Redigerer Ignatius av Loyola (avsnitt)

== Forfatterskapet ==
Jesuittordenens viktigste skrift er Loyolas ''[[Åndelige øvelser]]'' (''Exercita spirituali'' eller ''ejercicios espirituales'') fra 1532, som fremdeles har stor utbredelse. Boken angir en punktvis, fire ukers plan med meditative øvelser som skal utføres av den enkelte i taushet, under veiledning av en betrodd person. 

For Ignatius er veien til foreningen eller identifikasjonen med Kristus basert på at man mediterer over en serie konkrete, visualiserte «bilder» fra Jesu lidelseshistorie. Målet er et direkte forhold til det guddommelige og en innsikt i Guds nærvær i alle ting. Ved å se seg selv som Guds tempel, oppgir man selvet og går inn i en lydighet overfor Guds vilje. Ignatius' åndelige program kan minne om [[kristen mystikk]], men ligner mer på «disippeltrening» enn på mystikkens tradisjonelle «''unio mystica''», den åndelige foreningen med Gud.<ref>Kilde for sitat og vurderinger i dette avsnittet er [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]]s innledning til ''Vestens mystikk'', 2005</ref>