Redigerer Hekseprosessene (avsnitt)

=== Hekser som djevledyrkere ===
[[Fil:The witches Sabbath, by Luis Ricardo Falero.jpg|miniatyr|''[[Heksesabbat]]'' malt av [[Luis Ricardo Falero]], 1880.]]
Men alt på 1200-tallet hadde [[Thomas Aquinas]] innvarslet et strengere syn, da han hevdet at djevel og demoner kunne frembringe noe som til forveksling lignet [[mirakel|mirakler]], uten at det dreide seg om sanne mirakler - for disse kunne bare Gud frembringe. Derfor var djevelens «mirakler» et bedrag for å friste mennesker bort fra Guds veier. Ingen gjenstander, ord eller ramser var magiske i seg selv, men måtte forsynes med en kraft som i magiske ritualer kom fra den onde. Den kraften avhang av en [[pakt]] mellom djevelen og den som utfører magien, og dermed har gjort seg til djevelens tjener - og dessuten kjetter ved å motarbeide kirkens offisielle lære. Aquinas' kobling mellom djevelen og magi ble avgjørende for [[teolog]]enes fordømmelse av trolldom etter [[reformasjonen]]. Blant katolske teologer ble trolldom regnet som kjetteri og frafall fra gudstroen. For protestantiske teologer ble trolldom regnet også som [[avgudsdyrkelse]], dvs. djevledyrkelse. Ifølge [[Luther]] var paven selveste [[Antikrist]], den største trollmannen av dem alle. (Her tenkte han på den katolske kirkens helgendyrkelse med [[bønn]] om helbredelse.) Fra 1617 fik [[Christian 4.]] djevlepakten innskrevet i den verdslige lovgivningen som definisjonen på «sann trolldom».<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/djaevelen-og-trolddom-i-danmark-i-1500-og-1600-tallet/</ref> 

Det er vanlig å hevde at det første utbruddet av moderne heksejakt fant sted i [[Sveits]] på [[1420-tallet]], men man har også dokumentasjon på [[Hekseprosessen i Schaffhausen|hekseprosess i Schaffhausen]] allerede i 1402–1403. Rundt 1420 kan det også etterspores lignende prosesser i [[Roma]].

[[Fil:Scheiterhaufen 2.jpg|350px|miniatyr|Tysk illustrasjon av henrettelse med bål.]]
Fra slutten av [[1400-tallet]] til om lag 1550 er hekseprosessene omtrent fraværende, for så å slå ut i systematisk forfølgelse fra slutten av århundret. Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av [[1500-tallet]] &ndash; reformasjon og motreformasjon &ndash; er en viktig bakgrunn for eskaleringen av hekseprosessene. 1600-tallet var det århundret da mest intens forfølgelse av antatte trollfolk fant sted.<ref>{{Kilde bok|tittel=Dømt til ild og bål|etternavn=Willumsen|fornavn=Liv Helene|utgiver=Orkana forlag|år=2013|isbn=978-82-8104-203-2|utgivelsessted=Stamsund|sider=13|kapittel=1}}</ref>

[[Fil:J. Sprenger and H. Institutoris, Malleus maleficarum. Wellcome L0000980.jpg|miniatyr|Rundt 1430 kommer de første lærde avhandlingene om den nye heksetrusselen. ''Malleus Maleficarum'', eller ''[[Heksehammeren]]'', kom ut mot slutten av 1486 og samlet det verste av det som var blitt sagt eller skrevet om hekseri. Selv om denne håndboken var ekstrem og ble møtt med kald skulder til å begynne med, skulle den særlig på 1500-tallet likevel få et gjennomslag i visse miljøer. Flere nyere forskere betviler likevel betydningen av slike bøker. De påpeker at de fleste hekseprosesser ble ført av verdslige domstoler etter verdslig lov, og at de involverte i de aller fleste tilfellene neppe kunne ha kjennskap til denne typen litteratur. Illustrasjonen viser tittelbladet til en av de seneste opplagene av Heksehammeren.]]