Redigerer Jesuittparagrafen (avsnitt)

== Debatt om opphevelse ==
Ved debattene om opphevelse av jesuittparagrafen, gikk motargumentene langs to linjer: Den ene var at en adgang for jesuitter kunne representere en trussel mot landet, og en [[Grunnlovskonservatisme|grunnlovskonservativ]] linje om at grunnloven ikke skal endres med mindre det forelå et behov for endring, og at denne bestemmelsen i realiteten var en [[Sovende paragraf|sovende bestemmelse]], da ingen jesuitter hadde blitt stoppet på grensen.
[[Fil:Portrett av Viggo Ullmann(2) crop.jpg|mini|[[Viggo Ullmann]] fremmet forslaget om å fjerne jesuittbestemmelsene i 1897{{foto|Ludwik Szacinski (Christiania)/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Argumentene for opphevelse gikk hovedsakelig på prinsipper om religions- og åndsfrihet, og at bestemmelsene ikke var et moderne demokrati verdig.<ref name=kvellestad />

Vektingen av disse ulike argumentasjonene var imidlertid noe ulik ved de tre anledningene, hvor frykten mot jesuittenes angivelige skadelige virkning på landet var størst ved diskusjonen i 1925.

=== 1897 ===

Etter ønske fra norske katolikker ble det i 1892 levert inn en endringsforslag til grunnloven om å oppheve jesuittparagrafen, og de oppfordret [[Viggo Ullmann]] fra [[Venstre]] om å fremme det. Forslaget kom til behandling i 10. mai 1897, sammen med to andre forslag.<ref name=storting1897>[https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1892-1900&mtid=34&vt=a&did=DIVL41052 Fra stortingsforhandlingene 1897], stortinget.no</ref>

Ullmanns forslag strøk forbudet mot jesuitter og munkeordener, men jesuittforbudet ble føyet til da forslaget ble støttet at Ullmanns partifrender [[Thomas Georg Münster]] og [[Hans Jacob Horst]]. Et annet forslag ble fremmet av [[Hans Andersen (stortingsrepresentant)|Hans Andersen]] fra Høyre, hvor jesuitt og munkeordensforbudet var fjernet og full religionsutøvelse var tillat «inden Lovs og Ærbarheds Grændser».<ref name=storting1897 /> Et tredje forslag ble fremmet fra Venstremennene [[Ole Olsen Five]] og [[Johannes Okkenhaug]] som ville beholde jesuitt- og munkeordensforbudet, og føye til et forbud mot [[Frimureri|frimurerordner]].<ref name=storting1897 />

Debatten var preget av hva den praktiske betydningen var av disse forbudene. På denne tiden var det bare jesuittforbudet som hadde [[straffelovgivningen]], hvor en jesuitt som ble oppdaget i Norge kunne dømmes til [[straffarbeid]] på livstid. Dette ble derfor tolket slik at det faktisk ikke var forbud mot at andre medlemmer av klosterordener oppholdt seg i Norge, men bare et forbud mot å opprette ordener i landet.<ref name=storting1897 /> Videre ble det diskutert om det var behov for endringen etter kravene i [[Norges grunnlov § 112]]. Da det ikke hadde vært noen uheldige erfaringer med jesuittforbudet, ble det hevdet at det ikke var noen grunn til å fjerne det. Det ble også i debatten trukket fram at andre land hadde hatt tilsvarende forbud mot jesuitter, men hadde fjernet dem.

Resultatet av debatten ble at forbudet mot «munkeordener» ble fjernet da det allikevel ikke fantes noen sanksjons- og håndhevelsesmulighet, mens jesuittforbudet ble opprettholdt. Forslaget om å fjerne jesuittforbudet fikk imidlertid flertall, 63 for og 43 mot, men ikke det [[Kvalifisert flertall|kvalifiserte flertallet]] på 2/3.<ref name=storting1897 />

=== 1925 ===
[[Fil:Marta Steinsvik.jpg|mini|[[Marta Steinsvik]] var et av flere talerør for de som gikk sterkt imot opphevelse av jesuittparagrafen i 1925]]
Regjeringen fremmet forslag overfor Stortinget om å fjerne jesuittbestemmelsen i en [[Proposisjon til Stortinget|St.prp]] datert 23. november 1923, referert i stortingsmøte 29. november.<ref name=storting1925>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1925-1934&mtid=45&vt=a&did=DIVL41725 Fra stortingsforhandlingene 1925], stortinget.no</ref> På dette tidspunktet var det en mer positiv holdning til lovendring, men innen forslaget kom til behandling i 1925 hadde stemningen snudd, særlig innen kristne kretser i landet.<ref name=kvellestad /> Både [[Det teologiske menighetsfakultet|Menighetsfakultet]], landets biskoper og [[Presteforeningen|Den norske kirkes presteforening]] uttalte seg mot å oppheve jesuittforbudet.<ref name=kvellestad /> Også blant allmennheten var det debatt, hvor særlig [[Marta Steinsvik]] og ''[[Luthersk Kirketidende]]'' gikk imot opphevelse av forbudet, mens kirkehistorikeren [[Oluf Kolsrud]] og komponisten og forfatteren [[Gerhard Schjelderup]] ønsket å fjerne jesuittforbudet.<ref name=kvellestad /> Steinsvik reiste landet rundt med foredraget «I moderkirkens favn» og agiterte gjennom en artikkelserie i Aftenposten i 1925 kraftig mot den katolske kirke og opphevelse av jesuittparagrafen.<ref name=norderval />

