Redigerer Hiv og aids i Afrika (avsnitt)

== Arbeid mot hiv/aids ==
Utvikling og tilstand i Afrika er ikke lik over hele kontinentet. Etter hvert som globale, samordnede tiltak mot epidemien har kommet inn i mer organiserte former, har man også sett at kampen mot hiv ikke er nytteløs. Etableringen av [[UNAIDS]] og The Global Fund i [[1996]] og [[2003]] har ført til at et betydelig og stadig antall mennesker har kommet under livreddende behandling. 

Myndighetene i [[Senegal]] og spesielt [[Uganda]] har vært tidligst ute med å sykdommen på fullt alvor. Uganda kan som eneste land i Afrika vise til en effektiv nedgang i hivprevalens blant gravide kvinner. I hovedstaden [[Kampala]] er denne gått ned fra en topp på 30&nbsp;% til 8&nbsp;% i 2002. Liknende endringer ser man ellers i landet, der tosifret prevalens er blitt sjelden. (UNAIDS 2003b). Uganda har imidlertid vært svært hardt rammet. 10&nbsp;% av befolkningen er allerede døde av aids og 5&nbsp;% er fremdeles smittet (Caldwell 2000). I det siste har imidlertid Uganda igjen hatt en økning i antall smittede. 

I likhet med Uganda var også Senegal raske til å reagere og har klart å holde en hivprevalens på under 1&nbsp;%, noe som i afrikansk sammenheng er svært lavt. Det er også ett av få land i Afrika sør for Sahara som har nasjonale ordninger som gir hivsmittede tilgang til livreddende behandling med [[HAART]].(UNAIDS 2003a).

I Sør-Afrika har situasjonen vært motsatt. Etter i mange år å ha neglisjert hivepidemien og basert sin politikk på [[dissident]]ene innen hiv/aids-forskningen, som Duesberg og Perth-gruppen, har Sør-Afrika først i den aller seneste tid innsett nødvendigheten av en nasjonal satsing som inneholder statlige programmer for hivbehandling. 

UNAIDS spådde i [[2003]] en utflating av epidemiens vekst fra [[2010]] av. Hittil har dette ikke slått til. For Afrika sør for Sahara som helhet er epidemien ennå ikke i tilbakegang. Selv om behandlingstilbudet drastisk bedres, er det også et kontinuerlig behov for å opprettholde folks bevissthet om egen sexatferd. Det største hinderet er likevel mangelen på en medisinsk og sosialpolitisk infrastruktur som er nødvendig for at tiltakene skal bli effektive. Spesielt problematisk er dette i rurale områder uten kommunikasjoner, hvor muligheten til å distribuere medisiner og gi medisinsk veiledning og oppfølging ikke er til stede. Det er flere eksempler på at lagre med medisiner hoper seg opp uten å bli distribuert til dem som trenger dem. 

Hiv griper i Afrika inn på alle nivåer i samfunnslivet, og hvor alle de typiske fattigdomsproblemene som et flertall av de afrikanske statene sliter med, har avgjørende betydning for i hvilken grad tiltakene mot epidemien får gjennomslagskraft. Å lykkes med tiltakene mot hiv/aids henger derfor i siste instans nøye sammen med kampen for en mer rettferdig sosial og økonomisk verdensorden. Dernest kreves en grunnleggende endring i tradisjonelle holdninger til kjønn, der det å bevisstgjøre kvinner på deres rettigheter i tradisjonelle mannsdominerte samfunn, er helt fundamentalt. 

