Redigerer Italiafronten (første verdenskrig) (avsnitt)

=== 1918 ===
[[Fil:Battle of Vittorio Veneto.jpg|thumb|250px|[[Slaget ved Vittorio Veneto]] og italiensk framrykking i krigens siste dager]]
Etter å ha stabilisert fronten langs Piave-elven, omorganiserte Diaz den italienske hæren fullstendig, gjennomførte store reformer og bedret forholdene for soldatene med bedre rasjoner, lønn og permisjonsordninger, samt gratis livsforsikringer. Videre fikk Diaz produsert mer artilleri, herunder 3 500 nye kanoner og stablet 25 nye divisjoner på beina.

I forbindelse med den planlagte tyske [[Våroffensiven]] på [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] ble tyske styrker overført dit. Tyskerne vurderte vestfronten som viktigere og at den italienske motstanden var såpass svak at den kunne overlates til Østerrike-Ungarn. Foran sluttkampene å dette frontavsnittet stod det 53 østerriksk-ungarske divisjoner mot 59 italienske, delt på området øst for Gardarsjøen og ved Piave-elven.
{{Utdypende|slaget ved Piave (1918)}}
Østerrike-Ungarn åpnet en offensiv [[15. juni]], men var svekket av mangel på forsyninger, herunder mat, slik at deres soldater var nær sultegrensen. De hadde en viss framgang ved Piave-elven, men ble også hindret av at denne var i flom og av italienske bombeangrep mot deres kommunikasjoner. De ble derfor evakuert tilbake over Piave-elven 21.-23. juni. Det at de hadde stanset en større østerriksk-ungarsk offensiv var en stor seier for den italienske moralen, og tilsvarende nederlag for den andre siden. De østerrikske-ungarske styrkene opplevet en stadig økende desertering av særlig de slaviske soldatene, som nå skjønte at Østerrike-Ungarn sto foran et sammenbrudd.

Italia kom under et økende press fra sine allierte om å dra nytte av de allierte seirene på vestfronten til å svekke Østerrike-Ungarn ytterligere ved å påføre den nederlag i Italia. De italienske ressursene var imidlertid brukt opp, og Italia måtte avvente situasjonen. Men samtidig med alliert gjennombrudd ved Saloniki og i Bulgaria, gikk Østerrike-Ungarn mot oppløsning, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia ble erklært opprettet, og i denne situasjonen følte Italia seg tvunget til å gå til offensiv for å forhindre at de skulle miste territorium i denne nye situasjonen med østerriksk-ungarske styrker så langt inne i Italia.
{{Utdypende|Slaget ved Vittorio Veneto}}
Støttet av britiske, franske og amerikanske styrker, gikk Italia til en kraftig motoffensiv [[24. oktober]] [[1918]]. De møtte innledningsvis kraftig motstand, men så snart de hadde slått seg igjennom de østerriksk-ungarske linjene kunne de rykke raskt fram.

[[30. oktober]] vant de italienske styrkene det avgjørende slaget ved [[Vittorio Veneto]], også kalt Italias [[Verdun]]. Deretter rykket de inn i [[Udine]] [[2. november]] og inntok de gamle slagmarkene ved Isonzo. [[3. november]] ble havnebyen [[Trieste]], som også var hovedstasjonen for den østerrikske-ungarske marinen, inntatt av italienske marinestyrker. En fredsavtale ble undertegnet samme dag, og trådte i kraft dagen etter.