Redigerer Joachim de Knagenhjelm (avsnitt)

=== Hans karakteristikk av nordlendingen  ===
[[File:Nordlandboat.jpg|mini|[[Nordlandsbåt]]er utenfor [[Svolvær]]. På slutten av 1700-tallet opplever fiskerallmuen i Nordland en kraftig inntektsvekst fra fisket som fører til nye og flottere vaner. Knagenhjelm og andre embetsfolk var så skeptiske til dette at de vil begrense muligheten for å kunne kjøpe kostbare importerte varer.{{byline|[[Library of Congress]]}}]]

Knagenhjelm ga i sin tid som amtmann en omfattende beskrivelse av næringsveier og allmuens mentalitet. Det startet med at biskop [[Marcus Fredrik Bang]] (1711–1789) hadde vært på [[Bispevisitas|visitas]] nordpå i 1770-årene og beskrev sine inntrykk slik: «Den nordlandske nasjon synest i alminnelighet temmelig å inklinere til lathet, dovenskap og deslike laster som foruten uorden i det moralske, tillike fører størst tap og skader med seg i det huslige. Deres hengivenhet til havet og fiskeriet, er nesten in excessu (overdreven)»<ref name=BB/><ref name="Bodøbyshistorie">{{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1937 | tittel = Bodø bys historie | utgivelsessted = Bodø | forlag = Bodø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808215 | side = 23-24}} </ref><ref name="Nordland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Nordland | isbn = 8205088306 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072201121 | side = 45}} </ref>

Bang var ny biskop og hadde fått sine inntrykk på kun én visitasreise i Nordland. På denne reisen hadde han kun hatt korte opphold på prestegårdene, slik at det neppe var egne observasjoner som lå til grunn. Dermed var det meninger og oppfatninger mottatt fra mange hold om landsdelen og innbyggerne han overbrakte.{{Sfn|Bottolfsen|1995|s=190–191}} Historikere har forsøkt å forklare at embetsfolk i denne tiden oppfattet befolkningen i Nord-Norge som dovne med at de generelt nedvurderte fisket. Til tross for alt slitet på fiskebåtene ble dette sett på mer som hasardspill enn arbeid. Imidlertid hadde prisen på rundfisk i årene før den tiden Bang var på visitas steget med rundt 500 %. Prisen var da kommet opp i 1,5 riksdaler for en [[våg (måleenhet)|våg]] (18 kg) fisk.<ref name=BB/><ref name="Bodøbyshistorie"/>

[[Rentekammeret]] i København henvendte seg til Knagenhjelm i desember 1775 for å få hans syn på biskopens beskrivelse. Han ble bedt om å komme med en vurdering av manglene, i tillegg til å foreslå forbedringer. Svaret han ga kom etter grundige undersøkelser og vurderinger. Han sendte sitt svar først i mars 1778 i et [[Aide-mémoire|Pro Memoria]] på 36 sider. Han fremholdt der blant annet at{{Sfn|Bottolfsen|1995|s=190–191}} «Lathet og dovenskap er forherskende feil uti nogle egne, dog kan eller bør den ikke være en almindelig nasjons feil, ti ialmindelighet gis i de tvende søndre fogderier, Helgelands og Saltens som utgjør den største del av amtet, især tillands og i fjordene for det meste hurtige og i arbeidet idelig beskjeftigede folk […] Derimot ute ved havsiden er lathet og dovenskap mer, ja fast ganske almindelig. Der er lathet for de allerfleste forbunden med jordbrukets forsømmelse, med fattigdom, med usunnhet, og der er folkemengden størst. Årsaken til sådan der befindede dorskhet er formentlig først den der idelig vedvarende tykke, tåkede og fuktige luft der forårsaker [[skjørbuk|skorbutiske væsker]] og et tykt slimaktig blod […]»''<ref name=BB/><ref name="Bodøbyshistorie"/><ref name="Nordland"/> 

Han mente at i kyststrøkene hadde klima, levemåte og et kosthold først og fremst bestående av fisk, ført til dovenskap som igjen ga stor fattigdom. Den store interessen for fiske tok mye av tiden, og den øvrige tiden brukte allmuen til å sove. Derimot mente han at oppdyrking og arbeid med jorden ville fordrive skjørbuk og det tykke, slimete, blodet. I neste omgang ville sunnere mat gi bedre kraft i allmuens legemer. På reiser hadde han sett at det fantes store, jevne, frodige, marker egnet til åkerbruk, men som ingen hadde dyrket opp.{{Sfn|Bottolfsen|1995|s=190–191}} Et annet forhold han påpeker var allmuens dårlige forstand på å utnytte [[Gjødsel|husdyrgjødsel]]. I [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] så han at gjødselen bare ble liggende i hauger like store som husene. I andre tilfeller ble fjøsene lagt nært ved en elv slik at møkken kunne skylles bort og renne ut i havet.{{Sfn|Bottolfsen|1995|s=196}}

Knagenhjelm foreslo at om ikke allmuen ville skikke seg, fikk lovgivningen ta hånd om dem. Handelen burde bare «bestå av grove lerreter og klæde, vadmel, fiskeredskaper, forarbeidet jern til bondens bruk, samt andre grove og durable varer, der såvel passer sig på bøndernes arbeide som og er tålelig og nødvendig for dem å bli forsynt med. Derimot bød de (borgere og gjestgiverne) ikke føre eller ha i deres kramboder oplagt og selge fløieler, damasker, nogenslags silketøi, fine stoffer, sirser, fine lerreter, kammerduk, silketørklær, silkebånd eller kniplinger under sådanne varers konfiskasjon […] på det almuen ikke skal forledes til derpå å forøde sin velferd». Folk hadde nemlig de siste årene fått råd til å kjøpe slike finere stoffer. Flottheten var en følge av den gunstige økonomiske utviklingen på siste halvdel av 1700-tallet, slik at allmuen fikk nye vaner. Mange embetsmenn var skeptiske til utviklingen.<ref name=BB/><ref name="Bodøbyshistorie"/><ref name="Nordland"/> For øvrig var det en gjengs medisinsk teori på amtmannens tid at sykdom skyldtes ubalanse mellom kroppens væsker.{{Sfn|Bottolfsen|1995|s=190–191}}

Historikere peker på at i Nordland og Troms var slått og fôrsanking en krevende aktivitet som hele familien deltok på. Til tross for at utmarkslåtter ofte måtte drives langt unna gårdene og bruk av mye tilleggsfôr var nødvendig, greide folk nordpå å holde en husdyrproduksjon på omtrent landsgjennomsnitt. Husdyrhold var kvinnearbeid, og mye av ansvaret for familienes overlevelse lå på kvinnene. I datidens kombinasjonsdrift var husdyrhold den sikreste næringen, for åkerbruket kunne slå feil og fisket var sjansebetont.{{Sfn|Bottolfsen|1995|s=192–195}}