Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

==Familie og opphav==
=== Stamfar ===
Det er først i skrevet litteratur fra 1100- og 1200-tallet vi møter påstanden om at norske konger var Hårfagres etterkommere. Når det gjelder [[Olav Tryggvason]], finnes ingen samtidige kilder som hevder at han nedstammet fra Hårfagre. [[Olav Haraldsson|Hellig Olav]] ble riktignok kalt ''arforðr Haralds'' (= «Haralds arvevokter») av skaldene som brukte «Haralds arv» som [[kjenning]] for «Norge». Men skaldene prøvde bare å beskrive ham som sønn av Harald, dvs. hans biologiske far [[Harald Grenske]]. Det var ikke Hårfagre de siktet til. [[Harald Hardråde]] ble konge rett og slett i kraft av å være Hellig-Olavs halvbror, samtidig som han rådet over tilstrekkelig militærmakt å sette bak kravet sitt. Hardrådes nedstamning fra Hårfagre ble underbygget ved rent oppdiktede personer - sagnskikkelsen [[Sigurd Haraldsson Rise|Sigurd Rise]] som beskrives som Hårfagres sønn med den helt fiktive [[same]]kvinnen [[Snøfrid Svåsedatter]].<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 220), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1</ref>

=== Halvdan - far til Harald ===
Haraldskvedet (vers 4) fra 900-tallet omtaler Harald som sønn av Halvdan. Halvdan er bare angitt med fornavn.<ref name="oi" />

Men unntak av ''Ågrip'' er kildene fra andre halvdel av 1100-tallet og fra 1200-tallet samstemte om at Halvdan var [[Halvdan Svarte]], men uten at det kan knyttes mot eldre kilder.

Sagaene gir vidt forskjellig inntrykk av hvor Harald vokste opp, hva som var hans maktbasis og hvilke deler av landet han kontrollerte. Han framstilles både som en rikskonge, vestlandskonge, østlandskonge og dansk:
* Vita Griffini Filii Conani fra [[1137]] forteller at Harald Hårfagre var sønn av en dansk konge, som ikke navngis.<ref name="snl.no"/><ref name="archive.org">The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f, 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860)  - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager.</ref> 
* [[Historia Norvegiæ]] fra en gang mellom 1150 og 1235 mente at Harald var fra Opplandene.<ref name="Noregs-historia 1921"/> 
* Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet anga at Halvdan Svarte druknet i Ringerike, men uten opplysninger om bosted. 
* Etter [[Egils saga]] fra omkring 1215 kan Harald være fra «øst i Viken» (Østfold?), siden han etter denne sagaen skal ha arvet dette området.<ref>''Egils saga'', oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 10.</ref> 
* Fagrskinna fra omkring 1220, gjør Vestlandet og Sogn til utgangspunkt.{{tr}} 
* Ifølge Heimskringla fra 1220-tallet bodde Halvdan Svarte på [[Ringerike]] eller [[Hadeland]].{{tr}}

Samlet er en på rimelig trygg grunn ved å si at far til Harald het Halvdan. Hvor han var fra er derimot usikkert.

=== Ragnhild - mor til Harald ===
Kildene er ikke samstemte om hvem som var mor til Harald. Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med både med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. I ''[[Landnåmabok]]'' er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland.{{efn|Fagrskinna og Heimskringla sier at Halvdan Svarte var gift med Ragnhild Haraldsdatter og Ragnhild Sigurdsdatter. Et senere tillegg til Fagrskinna sier at Halvdans andre kone var Helga Dagsdatter fra Hadeland. I ''[[Landnåmabok]]'' er Tora oppført som Halvdans første kone, og ikke Ragnhild. Snorre mente at Ragnhild Sigurdsdatter var datter av Sighurd Hjort, mens forfatteren av ''Fagrskinna'' mente det var Sigurd Orm-i-øyet.}} De eldre sagaene forteller ikke om hvem Haralds mor var, så hvorfor disse opplysningene dukker opp på 1200-tallet er uvisst.

