Redigerer Jegere og samlere (avsnitt)

==== Spyd ====
Et funn av [[villhest]]skjeletter i en [[brunkull]]gruve i [[Schöningen]] i [[Niedersachsen]] viste seg å gi oppsiktsvekkende funn. I skjelettene fantes 7 [[spyd]], som var mellom 1,80 og 2,50 meter lange. Spydene var utstyrt med spisser av et hardere treslag og i vekt og kasteegenskaper sammenlignbare med moderne konkurransespyd i kvinneklassen. Funnene er datert til ca. 400 000 år tilbake, og tillegges menneskestammen [[homo erectus]] som på den tid var enerådende i Europa, mens [[homo sapiens]] fortsatt var i ferd med å utvikles i sentrale deler av Afrika.

Spydjakt har gitt godt utbytte, trolig i kombinasjon med en felles anstrengelse for å få dyr til å gå i graver eller bli skremt i retning av jegerne ([[klappjakt]]). Spor etter slik virksomhet er i stor grad grodd igjen eller forsvunnet av andre årsaker, men finnes fortsatt i rikt monn på Hardangervidda, hvor enkelte fangstgarder kunne lede en reinflokk utfor stup.

Ett funnsted av en jaktleir fra tidlig [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] i [[Bilzingsleben]], avdekket knokkelrester av bokstavelig tusenvis av dyr hvor rundt 60 prosent var av [[storvilt]] som [[hjort]]edyr, [[villhest]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[neshorn]] og små [[elefant]]er.

Avlivingen har kostet en del i form av skader hos jegerne. For å få en rask avliving, måtte en person utstyrt med [[lanse]] gi dødsstøt mot hjerteregionen. Nærkontakten kunne lett føre til at den som holdt lansen ble sparket. Dyrehover gir svært karakteristiske bruddskader, som en i dag finner hos moderne [[rodeo]]ryttere, foruten på menneskelige beinrester fra tidligere tider.