Redigerer Industrialiseringen i Norge (avsnitt)

==Folkevekst og flytting==
Norge hadde fra [[1814]] til [[1880]] den raskeste, relative veksten i folketallet blant landene i [[Europa]], tross stor [[Norsk emigrasjon til USA|emigrasjon til USA]]. Mellom [[1815]] og [[1865]], altså i løpet av kun femti år, økte befolkningen fra 885 000 til 1 702 000 innbyggere.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/hus-og-hjem/1406-befolkningsokningen.html «Befolkningsøkningen»]. Hentet 21. des. 2016.</ref> Giftemålsalderen var fortsatt høy (26-27 år) men barnedødeligheten sank drastisk. Sannsynligvis hadde dette sammenheng med bedre tilgang på mat, både innenlandsprodusert og import, som førte til mindre hungersnød og bedre immunforsvar. Økt kunnskap om [[hygiene]] hadde også betydning. [[Vaksine]] mot [[Kopper (sykdom)|kopper]]<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Øivind Larsen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1373-koppevaksinasjon-vellykket-forebyggende-medisin.html «Koppevaksinasjon – vellykket forebyggende medisin»]. Hentet 21. des. 2016.</ref> og et mildere epidemisk klima trekkes også frem som årsaker til befolkningsveksten.

Befolkningsveksten førte til overskudd av arbeidskraft i bygdene, økning i antall [[husmenn]] og [[tjenestefolk]] samt jordmangel. Det store flertallet bodde på landsbygda; hele 76 % i [[1875]]. De fleste som hadde sitt virke innenfor landbruket levde ikke bare av jorda, men drev [[fiske]] og [[Skogbruk i Norge|tømmerhogst]] i tillegg der det var mulig. Arbeidet var tungt og først og fremst manuelt, det var få tekniske hjelpemidler, og i [[Våronn|onnearbeidet]] måtte også barn gjøre en innsats. Fra 1850 økte befolkningen sterkt og det ble utviklet nye næringer i byene, noe som førte til forandringer.<ref name=NH_Myhre2>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]:  [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/teknologi-og-okonomi/1405-et-bonde-og-fiskersamfunn.html «Et bonde- og fiskersamfunn»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

=== Byene ===
Som følge av både befolkningsvekst og industrialisering, vokste også byene i omfang. Kun [[hovedstad]]en [[Christiania]] kunne på midten av 1800-tallet kalles for en storby, men flere mindre byer opplevde også økning. Byene var enten [[Kjøpstad|kjøpsteder]] eller [[ladested]]er. I 1800 fantes det 34 kjøp- eller ladesteder med [[byrettigheter]] i [[1800]], og i [[1870]] hadde antallet økt til 60. De fleste byene lå ved kysten. Kongsberg var den første innlandsbyen som fikk [[bystatus]] i [[1802]], og i løpet av århundret fulgte [[Lillehammer]], [[Hamar]], [[Kongsvinger]], [[Hønefoss]] og [[Gjøvik]].<ref name=NH_Myhre3>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/hus-og-hjem/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html «Byvekst og bygdemiljø»]. Hentet 21. des. 2016.</ref> Byene ved kysten, spesielt på [[Sørlandet]], hadde mange [[sjøfolk]], som [[matros]]er og skips[[los]]er. Herfra foregikk det også ulovlig virksomhet som [[kaperfart]] og [[smugling]]. Mot 1900-tallet gikk havnebyene inn i en periode med dårligere økonomi, og mange utvandret til USA.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Dag Hundstad]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1421-uthavnenes-glanstid.html «Uthavnssamfunnenes glanstid»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

[[Bergen]] var landets største by med sine rundt 20 000 innbyggere frem til rundt [[1830]], da Christiania passerte i antall innbyggere. Rundt 1900 hadde Christiania 250 000 innbyggere, Bergen 79 000, [[Trondheim]] 39 000, [[Stavanger]] 32 000 og [[Fredrikstad]] 30 000, alle med [[Forstad|forsteder]].<ref name=NH_Myhre3/>

Noen byer var først og fremst handels- og administrasjonssentra; som Christiania, Bergen, Trondheim, Hamar og [[Tromsø]]. De største industribyene var Fredrikstad, [[Sarpsborg]], [[Skien]] og Stavanger. Byer som [[Haugesund]] og [[Tønsberg]] satset på [[skipsfart]]. Også [[tettsted]]er uten bystatus vokste raskt, som [[Lillestrøm]] og [[Mjøndalen]].

I [[bygd]]ene stagnerte veksten fra [[1860-årene]]. Alle byer hadde fødselsoverskudd, men den sterke veksten skyldtes først og fremst tilflytting fra bygdene. I mange byer utgjorde innflyttere over  halvparten av befolkningen rundt 1900.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1524-byene-vokser.html «Byene vokser»]. Hentet 22. des. 2016.</ref>