Forskerne anser oftest Haralds mor som enten [[Ragnhild Sigurdsdatter]] eller [[Ragnhild Haraldsdatter]].

[[Olafia Einarsdottir|Ólafía Einarsdóttir]] mener at beretningen i ''[[Fagrskinna]]'' om at Ragnhild Sigurdsdatter var moren, ble skrevet fordi kong [[Håkon Håkonsson]] av storpolitiske, internasjonale grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske [[Skjoldungene|skjoldungsætten]].<ref name="ReferenceB">Ólafía Einarsdóttir: Harald Dovrefoster fra Sogn, Historisk Tidsskrift nummer 2, 1971.</ref> Hun hevder også at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av en konge i [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Dette vil i så fall innebære at han arvet makten i Sogn via sin mor. Diktet ''[[Nóregs konungatal]]'' fra 1100-tallet slår fast at Harald var en ''Sognekonge''.<ref name="ReferenceB"/>

[[Halvdan Koht]] mente Ragnhild på ett eller annet vis, stammet fra de jyllandsk kongene.<ref>Halvdan Koht: Harald Hårfagre og rikssamlingen, 1956, side 30.</ref>

Samlet er en på rimelig trygg grunn ved å si at mor til Harald het Ragnhild.

=== Skjoldung eller Yngling? ===
Ordet yngling blir brukt om den svenske [[Ynglingeætten]]. Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. [[Bjarne Fidjestøl]] mente at ordet yngling (''ungum ynglingi'') i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor andre varianten (''ungum eðlingi'') som den originale teksten.<ref name="oi">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1)|tittel=Haraldskvæði (Hrafnsmál) (B1) – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref><ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 16f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> Skaldekvadene knytter da ikke Harald mot ynglingene. Ifølge Snorre Sturlason var farsslekten fra [[Ynglingeætten]].<ref>Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 1ff- https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva</ref> ''[[Fagrskinna]]'' viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten.

Ordet skjoldung brukes om de danske kongeslektene. Kongesagaen [[Ågrip]] fra 1190-tallet gjengir et vers i kvadet Oddmjor. Det er i oversettelse: «Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet...».<ref name="nb.no"/> Ordet ''Skjoldungen'' viser til Harald, og at han var av den danske [[Skjoldungene|Skjoldung]]-ætten.<ref name="ReferenceA"/> [[Finnur Jónsson]] daterte Oddmjor til 900-tallet, mens [[Halvdan Koht]] mente det var adskillig yngre.<ref name="Halvdan Koht 1918"/><ref name="Gullalder, 1937"/> Nóregs konungatal fra slutten av 1100-tallet regnet også Harald Hårfagre til skjoldungenes ætt.<ref name="Claus Krag 1993"/><ref name="uu">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Noregs_Konungatal|tittel=Noregs Konungatal – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref><ref name="ui">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)|tittel=Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no|besøksdato=2023-03-04|verk=heimskringla.no}}</ref>

Fornavnene Harald og Halvdan er fremmede i vestnorrøne språk. Den svenske navneforskeren [[Erik Henrik Lind]] viste at navnet Harald ikke er kjent utenfor kongeslekten i Norge. På Island er den første som bar navnet en høvdingen som døde i 1251, og en ukjent [[landnåm]]smann. Linds konklusjon var at navnet aldeles overveiende hørte hjemme på [[Østlandet]].<ref>Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden. Supplementband, utgitt av E.H. Lind, Oslo, Uppsala og København 1931: kol. side 402–14.</ref> I kongeætten på [[Man]] og [[Suderøyene]] var det flere bærere av navnet. Sverrir Jakobsson påpekte at den eneste kongen som samtidskilder bekrefter har hersket i Norge på 900-tallet var dansk, [[Harald Blåtann|Harald Blåtand]] (død 987), som på [[Jellingsteinene|Jellingsteinen]] hevder å ha erobret hele Danmark og Norge. Jakobsson spør også om hvorfor de norske kongene skulle bære andre navn enn sine undersåtter, ta opp danske navn til dette formålet, og ære nabolandet på denne måten? Han mente at om Harald Hårfagre opprinnelig var fra Danmark, ville det kanskje være tenkelig, men neppe ellers.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223.</ref> Navnet Halvdan er ikke kjent i Norge eller Island før på 1200-tallet, når en ser bort fra kongeslekten. Men navnet var alminnelig i Danmark og i [[Danelagen]] i [[England]]. Minst fire vikinghøvdinger i England og [[Irland]] bar dette navn mellom 860 og 925.<ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 223f.</ref>

