Redigerer Jean-Baptiste Lully (avsnitt)

=== Samarbeid med Molière (1664–1671) ===
[[Fil:Charles-Antoine Coypel - Portrait of Molière.jpg|mini|upright|Molière]]
Finansminister [[Nicolas Fouquet]] fikk bygd et palass i  [[Schloss Vaux-le-Vicomte|Vaux-le-Vicomte]] og hadde hyret Frankrikes beste kunstnere for oppgaven: arkitekten [[Louis Le Vau]] tegnet palasset, [[André Le Nôtre]] sto for hageanleggene og  [[Charles Lebrun]], hoffmaler og en fremragende dekoratør, innredet salene. 17. august 1661 ble bygget innviet med en storslått fest, kongen med familie og en lang rekke gjester var invitert, og tidens beste musikere sto for underholdningen, blant annet  [[Michel Lambert]] og Lully. Noen dager før festen fant Lully sin venn [[Molière]] i en panisk stemning fordi han ikke fikk tak i nok skuespillere til komedien ''Les Fâcheux'' («Plageåndene»). Lully fikk den genialt enkle ideen å føye til ballettnumre mellom scenene slik at skuespillerne fikk tid til å kle seg om til nye roller. [[Pierre Beauchamp]] og Lully arrangerte en del eksisterende ballettnumre. For denne anledningen nykomponerte Lully bare en [[courante]]. Oppføringen ble en stor suksess, og dermed var «comedie-ballet» skapt, Lullys viktigste musikkform de neste årene. 

Fouquets dyre slott og ekstravagante fest gjorde kongen så sjalu at han fikk Fouquet fengslet og eiendommen beslaglagt. Deretter startet han straks å bygge om farens gamle jaktslott til den aller mest storslåtte av sine residenser, slottet i [[Versailles]]. Da de første parkarbeidene var fullført i 1664, var det tid for å holde en heidundrende fest. Den fikk navnet ''Les Plaisirs de l'îsle enchantée'' («den fortryllede øys fornøyelser») og tematikken var hentet fra [[Ludovico Ariosto]]s epos ''[[Orlando furioso]]''. Festen varte fra 7. til 13. mai og ble åpnet med en såkalt ''carrousel'', en hesteballett der hoffet presenterte seg i sine kostbare antrekk, selvsagt anført av kongen. Dagen ble avsluttet med ''Ballet des Saisons'' («årstidsballett»), der blant annet «Våren» ble presentert på en hest, «Sommeren» på en elefant, «Høsten» på en kamel og «Vinteren» på en bjørn.<ref>Mer om denne og andre fester på [http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=1&sqi=2&ved=0CBIQFjAA&url=http%3A%2F%2Fhome.hio.no%2F~helgerid%2Flitteraturogmedieleksikon%2Fbarokken.pdf&ei=LKFFTZ7QI4XHswaTmYitDg&usg=AFQjCNHowd3OMrPNCutOyRihzxUjHzc_2Q&sig2=rl7Fstrdv9GYXOkCxDa1zw Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier] av Helge Ridderstrøm</ref> Musikken Lully komponerte for denne første dagen er tapt.

Festen besto ellers av lotterier, banketter, ball, oppføringer av de tre Molière-Lully-ballettene ''La Princesse d’Élide'' («fyrstinnen av Elis», 8. mai), ''Les Fâcheux'', 11. mai), ''Le Mariage forcé'' («det tvungne giftermål», 13. mai), og 12. mai var det premiere på komedien ''[[Tartuffe]]''. Den første versjonen  inneholdt kritikk av religiøst hykleri, så kirkas folk sørget ganske snart for at den ble forbudt. ''Tartuffe'' ble omarbeidet flere ganger inntil den ble godkjent av sensuren. Den første, skandaleombruste, versjonen er tapt. Festens høydepunkt var stormingen av Alcinas palass, en stor kulisse på en kunstig øy i Versailles' store kanal. «Palasset» brant opp under et svært kostbart fyrverkeri.

De følgende årene kom det flere ballettkomedier: ''George Dandin'' (1688) ble oppført under den andre store Versailles-festen, ''Monsieur de Pourceaugnac'' (1669), og de aller største suksessene, ''Les amants magnifiques'' og ''Le Bourgeois Gentilhomme'', begge 1670. Den siste var myntet på en tyrkiske sendemann som hadde gjort seg til latter ved hoffet.

Ved siden av samarbeidet med Molière komponerte Lully flere hoffballetter. I 1669 kom den siste store hoffballetten ''Ballet Royal de Flore'', der Ludvig XIV opptrådte som Solen for tredje gang. Den fjerde og siste gangen var i ballettkomedien ''Les amants magnifiques'', da kongen ble overanstrengt, angivelig av en krevende [[koreografi]].

I 1671 skrev Lully og Molière tragédie-balleten ''Psyché'', som gav «verdens største konge» en heroisk rolle å opptre i. På grunn av tidsnød måtte Molière engasjere to  [[Libretto|librettister]], [[Pierre Corneille]] og [[Philippe Quinault]]. Sistnevnte hadde ansvar for ''les Divertissements'', og ble etter dette Lullys foretrukne librettist.

''Ballet des Ballets'' ble bestilt til bryllupet mellom kongens bror, hertugen av Orléans og [[Elisabeth Charlotte av Pfalz]]. Lully og Molière skapte en [[pastisj]] av vellykkede scener fra deres siste fellesverk. Selv om de røk uklar under arbeidet og gikk fra hverandre som uvenner, ble balletten oppført. Molières komedie ''La Comtesse d'Escarbagnas'' («Grevinnen fra Escarbagnas», 1671) ble tonesatt av [[Marc-Antoine Charpentier]].  Charpentier skrev også den omfangsrike scenemusikken til Molières siste verk, ''Le malade imaginaire'' («Den innbilt syke»).