Redigerer Hermann Göring (avsnitt)

===Rettssak===
Göring ble tiltalt i 1945 under [[Nürnbergprosessen]] og ble i 1946 [[dødsdom|dømt til døden]] ved [[henging]]. Da han fikk vite at general [[Friedrich Paulus]] kom for å vitne mot ham, oppfordret han sin forsvarer til å «spørre det skitne svinet om han visste hva en forræder er».<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 220)</ref> Under rettssaken uttalte Göring at Hitler, Goebbels, Himmler og [[Martin Bormann]] hadde ansvaret for forbrytelsene under det tredje riket. Han mente at særlig Bormann hadde en skjebnesvanger innflytelse på Hitler.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref>

Tiltalen omfatter alle fire punkter:<ref name="current">{{Kilde artikkel|tittel=Verdicts of the Nuremberg Trial|publikasjon=Current History|url=|dato=november 1946|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=410|sitat=}}</ref> 
#Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4; 
# [[Forbrytelse mot freden|Forbrytelser mot freden]]
# [[Krigsforbrytelse|Krigsforbrytelser]]
# [[Forbrytelse mot menneskeheten|Forbrytelser mot menneskeheten]]

Ifølge dommen var han den ledende figuren i naziregimet nest etter Hitler og hadde stor innflytelse på Hitler minst til 1943 da relasjonen mellom de to ble vanskeligere. Göring var tilstede ved møtet i rikskanselliet 23. mai 1939 der Hitler ga ordre om Polen ikke skulle spares. Han ledet ifølge dommen Luftwaffe under angrepet på Polen. Göring var uenig i [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] og [[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|på Sovjetunionen]], men ifølge dommen medvirket han til angrepene uten å nøle straks Hitler hadde avgjort saken. Han uttalte at han var rasende over invasjonen av Norge fordi han ikke hadde blitt involvert tidsnok til å gjøre god planlegging. Han mente at Sovjetunionen var den største trusselen mot Tyskland, men uttalte etter krigen at det ikke var noe umiddelbart militært behov for angrep. Motstanden mot angrepet på Sovjetunionen var begrunnet i strategi: Han mente Storbritannia måtte beseires før Sovjetunionen.<ref name="current" />

Ifølge dommen var Göring medskyldig i bruk av slavearbeidere under krigen. Han innrømmet at regjeringen tvangsflyttet arbeidere til Tyskland for å bidrar i krigsindustrien. Han medvirket til jødeforfølgelser i Tyskland og i okkuperte områder: Flere antijødiske lover publisert i ''Reichsgetsetzblatt'' 1939-1941 var signert Göring. Dommen la til grunn av Himmler hadde hovedansvaret for Holocaust, mens Göring medvirket (han nektet i retten for å ha medvirket) blant annet ifølge et dekret av 1. juli 1941 der han instruerte Himmler og Heydrich om å iverksette en fullstendig løsning på jødespørsmålet innenfor tyskkontrollert område.<ref name="current" />

Retten konkluderte med at det ikke var noen formildende omstendigheter Göring og at han hans forbrytelser var unike i sitt omfang. Tribunalet fant ham skyldig på alle fire punkter.<ref name="current" />