Redigerer Jan Syrový (avsnitt)

=== Münchenavtalen ===
{{Utdypende artikkel|Münchenavtalen}}
Som statsminister ble Syrový tvunget til å akseptere betingelsene av [[Münchenavtalen]] den 30. september 1938. Mens resultatene av avtalen, som ble kringkastet på radio og over offentlige høyttalere på [[Wenzelsplassen]], fikk folk til å gråte åpenlyst i gatene, tilbrakte president Beneš formiddagen på å konsultere Syrový og regjeringen, den militære ledelsen og lederne for de politiske partiene.<ref name="Heimann s. 82">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 82.</ref>

Syrový minnet hans fortvilte lyttere at mange av de militære festningsverkene langs den tsjekkisk-tyske grensen ikke var helt ferdigbygget, og at selv om [[Sovjetunionen]] var villige til å sende tropper, ville tsjekkerne ikke kunne holde ut mot den tyske overmakten lenge nok til at disse troppene kunne sendes i kamp.<ref name="Heimann s. 82" /> General [[Ludvík Krejčí]] samtykket, og sa at selv om Sovjetunionen bestemte seg for å sende tropper ville det ta omkring seks uker å få soldatene til [[Mähren]], og at det da ville være for sent.<ref name="Heimann s. 83">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 83.</ref> General [[Karel Husárek]] poengterte at de tsjekkoslovakiske forsvarsplanene var basert på forventningene om at i tilfelle av en tysk invasjon av Tsjekkoslovakia ville Tyskland også bli tvunget til å kjempe en tofrontskrig mot Frankrike; at [[Den lille ententen]] ville angripe [[Ungarn]]; at grensen mot [[Østerrike]] ikke ville være nødvendig å forsvare; samt at Polen og Romania ville være villige til å gi sovjetiske tropper tillatelse til å krysse deres territorier.<ref name="Heimann s. 83" /> Ingen av forventningene holdt, og kun General [[Sergěj Vojcechovský]] insisterte på å avvise Münchenavtalen og kjempe for statens territorielle integritet.<ref name="Heimann s. 83" />

Ved middagstid hadde regjeringen hadde nådd en konsensus om at det ikke eksisterte noen annen realistisk mulighet enn å akseptere betingelsene i Münchenavtalen.<ref name="Heimann s. 83" /> I sin radiotale til folket kvelden 30. september sa Syrový at «Vi ble forlatt. Vi står alene.»

{{Sitat|I München samlet fire europeiske stormakter seg og har besluttet seg for å oppfordre oss til å godta nye grenser, som adskiller de tyske landområdene fra vores stat. Vi hadde valget mellom et fortvilt og desperat forsvar, noe som ville bety ikke bare å ofte hele den voksne befolkningen, men også kvinner og barn. Vi måtte akseptere betingelsene som har blitt hensynsløst påtvunget oss uten krig og som har ingen likheter i historien. Vi ville bidra til fred, men ikke på den måten vi ble tvunget til. Vi ble forlatt. Vi står alene. [...]

Vi har kommet til konklusjonen at i valget mellom å forminske grensene eller nasjonens død er det vår hellige plikt å bevare menneskeliv og dermed ikke komme svekket ut av disse grufulle tider og gi opp vel vitende om at vår nasjon vil reise seg igjen som den har gjort mange ganger i fortiden.
<ref>{{Kilde www|url=http://www.fronta.cz/dokument/projev-predsedy-vlady-syroveho-30-zari-1938|tittel=Projev předsedy vlády Syrového 30. září 1938|besøksdato=20. mai 2011|utgiver=Fronta.cz|dato=1. juni 2003|språk=tsjekkisk}}</ref>|Jan Syrový i sin radiotale til folket 30. september 1938.}}