Redigerer Hikikomori (avsnitt)

===Sosial og kulturell påvirkning===
Fenomenet blir ofte referert til som et sosialt problem i den japanske diskursen, men ''hikikomori'' kan skyldes flere mulige medvirkende faktorer.

Akutt sosial tilbaketrekning i Japan berører kvinner og menn i like stor grad, fordi sosiale forventninger varierer fra kjønn, men de mest hyppig rapporterte tilfellene innebærer ofte en familie i den øvre middelklassen der den eldste sønnen nekter å forlate hjemmet. Mange av disse tilfellene har ofte rot i en serie med sosiale eller akademiske nederlag.

I boken ''The Anatomy of Dependence'' (Tokyo: Kodansha, 1973, oversatt av John Bester), identifiserer [[Takeo Doi]] symptomene rundt hikikomori, og forklarer at utbredelsen har hatt grobunn i den japanske psykologiske termen ''amae'' (som i den [[freud]]ianske idéen om forholdet mellom mor og barn).{{Trenger referanse}} Unge voksne føler seg overveldet av det moderne japanske samfunnet, eller ute av stand til å innfri deres forventede sosiale roller fordi de ikke har utviklet sitt «sanne jeg» og en «offentlig fasade» som kreves for å takle voksenlivet, også kjent som ''honne'' og ''tatemae'' (på japansk).

Det viktigste poenget rundt diskusjonen om hikikomori ligger rundt utviklingen fra ungdom til det ansvarlige voksenlivet fullt av forventninger. Det er tegn på at moderne samfunn som Japan ikke har tilstrekkelig med forberedelse til voksenlivet, og det største fokuset ligger på at ungdommen skal bli suksessfulle og føre videre det deres overordnede har bygget opp. I tillegg har kulturen et sterkt fokus på kompleks sosial oppførsel tilpasset ulike situasjoner og rigide hierarki, noe som fører til et potensielt fryktinngytende sett med forventninger rettet mot ungdommen.<ref>Rohlen, Thomas P. 1989. "Order in Japanese Society: Attachment, Authority, and Routine." Journal of Japanese Studies. Society for Japanese Studies: Vol. 15, No. 1.</ref>

Generelt sett kan utbredelsen av hikikomori-tendenser i Japan skyldes tre viktige punkt:
#Middelklasse velstanden i et post-industrialistisk samfunn som Japan tillater foreldre å støtte sine barn økonomiske over lang tid. I familier med lavere inntekt forekommer ikke hikikomori fordi barn som unngår sosial kontakt blir tvunget til å støtte familien ved å jobbe.<ref>Kudō, Sadatsugu and Saitō, Tamaki. September 2001. Argument! Hikikomori. Tokyo: Studio Pot. Shuppan.　工藤　定次(著),斎藤　環(著),「永冨奈津恵」。「激論!ひきこもり」東京：ポット出版、９月、２００１。「ISBN 4939015378」</ref>
#Foreldrenes uoppmerksomhet klarer ikke å identifisere tilbaketrekkingen før det er for sent.<ref>Kudō, Sadatsugu. October 2001. Hey Hikikomori! It's Time, Let's Go Out. Tokyo: Studio Pot. Ed.,Tokyo: Pot Shuppan.　工藤 定次 (著), スタジオポット(著)。「おーぃ、ひきこもり そろそろ外へ出てみようぜ—タメ塾の本」。出版社:ポット出版、１０月、２００１。「ISBN 493901510」</ref>
#Et tiår med flate økonomiske indikatorer og et varierende jobbmarked gjør at det eksisterende systemet som krever årevis med skolering for elitejobber virker som et meningsløst strev for mange.<ref>Okano, Kaori and Motonori Tsuchiya. 1999. "Education in Contemporary Japan: Inequality and Diversity." Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press.</ref> Fedrene i det japanske samfunnet i dag nyter godene av en livsvarig stilling i et stort firma, men de som er på vei ut i jobbmarkedet får ikke noen slike garantier nå lenger.<ref>“White Paper on Labour and Economy 2006: Diversification of Employment and Working Life.” 2006. Provisional Translation by Japan Institute for Labour Policy and Training (JILPT). Japanese Ministry of Health, Labour, and Welfare.</ref> Den unge generasjonen i Japan mistenker dermed at systemet som ble lagd for deres besteforeldre og fedre ikke lenger fungerer i praksis,<ref>Matthews, Gordon, and Bruce White. 2004. Japan's Changing Generations: are young people creating a new society? London: Routledge Courzon.</ref> og dette fører igjen til at flere ikke finner mål eller mening med livet. Dette gjør visse personer mer belastet for å bli tilbaketrukket.