Forskningsstatus er at ættetilhørigheten til Harald fortsatt er uviss.

=== Søsken ===
[[Vita Griffini Filii Conani]] fra [[1137]] hevder at [[Rollo]] (ca. 860–928) og Torkill (Turgesius) var brødre av Harald Hårfagre.<ref name="snl.no"/> Det er ikke bekreftet i andre kilder. [[Dudo av Saint-Quentin]] skrev at Rollo var en fordrevet dansk kongesønn, sønn av en «kong Erik».{{tr}} Noen dansk kong Erik er ikke kjent. [[Haraldskvedet]] (vers 14) fortalte at Harald Halvdansson giftet seg med ei dansk kvinne.<ref name="oi" /> Sagatradisjonen vil senere ha det til at det var Ragnhild Eiriksdatter.{{tr}} Om det vises til den samme Erik, kan Harald og Rollo i stedet ha vært [[svoger]]e.

Snorre Sturlason skrev på 1230-tallet at Harald hadde en bror som også het Harald, og som døde ti år gammel.<ref>Birger Lindanger: Slaget i Hafrsfjord, Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 60 - https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=67&searchText=bror</ref> Det blir regnet som oppdiktet.{{tr}}

=== Ektefeller og etterkommere ===
Haraldskvadet (vers 14) fra 900-tallet fortalte at Harald Halvdansson giftet seg med ei dansk kvinne.<ref name="oi" /> Sagatradisjonen vil senere ha det til at det var kongsdatteren [[Ragnhild Eiriksdatter]] fra [[Jylland]].<ref>Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 21 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=61&searchText=blod%C3%B8ks.</ref> [[Claus Krag]] trakk Ragnhilds avstamning i tvil. Det er ingen kilder om noen «kong Eirik» i Jylland. Det kan være diktet av [[Snorre Sturlason]] for å legitimere Eirik Blodøks' navn og kongeverdighet.<ref>[https://nbl.snl.no/Ragnhild_Eriksdatter Claus Krags artikkel om Ragnhild Eiriksdatter i Norsk biografisk leksikon]</ref>  

Sagaene forteller at Harald Hårfagre hadde mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I [[Historia Norvegiæ]] sies det at han hadde 16 sønner. ''[[Ågrip]]'' og ''Fagrskinna''<ref>''Fagrskinna en norsk kongesaga'', oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.</ref> gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter ''Historia Norvegiæ'' var [[Eirik Blodøks]] den eldste. Etter ''Fagrskinna'' var Eirik blant de eldste og [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] blant de yngste. Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene [[Olav Tryggvason]], [[Olav Haraldson]] og [[Harald Hardråde]] var etterkommere etter Harald Hårfagre.<ref>Krag, Claus (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», ''Historisk tidsskrift'', bind 68, nr 3, side  288-302.</ref> Mulige barn er med [[Ragnhild Eiriksdatter]] er [[Eirik Blodøks]] og med [[Tora Mosterstong]] er [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] (Håkon Adalsteinsfostre). De øvrige barna som er omtales i ulike sagaer er tvilsomme.