Redigerer Holodomor (avsnitt)

== Spørsmålet om folkemord ==
[[Fil:Holodomor World Recognition.svg|thumb|Kart over land som har anerkjent Holodomor som [[folkemord]].]]
[[Fil:Chicago American 25.02.1935.jpg|thumb|''Chicago American'', avisforside for 25. februar 1935.]]
[[Fil:Alexander Wienerberger Holodomor18.jpg|thumb|Ofre for hungeren, 1933.]]
[[Robert Conquest]], forfatteren av ''The Harvest of Sorrow'' (1986), har uttalt at hungeren i 1932–1933 var et bevisst massemord, om ikke folkemord.<ref>Conquest, Robert (1986): ''The Harvest of Sorrow: Soviet Collectivization and the Terror-famine''. Oxford University Press. ISBN 978-0195040548.</ref> Historikerne R.W. Davies og Wheatcroft mener at om industrialiseringen var blitt forlatt, kunne sultedøden ha blitt «forhindret» eller i det minste vært betydelig mindre. De ser lederskapet under Stalin som betydelig forfeilet i planleggingen av industrialiseringen av jordbruket:

{{sitat|Vi anser politikken med rask industrialisering som en underliggende årsak for vanskelighetene i jordbruket tidlig på 1930-årene, og vi tror ikke at de kinesiske eller [[NEP]]-versjonene av industrialiseringen var levedyktig i Sovjets nasjonale og internasjonale omstendigheter.<ref>Davies & Wheatcroft (2006), s. 626</ref>}}

Michael Ellman, ekspert på Sovjetunionens økonomi, argumenterer for at i tillegg til internering i Gulags konsentrasjonsleirer og henrettelser ved skyting (Закон о трёх колосках, loven mot tre aks, det vil si mot stjeling av korn fra kollektivgårdene) finnes det bevis på at Stalin benyttet sult som et våpen i sin krig mot bøndene.<ref name="Ellman"> Ellman (2005)</ref> Han analyserte handlingene til sovjetiske myndigheter, to av kommisjonene og en utelatelse: (i) eksport av 1,8 millioner tonn korn under storstilt sultkatastrofe (nok til fø mer enn fem millioner mennesker i et år); (ii) forhindre migrasjon fra områder preget av sult (som er estimert til å ligge på {{nowrap|150 000}} mennesker); og (iii) foretok ingen anstrengelser for å sikre bistand av korn fra utlandet (estimert til å ha forårsaket 1,5 millioner døde), foruten stalinistregimets holdning i 1932–1933, at mange av de som døde var «kontrarevolusjonære», «dagdrivere» eller «tyver» som helt og holdent fortjente å dø. Basert på denne analysen konkluderte Ellman med at handlingene til Stalins myndighetspersoner mot ukrainere ikke møtte standardene av særskilt hensikt påkrevd for å bevise folkemord som definert av Forente nasjoners konvensjon (med unntak av tilfellet med ukrainere i [[Kuban (Russland)|Kuban]] i sørlige Russland).<ref name="Ellman"/>

Ellman konkluderte også at handlingene til Stalins myndigheter møtte den løsere definisjonen av [[folkemord]];<ref name="Ellman"/> men under denne løsere definisjonen, i henhold til Ellman, er folkemord en vanlig historisk hendelse.<ref name="Ellman"/> Angående Stalins handlinger tidlig i 1930-årene uttaler Ellman utvetydig at i henhold til samtidens internasjonale straffelov er Stalin «klart skyldig» i «en rekke [[forbrytelser mot menneskeheten]]» og at i henhold til internasjonal straffelov er det eneste som kan forsvare Stalin fra en anklage om [[massemord]] «å argumentere for at han var uvitende om konsekvensene av sine handlinger.»<ref name="Ellman"/>

