Redigerer Hunere (avsnitt)

=== Under Attila og Bleda ===
De huniske brødrene [[Attila]] og [[Bleda]] styrte sammen, men begge kongene hadde hvert sitt område og egne folk under seg. Det var ikke et tidspunkt hvor de to huniske kongene hersket over det samme området. Attila og Bleda var likeså ambisiøse som kong [[Rugila]]. De tvang [[Østromerriket]] å signere [[Margusavtalen]] som ga hunerne rettigheter og en årlig utbetaling. Mens deres sørlige grense var sikret av denne avtalen, kunne hunerne vende all sin oppmerksomhet mot å undertvinge stammene i øst.

Da østromerne ikke greide å utbetale den utlovede summen, og andre avtaler heller ikke ble oppfylt, vendte begge de huniske kongene sin oppmerksomhet tilbake til østromerne. Rapporter om at biskopen i Margus hadde gått inn i hunernes landområder og vanhelliget kongelige graver, gjorde de huniske kongene rasende. Krig brøt ut, og hunerne benyttet seg av den romerske hærs svekkelse til å herje byene [[Margus (by)|Margus]] (dagens [[Požarevac]]), Singidunum (dagens [[Beograd]]) og Viminacium (i provinsen [[Moesia]]). Selv om det ble signert en ny fredsavtale i [[441]], brøt krigen ut på nytt to år senere, da østromerne igjen unnlot å levere den avtalte mengden gull. I den påfølgende krigen kom hunerhæren alarmerende nært [[Konstantinopel]], herjet byene Sardica (dagens [[Sofia]]), Arkadiupolis (dagens [[Lüleburgaz]]) og Philippopolis (dagens [[Plovdiv]]) mens de var på veg. Etter at østromerne gikk på et fullstendig militært nederlag i slaget ved Chersonesos, underkastet keiser [[Theodosius II]] seg hunernes krav, og underskrev [[freden i Anatolius]] i [[443]]. Hunerne trakk seg tilbake til sine landområder med vognene fulle av krigsbytte.

I [[445]] døde Bleda og etterlot Attila som enehersker over det huniske riket.