Debatten i Stortinget viste at dette ønsket å respektere kirkens ønsker i saken.<ref name=kvellestad /> Denne gangen ble jesuittforbudet diskutert alene, i motsetning til i 1897. Det ble denne gangen argumentert med at bestemmelsen nå var en «død paragraf», da de tidligere straffebestemmelsene var fjernet. Men i motsetning til i 1897 ble forslaget denne gangen stemt ned, da 99 stemte imot, og bare 33 stemte for.<ref name=kvellestad />

=== 1956 ===
[[Fil:33519 C.J. Hambro.jpg|mini|[[C.J. Hambro]], som selv hadde [[Jøde|jødisk]] familiebakgrunn, gikk imot å oppheve jesuittparagrafen<ref name=norderval />]]
Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Jesuitter og Munkordener maa ikke taales|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. januar 2017|side=23|sitat=}}</ref> Saken kom opp i Stortinget igjen i forbindelse med at Norge skulle ratifisere [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] av 4. november 1950. Også [[FNs menneskerettighetserklæring]] fra 1948 ble trukket inn. Regjeringen fremmet derfor gjennom St.prp. nr. 202, 1952 et forslaget om grunnlovsendring, som ble referert i stortingsmøte 10. januar 1953.<ref name=storting1956>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1956&paid=6&wid=a&psid=DIVL2392&pgid=a_0588&s=True Fra stortingsforhandlingene 1956], stortinget.no</ref> [[Ole Hallesby]] og andre professorer ved Menighetsfakultetet ville ikke ha jesuittene inn i landet fordi de ville være moralsk ødeleggende blant annet ved at jesuittenes lære forsvarer løgn og mened.<ref name=":0" /><ref>Nødløgn og jesuitter. ''VG'' 27. mars 1951, s. 2.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Wisløff, Carl Fr.]]  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norsk kirkehistorie | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Lutherstiftelsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000071 | side = }}</ref> [[Olav Valen-Sendstad]] gikk også sterkt i mot å oppheve paragrafen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valen-Sendstad, Olav | utgivelsesår = 1954 | tittel = Åpent brev til Norges storting 1954: vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse? | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 | side = }}</ref>

Under stortingsdebatten 1. november 1956 uttrykte [[Høyre]]s odelstingspresident [[C.J. Hambro]] dyp bekymring for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken».<ref name=norderval /><ref name=borgen>[http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 De spiser opp tulipanene våre] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1029/thread263032/#post_263032 |date=20140323032955 }}, kommentar fra [[Erling Borgen]] i [[Dagsavisen]] 7. januar 2013</ref><ref name=storting1956 /> Han gikk også fra Stortingets talerstol til frontalangrep på professor i kirkehistorie [[Einar Molland]] som i november 1955 hadde blitt bedt av lederen for [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], [[Erling Wikborg]], om å forfatte en redegjørelse om jesuittordenen, Hambro betvilte Mollands autoritet i saken.<ref name=norderval />

Hambro markerte seg sammen med [[Lars Elisæus Vatnaland]] ([[Bondepartiet]]) og Erling Wikborg ([[Kristelig Folkeparti|Kr.F]]) som motstandere av opphevelsen av jesuittparagrafen.<ref name=kvellestad>Iris Kvellestad: ''[https://bora.uib.no/handle/1956/6034 Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet]'', masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen</ref> Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for [[fascisme]]n og [[nasjonalsosialisme]]ns framvekst i [[mellomkrigstiden]], og i tillegg en inspirasjon for [[Kommunisme|kommunister]] og [[Marxisme|marxister]]. Også [[Kjell Bondevik]] uttalte seg mot en opphevelse og advarte mot å slippe denne ordenen inn i landet.<ref>[http://www.dagen.no/Kristenliv/Katolsk_biskop_anbefaler_KrF-54388 Katolsk biskop anbefaler KrF] Dagen</ref>

Motstanden var stor i noen kristne miljøer, med teolog [[Olav Valen-Sendstad]] som en sentral talsmann, som blant annet skrev publikasjonen ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?'' <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108071 ''Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascicmen sin moralske anerkjennelse?''], bokylla.no, besøkt 22. mars 2014</ref>

Da saken kom til votering i Stortinget, fikk opphevelsen et stort flertall, 111 mot 31 stemmer. Alle 14 representantene fra [[Kristelig Folkeparti|KrF]] stemte imot, og innen mindretallet var Hambro sammen med fem av Høyres 27 representanter.<ref name=storting1956 />