Redigerer Innsjø (avsnitt)

== Dannelse av innsjøer ==
Flere av verdens største sjøer er skapt ved at [[forkastning]]er i jordskorpa danner nedbulinger som er fylt med vann. Dette er tilfelle for [[Tanganyikasjøen]] og [[Malawisjøen]] i Øst-Afrika. [[Bajkalsjøen]] i Sibir er verdens dypeste innsjø og skapt på samme vis. [[Vulkan|Vulkaner]], [[Nedslagskrater|meteornedslag]], [[skred]], vinderosjon og [[Tektonisk plate|kontinentalplatebevegelse]] er mekanismer for dannelse av verdens innsjøer.<ref name="HP">Jakob Otnes og Erik Ræstad: ''Hydrologi i praksis'', Ingeniørforlaget 1978. ISBN 82 524 0036 1</ref> 

Norge og andre nordlige deler av jorden har mange innsjøer som ble dannet under siste istid. Svake soner har blitt gravd ut av [[Istid|innlandsisen]], og desto større gropa ble, jo tykkere islag ble dannet og dermed oppstod enda større virkning av tyngde og erosjon. Dette virker også til at fordypningene ble lange og dype med bratte kanter rundt. Eksempler på innsjøer dannet på denne måten er [[Mjøsa]] i Innlandet og Akershus fylker, [[Sperillen]] og [[Krøderen]] i Buskerud fylke og [[Snåsavatnet]] og [[Salvatnet]] i Trøndelag fylke. Disse vannene er endog dypere enn havoverflaten utenfor kysten. I [[Hornindalsvatnet]] i Vestland fylke er bunnen hele 462 m lavere enn havoverflaten og Mjøsas bunn er 327 m lavere. Disse innsjøene er dannet på samme måte som fjorder, og ofte finnes både én fjord og én eller flere innsjøer på linje i den samme svakhetssonen.

En annen type som er gravd ut av is, er botnsjøer. De er sirkelformede tjern som er gravd ut av en [[botn]]bre og ligger oppe i fjellsider. [[Moskenesøya]] i Lofoten har flere slike innsjøer. [[Vansjø]] i Østfold og [[Tyrifjorden]] i Buskerud er eksempler på innsjøer med en noe annen tilblivelse. Her er det [[Endemorene|randavsetninger]] etter innlandsisen som har laget store naturlige demninger. En fjerde mekanisme er dannelse av tjern i [[dødisgrop]]er der store isklumper har blitt liggende igjen i løsmassene etter at innlandsisen trakk seg tilbake.<ref name=HP/>

Generelt kan dannelse av innsjøene deles inn i følgende geologiske klassifiseringer:<ref name=HP/>

*Endogene prosesser (som virker innenfra), disse har sammenheng med tektoniske plater:
:*Innsynkninger
:*Differensialbevegelser uten bevegelse av lagene 
:Calderasjøer og Kratersjøer er betegnelse på slike innsjøer.

*Eksogene prosesser (som virker utenpå) og som skyldes utgravninger:
:*Vinderosjon.
:*Elveerosjon som har følgende årsaker:
::*Under vannfall.
::*I trykktunneler under isbreer.
::* Avsnørte [[meander]]e. Altså i elveløp som renner i løsmasser. 

:*Utgravninger under isbreer:
::*Ved sterk iserosjon som gir botnsjøer, sammensatte botnsjøer og [[fjordsjø]]er. 
:*Svak iserosjon 
::*På underlag med lite struktur, dette gir skålsjøer.
::*På berggrunn med forkastninger og sprekker som gir dyprennesjøer, sprekksjøer og dypgravningssjøer.

Fra 1984 til 2019 har arealet på alle innsjøene i verden øket med rundt 46 000 km². Det er de små innsjøene (under 1 km²) som har vokst mest. Innsjøer og reservoarer som får sin tilførsel fra isbreer eller permafrost, sto for 48 % av den totale økningen. Regioner med denne typen økning er Grønland, det tibetanske platået og Rocky Mountains. Den resterende økningen på 52 % ble hovedsakelig tilskrevet (75 %) utvidelse av reservoarer utenfor is- eller permafrostregioner. I motsetning til dette har det vært en reduksjon av innsjøarealet i den vestlige delen av USA, Sentral-Asia, Nord-Kina og Sør-Australia. Det har sammenheng med tørke, menneskeskapte vannuttak og andre årsaker.<ref name=Pi> {{Kilde artikkel | forfattere = Pi, X., Luo, Q., Feng, L. et al. | tittel = Mapping global lake dynamics reveals the emerging roles of small lakes | publikasjon = Nature Communications | år = 1. oktober 2022 | bind = 13 | hefte = 5777 | sider =  | doi = 10.1038/s41467-022-33239-3 | url = https://doi.org/10.1038/s41467-022-33239-3 }} </ref><ref name=UC>{{Kilde www |url= https://www.sciencedaily.com/releases/2022/11/221128101212.htm |tittel= Earth's many new lakes | besøksdato= 2022-12-22 | forfatter= | forfatter2= | utgivelsesdato= 28. november 2022 | dato= 30. juli 2023 | utgiver= University of Copenhagen - Faculty of Science/sciencedaily.com | språk= en | doi= | arkiv_url= }}</ref>