Adam Jones, som forsker på folkemord, understreker at mange av det sovjetiske lederskapets handlinger i 1931–1932 burde bli betraktet som folkemord. Ikke bare drepte hungeren millioner, den skjedde med «et bakteppe av forfølgelse, massehenrettelser og fengsling som åpenbart hadde som mål å underminere ukrainerne som en nasjonal gruppe.»<ref> Jones (2010), [https://books.google.com/books?id=BqdVudSuTRIC&pg=PA136 s. 136–137].</ref> Norman Naimark, historiker ved [[Stanford University|Universitetet i Stanford]], spesialisert på folkemord og [[etnisk rensing]], har hevdet at en del av handlingene til Stalins regime, ikke bare under holodomor, men også under раскулачивание, ''raskulatsjivanije'' (den sovjetiske kampanjen med politisk undertrykkelse, arrestasjoner, deportasjoner og henrettelser av millioner bønder og deres familier i årene 1929–1932) og særskilte målrettede angrep mot bestemte etniske grupper <ref name="Margolis"/> også kan bli forstått som folkemord.<ref>Naimark (2010), [https://books.google.com/books?id=F3UwF1eqb0AC&pg=PA133 s. 133–135].</ref> I 2006 avklassifiserte Ukrainas sikkerhetstjeneste mer enn 5000 sider av holodomorarkivene.<ref>[http://ssu.kmu.gov.ua/sbu/control/uk/publish/article?art_id=49757&cat_id=63245 «Служба безпеки України»] {{Wayback|url=http://ssu.kmu.gov.ua/sbu/control/uk/publish/article?art_id=49757&cat_id=63245 |date=20180410072000 }}, ''Ssu.kmu.gov.ua''</ref> Disse dokumentene antyder at det sovjetiske regimet behandlet Ukraina særskilt under hungersnøden ved bevisst å ikke tillate at landet fikk humanitær hjelp.<ref>[https://web.archive.org/web/20070927004910/http://5.ua/eng/newsline/184/200/33564/ «SBU documents show that Moscow singled out Ukraine in famine»], ''5 Kanal''. 22. november 2006. Arkivert fra [http://5.ua/eng/newsline/184/200/33564/ originalen] den 27. september 2007.</ref>

Snyder forsikret i 1933 at «Josef Stalin bevisst sultet Ukraina» gjennom en «hjerteløs kampanje av rekvireringer som startet Europas tidsalder av massedrap.»<ref>Snyder (2010), s. vii.</ref> Han argumenterte at sovjeterne selv «forsikret seg at begrepet ''folkemord'', mostridende til Lemkins intensjoner, ekskluderte politiske og økonomiske grupper.» Dermed kan hungerkatastrofen i Ukraina beskrives som «noe som er mindre preget av folkemord ettersom det var rettet mot en klasse, [[kulakker]], foruten en nasjon, Ukraina.»<ref> Snyder (2010), s. 413.</ref>

Begrepet [[folkemord]] (''genocide'') ble lansert av den polsk-jødiske advokaten [[Raphael Lemkin]] i 1944. Lemkin forfattet også utkastet til lovteksten for [[FN]] om straff av folkemord i 1947 (enstemmig vedtatt året etter). I en tale i 1953 uttalte Lemkin at «ødeleggelsen av den ukrainske nasjon» som det «klassiske eksempelet på folkemord», for {{sitat|ukraineren er ikke og har aldri vært en russer. Hans kultur, hans lynne, hans språk, hans religion, er helt forskjellig ... å fjerne [ukrainsk] nasjonalisme ... ukrainsk bondestand ble ofret ... en hunger var nødvendig for Sovjetunionen og så de fikk en for å sikre ... om det sovjetiske programmet lyktes fullstendig, om den intellektuelle, presten, og bonden kan bli eliminert [da] ville Ukraina bli like så død som om hver eneste ukrainer som ble drept, for det ville ha mistet den delen av det som hadde blitt holdt og utviklet dets kultur, dets tro, dens felles ideer, som hadde rettledet det og gitt det en sjel, som i korthet, gjorde det til en nasjon ... Dette er ikke bare et tilfelle av massemord. Det er et tilfelle av folkemord, av ødeleggelsen ikke bare av enkeltindivider, men av en kultur og en nasjon.<ref> Oversatt fra originaltekst: «the destruction of the Ukrainian nation» as the «classic example of genocide», for «the Ukrainian is not and never has been a Russian. His culture, his temperament, his language, his religion, are all different ... to eliminate (Ukrainian) nationalism ... the Ukrainian peasantry was sacrificed ... a famine was necessary for the Soviet and so they got one to order ... if the Soviet program succeeds completely, if the intelligentsia, the priest, and the peasant can be eliminated [then] Ukraine will be as dead as if every Ukrainian were killed, for it will have lost that part of it which has kept and developed its culture, its beliefs, its common ideas, which have guided it and given it a soul, which, in short, made it a nation ... This is not simply a case of mass murder. It is a case of genocide, of the destruction, not of individuals only, but of a culture and a nation.»</ref><ref>Lemkin, Raphael (1953): [https://web.archive.org/web/20120302234607/http://www.uccla.ca/SOVIET_GENOCIDE_IN_THE_UKRAINE.pdf «Soviet Genocide in the Ukraine»] (PDF). Arkivert fra [http://www.uccla.ca/SOVIET_GENOCIDE_IN_THE_UKRAINE.pdf originalen] (PDF) den 2. mars 2012. Raphael Lemkin Papers, The New York Public Library, Manuscripts and Archives Division, Astor, Lenox and Tilden Foundation, Raphael Lemkin ZL-273. Reel 3. Publisert i Luciuk, L.Y., red. (2008): ''Holodomor: Reflections on the Great Famine of 1932–1933 in Soviet Ukraine'', Kingston: The Kashtan Press</ref><ref>Weiss-Wendt (2005), s. 555–556</ref>}}