====Det japanske utdanningsystemet====
Det japanske utdanningssystemet, like de man finner i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Singapore]] og [[Sør-Korea]], stiller store krav til ungdommen. Et stort antall forventninger, et høyt fokus på konkurranse, og det rigide fokuset på å pugge fakta med den hensikt å stå på inngangseksamener til videre utdanning skaper et enormt stressnivå. Utdanningssystemets rot i konfusianske verdier om samfunnet blir fremdeles sett på som en viktig del av samfunnets generelle produktivitet og suksess.<ref>Rohlen, Thomas P. 1992. "Learning: The Mobilization of Knowledge in the Japanese Political Economy." The Political Economy of Japan. Volume 3: Cultural and Social Dynamics. Kumon, Sumpei and Henry Rosovsky (eds.). Stanford, CA: Stanford university Press, 321-363.</ref>

I denne sosiale rammen blir studenter i stor grad utsatt for et enormt press, både fra sine foreldre og fra samfunnet, med den hensikt å tilpasse seg samfunnets doktriner.<ref>Rohlen, Thomas P. 1996. Building Character. In Teaching and Learning in Japan. Rohlen, Thomas P, and Gerald K. Le Tendre (eds.). Cambridge, U.K.: Cambiridge university Press, 50-74.</ref> Nekting av disse doktrinene blant japansk ungdom har ført til hikikomori, freeter, NEET (Not currently engaged in Employment, Education or Training) og parasite singles.

På begynnelsen av 60-tallet begynte presset på ungdommen å forekomme tidligere i livet deres, noen ganger ble det press allerede før påbegynt skolegang, der små barn måtte konkurrere i inngangseksamener for å komme inn på den beste førskolen. Dette ble sagt for å forberede barna til inngangseksamenen til den beste barnehagen, som igjen krevde at de måtte ta en inngangseksamen for å komme inn på de beste grunnskolene, osv., og til slutt for å komme inn på det beste universitetet.<ref>White, Merry. 1987. The Japanese Educational Challenge. New York, N.Y.: The Free Press.</ref> Mange unge voksne tar ett år fri bare for å forberede seg til disse eksamenene, disse blir populært kalt ''ronin'' (å være «uten mester»).<ref>Tsukada, Mamoru. 1991. Yobiko Life: A Study of the Legitimation Process of Social Stratification in Japan. Berkeley: University of California.</ref> Prestisjeuniversitetene har de vanskeligste inngangseksamenene, og [[Universitetet i Tokyo]] har den vanskeligste.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=Fox9YR80V7sC&pg=PA216&lpg=PA216&dq=university+of+tokyo+%22most+difficult+to+enter%22&source=bl&ots=30ud7W_isT&sig=y74oQB7d3r8JCWn64TkSao5ncTw&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjpv-ndkYLYAhXGzLwKHeY4BSsQ6AEIJzAA#v=onepage&q=university%20of%20tokyo%20%22most%20difficult%20to%20enter%22&f=false|tittel=Japan|etternavn=Ellington|fornavn=Lucien|dato=2009|utgiver=ABC-CLIO|isbn=9781598841626|språk=en}}</ref>

Siden 1996 har det japanske Utdanningsdepartementet grepet tak i det økende presset på ungdommen, de har prøvd å skape en mindre stressende hverdag ved å redusere antallet skoledager i uken fra seks til fem, fjerne to fag fra planen, og ved å generelt sett tilpasse læreplanen etter en vestlig modell. Dette stopper derimot ikke japanske foreldre fra å sende barna sine på såkalte juku, private puggeskoler som skal forsikre at barna oppnår best mulig resultat.

Etter å ha blitt uteksaminert fra videregående skole eller universitetet, har japansk ungdom en tendens til å møte et veldig tøft jobbmarked, og de fleste ender som regel opp med deltidsjobber med liten inntekt.<ref>Yoshimoto, K, and Japan Institute of Labor. 1996. "High School and Initial Career of Graduates." JIL Report No. 89.</ref>{{Bedre kilde}}
En annen kilde til press er fra deres medstudenter, som kan trakassere eller mobbe studenter av flere grunner, inkludert utseende, velstand, hvordan man yter akademisk eller atletisk. Noen har blitt straffet for å mobbe andre, noe som bringer skam over familien. Å nekte å delta i samfunnet gjør hikikomori til en ekstrem subgruppe av en mye større gruppe japansk ungdom, som inkluderer såkalte «parasite singles» og «freeters» (frivillig deltidsjobbende).