Forsøk på å bruke mannlig [[omskjæring]] som en vaksine er det også stil forventninger til, slik det nå prøves ut i bl.a. [[Malawi]]. Likeså er såkalt ''posteksponerings profylakse'' (PEP-behandling), der nyfødte med høy risiko for å smittes i fødselsøyeblikket, får en tidsbegrenset intensivbehandling med høyaktive antiretrovirale legemidler umiddelbart etter fødsel og før hiv har rukket å serokonvertere, dvs. infisere cellene i kroppen og starte sin reproduksjon. (Banda 2004)

===UNAIDS og The Global Fund===

''Hovedartikkel:'' [[UNAIDS]]

[[UNAIDS]] er FNs organisasjon for bekjempelse av hivepidemien og med oppgave å samordne globale tiltak, motivere regjeringer, næringsliv og frivillige organisasjoner og mobilisere menneskelige, økonomiske og intellektuelle ressurser i kampen mot hiv/aids. Organisasjonen skal overvåke epidemiens globale utbredelse, evaluere tiltak og samarbeide nært med regjeringer og det sivile samfunn i berørte land og hjelpe til med å bygge opp effektive strukturer i arbeidet med å bekjempe epidemien. Organisasjonen ble stiftet i [[1996]] og var 15 år etter hivepidemiens utbrudd det første samordnede tiltak mot hiv/aids-trusselen med internasjonal rekkevidde. UNAIDS finansieres ved frivillige bidrag fra regjeringer og organisasjoner, der [[Norge]] nest etter [[Nederland]] er det største giverlandet. 

På initiativ av FNs tidligere generalsekretær [[Kofi Annan]] ble i [[2002]] The Global Fund opprettet med sikte på å skape utvidede samarbeidende strukturer mellom private og offentlige organer og samle inn midler til ekstra innsats i særlig hardt rammede land i Afrika og [[Asia]]. I tillegg til hiv/aids har organisasjonen til formål å finansiere en tilsvarende bekjempelse av [[malaria]] og [[tuberkulose]], som nest etter [[aids]] utgjør de alvorligste helsetruslene i Afrika. Siden 2002 har The Global Fund benyttet 19.3 milliarder US$ som er investert i 572 tiltak i 144 land. Det utgjør en fjerdel av den samlede innsats mot hiv/aids globalt, og det har kommet Afrika særlig til gode.<ref>{{kilde www |url=http://www.theglobalfund.org/en/about/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120128203307/http://www.theglobalfund.org/en/about/ |arkivdato=2012-01-28 }}</ref> 

===President G. W. Bush og "The President's Emergency Plan for Aids relief"===
USAs tidligere president, [[George W. Bush]], satte dype spor etter seg i aidskampen da han i [[2003]] lanserte en egen amerikansk offensiv til bekjempelse av hivepidemien, kalt "The President's Emergency Plan for Aids relief" (PEPFAR). Bush fikk Kongressen med på å bevilge først 15 milliarder US$ til målrettede tiltak i Afrika, [[Vietnam]], [[Guyana]] og [[Haiti]] og deretter ytterligere 30 milliarder US$ i [[2007]].<ref>http://www.boston.com/news/globe/editorial_opinion/editorials/articles/2007/06/01/bushs_legacy_on_aids/</ref> Takket være dette har 1.1 millioner hivsmittede i de land som er omfattet av tiltaket, fått tilgang til livreddende medisiner.<ref>http://www.washingtontimes.com/news/2009/apr/07/bush-aids-fight-saved-11-million-study-says/</ref> Målet er at ytterligere 2,5 millioner skal hjelpes og at 12 millioner nye smittetilfeller skal avverges. I president Bushs plan inngikk også en storstilt kampanje for å fremme seksuell avholdenhet.

Bushs engasjement i kampen mot aids representerte et vendepunkt i USAs holdning til hiv/aids-trusselen. Særlig innen Det republikanske partiet har det siden Ronald Reagan administrasjonen fikk hiv/aids i fanget på begynnelsen av 1980-tallet, vært en fremherskende holdning at hiv/aids først og fremst er et moralsk problem og at fattige og underutviklede land i Afrika ikke vil ha mulighet til å bekjempe hivepidemien til tross for økonomisk bistand. Som en følge av slike holdninger ble internasjonal aidsforskning grovt underfinansiert i en kritisk fase av hivepidemiens utvikling på 1980-tallet.