er ofte blitt tolket i lys av den ikke-gjengjeldte lidenskapen til Clara Schumann, den fasen var jo nettopp avsluttet. Verket ble uroppført i [[Hannover]] 22. januar 1859, andre oppføring i Leipzig fem dager senere. Begeistringen Brahms hadde håpet på uteble, men han skjulte ikke skuffelsen og satte seg fore at det neste verket skulle ''«lyde ganske annerledes»''.<ref>''„ganz anders lauten“''</ref> Han holdt sitt forsett: Den andre klaverkonserten op. 83 i B-dur (som kom 22 år etter den første) hadde en helt annen karakter enn d-moll-konserten. 

Ved siden av klaverkonserten skrev han orkesterserenader og lieder, blant annet ''Unter Blüten des Mai’s spielt’ ich mit ihrer Hand''. Sangens tittel henspiller på et nytt damebekjentskap, Agathe von Siebold. En sommer viste de sin forelskelse så åpent at Clara Schumann ble sjalu og kunne konstatere at Brahms ganske raskt hadde kommet seg over skuffelsen. Men de hadde knapt utvekslet forlovelsesringer før Brahms foretok et tilbaketog. Han så seg ikke i stand til å binde seg på dette tidspunkt. Det gjorde han heller ikke senere, og Brahms forble ungkar hele livet. Noen år etter, i første sats av andre strykesekstett, la han inn et tema over tonerekken ''A-G-A-H-E'' som henspiller på fornavnet ''Agathe''. Han sa da selv: «Nå har jeg tatt farvel med min siste kjærlighet».<ref>[[#Osterberg|Østerberg: ''Brahms'']] s.110</ref>  I mai 1859 flyttet han til Hamburg hvor han skrev ''Magelonen-Gesänge'' – som han først fullførte i 1869 – kammermusikk og tallrike klavervariasjoner: ''… «über ein eigenes Thema», … «über ein ungarisches Lied», „… «über ein Thema von Händel», … «über ein Thema von Schumann»'' (firhendig). 

Det var fremdeles vanskelig for Brahms å få utgitt sine verker; forleggerne var forsiktige – den første klaverkonserten gjorde ikke suksess, og klaverstykkene ble regnet som vanskelige å spille. Hans perfeksjonisme la også hindringer i veien, for han lot ofte sine forleggere gå og vente på at han skulle sende manuskriptene mens han finpusset på komposisjonene. I 1860 ble han kjent med forleggeren [[Fritz Simrock]], og forlaget Simrocks utgivelser skulle bli viktige for utbredelsen av Brahms' komposisjoner.

Hele livet vaklet han mellom ønsket om friheten som uavhengig kunstner (ulempen var ensomhet) og ønsket om en fast ansettelse og en posisjon i musikklivet (ulempen var ufrihet), og i begynnelsen av 1860-årene mente han å ha mulighet til å få dirigentposten ved Hamburgs kor- og orkesterforening. Dessverre lyktes det ikke hans faderlige venn og hjelper [[Theodor Avé-Lallemant]] å skaffe ham jobben, ja ikke en gang alternativet som korleder av ''Singakademie'' fikk han. Selv om Brahms ikke hadde søkt disse postene åpent var han dypt såret over at [[Julius Stockhausen]] ble foretrukket. Avé-Lallemant skrev i et brev til Brahms at man trengte et utadvendt menneske med ledelseserfaring, og Brahms var ikke kjent for å komme spesielt godt ut av det med musikerne når han dirigerte. Affæren belastet i flere år det vennskapelige forholdet til Avé-Lallemant, og ble en anledning til å vende Hamburg ryggen.