Redigerer Harald Harefot (avsnitt)

=== Drapet på Alfred ===
[[Fil:Sm 42, Tuna.JPG|thumb|Runestein (Sm 42) i [[Småland]], Sverige, omtaler Harald Harefot.<ref>Pritsak, Omeljan (1981): ''The origin of Rus''. Cambridge, Mass.: Distribuert av Harvard University Press for Harvard Ukrainian Research Institute. ISBN 0-674-64465-4, s. 343</ref>]]
I 1036 kom [[Alfred Ætheling]], sønn av Emma og den tidligere kongen Æthelred, tilbake til England fra sin landsforvisning i [[Normandie]]. De hadde med seg en gruppe bevæpnede menn på kanskje et par hundre. Motivet deres er uklart. [[William av Poitiers]] hevdet at de kom for å kreve tronen i England. Det er også en hentydning til at de ble lurt over [[Den engelske kanal]] av et falsk brav i Emmas navn, men kilden til det falske brevet er ''Encomium Emmae'', således Emma selv og hennes munk i St. Omer.<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 205-206</ref> Den egentlige avsender var Harald, ifølge ''Encomium Emmae''. Det falske brevet ba inngående at brødrene kom og beskyttet henne.

Historikeren [[Frank Barlow]] mistenker at brevet er ekte og at Emma hadde invitert dem,<ref>DeVries, Kelly (2003): [http://books.google.gr/books?id=mht5WsJlavEC&pg=PA86&dq=Harthacnut+%22poisoned%22&hl=el&sa=X&ei=CI6rT4_wG6eF4gTVrvW1CQ&ved=0CFkQ6AEwBw#v=onepage&q&f=false ''The Norwegian Invasion of England''], s. 81, note 32</ref> muligens for å bruke dem imot Harald.<ref name="DeVries_79-81">DeVries, Kelly (2003): [https://books.google.gr/books?id=mht5WsJlavEC&pg=PA86&dq=Harthacnut+%22poisoned%22&hl=el&sa=X&ei=CI6rT4_wG6eF4gTVrvW1CQ&ved=0CFkQ6AEwBw#v=onepage&q&f=false ''The Norwegian Invasion of England''], s. 79-81</ref> Ian Howard har argumentert at å være involvert i en større politisk manøvre var ikke ulikt hennes karakter, og at ''Encomium Emmae'' antagelig forsøkte å dekke til hennes ansvar i hendelsen.<ref name="Howard"/>

Alfred hadde kun med seg noen våpenføre menn, men i Flandern besøkte han [[Boudewijn V av Flandern|Boudewijn]], greve av Flandern, som tilbød ham flere menn, noe Alfred avslo og isteden forsterket sin styrke med noen fra [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]]. Ved den engelske kyst ble de gjenkjent, men slapp unna. De gikk i land, men møtte raskt en styrke ledet av Godwin, så ved dette tidspunkt må han ha sluttet seg til Harald Harefots parti. Godwin synes å ha fått Alfred til å tro at han var trygg, overtalte ham til ikke å reise til London, men isteden til [[Gillingham (Kent)|Gaillingham]], og fikk samtidig splittet opp hans livvakt som ble innkvartert ved ulike steder i byen. Deretter overtok Haralds menn som brøt seg inn hos dem, uskadeliggjorde hver enkelt og la dem lenker. To normanniske krøniker har hver for seg beskrevet forløpet til Alfreds død, henholdsvis [[William av Jumièges]] og [[William av Poitiers]], i tillegg til ''Encomium Emmae'':<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 207</ref>

Alfred ble om morgenen ført fra sitt herberge og ut på øya [[Isle of Ely|Ely]] i elven Ouse hvor han ble mishandlet. De holdt ham fast og brent ut øynene på ham. Av disse skadene død ham.<ref name="Skaaning_208">Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 208</ref> Hardeknut anklaget senere Godwin for å ha vært medskyldig halvbrorens død, og jarlen måtte gi Hardeknut et vakkert krigsskip for å formidle ham. Også broren [[Edvard Bekjenneren|Edvard]] tilga aldri Godwin for hans deltagelse.<ref name="Stenton_421"/> Etter Alfreds død forlot Emma riket og seilte med «et raskt skip» ikke til Normandie, men til Flandern hvor grev Boudewijn tok ærefullt i mot henne og ga henne en passende bolig i Brugge hvor hun senere fikk besøk av Edvard, sin andre sønn med Æthelred.<ref name="Skaaning_208"/>