Redigerer Hispaniola (avsnitt)

=== Det 17. århundre, 1600-tallet ===
På begynnelsen av 1600-tallet ble Hispaniola og dens nærliggende øyer (spesielt Tortuga) vanlige stoppesteder for karibiske pirater. I 1606 beordret regjeringen til Filip III alle innbyggerne i Hispaniola å flytte nær [[Santo Domingo]] for å kjempe mot piratkopiering. I stedet for å sikre øya, betydde handlingen hans at franske, engelske og nederlandske pirater etablerte sine egne baser på de mindre befolkede nord- og vestkysten av øya.

[[Fil:The Devastations of Osorio.svg|thumb|Det spanske folks viktigste byer og tettsteder på begynnelsen av 1600-tallet.]]
[[File:Spanish Caribbean Islands in the American Viceroyalties 1600.png|thumb|Spanske karibiske øyer i de amerikanske visekongedømmene av 1600-tallet.]]

I 1625 ankom franske og engelske pirater øya Tortuga, like utenfor nordvestkysten av Hispaniola, som opprinnelig ble bosatt av noen få spanske kolonister. Piratene ble angrepet i 1629 av spanske styrker kommandert av Don Fadrique de Toledo, som befestet øya, og utviste franskmennene og engelskmennene. Da det meste av den spanske hæren dro til hovedøya Hispaniola for å utrydde franske kolonister der, vendte franskmennene tilbake til Tortuga i 1630 og hadde konstante kamper i flere tiår. I 1654 gjenerobret spanjolene Tortuga for siste gang.

[[Fil:Histoire des Colonies-Guillon-Ile de la Tortue.jpg|thumb|Ile de la Tortue (Tortuga-øya) gjorde Hispaniola til et senter for pirataktivitet på 1600-tallet.]]

I 1655 ble øya Tortuga okkupert av engelskmennene og franskmennene. I 1660 utnevnte engelskmennene en franskmann til guvernør som utropte kongen av Frankrike, satte opp franske farger og beseiret flere engelske forsøk på å gjenvinne øya. I 1665 ble fransk kolonisering av øya offisielt anerkjent av kong Ludvig XIV. Den franske kolonien fikk navnet Saint-Domingue. I 1670 inviterte en walisisk privatmann ved navn Henry Morgan piratene på øya Tortuga til å seile under ham. De ble ansatt av franskmennene som en slagkraft som gjorde at Frankrike fikk et mye sterkere grep om den karibiske regionen. Følgelig kontrollerte piratene aldri egentlig øya og holdt Tortuga som et nøytralt gjemmested. Hovedstaden i den franske kolonien Saint-Domingue ble flyttet fra Tortuga til Port-de-Paix på fastlandet i Hispaniola i 1676.

I 1680 forbød nye lover å seile under utenlandske flagg (i motsetning til tidligere praksis). Dette var et stort juridisk slag for de karibiske piratene. Det ble inngått forlik i Ratisbon-traktaten av 1684, signert av de europeiske maktene, som satte en stopper for piratvirksomhet. De fleste av piratene etter dette tidspunktet ble leid ut til de kongelige tjenestene for å undertrykke deres tidligere buccaneer-allierte. I Ryswick-traktaten fra 1697 avstod [[Spania]] formelt den vestlige tredjedelen av øya til [[Frankrike]]. Saint-Domingue kom raskt til å overskygge østen både i rikdom og befolkning. Kallenavnet "Antillenes perle" ble den mest velstående kolonien i Vestindia, med et system med menneskelig slaveri som ble brukt til å dyrke og høste sukkerrør i en tid da den europeiske etterspørselen etter sukker var høy. Slaveri holdt kostnadene lave og fortjenesten ble maksimert. Det var en viktig havn i Amerika for varer og produkter som strømmet til og fra [[Frankrike]] og [[Europa]].