Redigerer Hamar under andre verdenskrig (avsnitt)

== Hamar okkuperes ==
Tidlig om morgenen den 10. april dro den tyske fallskjermtroppen fra Hamar i retning Oslo og skulle omsider bli avløst av nye tropper som sakte avanserte gjennom øvre del av Akershus. Det første kjøretøyet med 3-4 soldater og befal dukket opp i byen ved ettermiddagstider. De tilhørte trolig diplomaten Curt Bräuers eskorte og ble omsider tatt hånd om og arrestert av en norsk lastebil med militært personell som kom kjørende fra [[Vernepliktsverket|Ridehuset]]. Etter denne episoden var det faktisk ikke tysk militært personell i byen på en uke.

=== Målrettede militære beslutninger ===
Fra 12. til 17. april var det nedre [[Mjøsa|Mjøsområdet]] en krigsskueplass hvor jernbanetunnelen og [[Minnesund bru]] ble sprengt og norske tropper satte seg i stillinger. Den opprinnelige resignasjonsholdningen som preget offiserstanden i begynnelsen av krigen var blitt snudd, og det hele ble mer systematisk organisert. I disse dagene var det også trafikk på Hamar stasjon, hvor man satte opp tog for mannskaper og ammunisjon. Men tyskerne bygget en midlertidig bru ved Minnesund og kom seg dermed over på østsiden hvor de så rykket stadig nærmere nordover til tross for de norske styrkenes innsats. Det foregikk kamper ved [[Mostu]], [[Morskogen]], [[Kampene ved Strandløkka|Strandlykkja]] og rundt [[Espa|Espa-distriktet]] før nordmennene i [[Tangen|Tangen-området]] gjorde retrett tilbake til Hamar den 18. april. Etter hvert som tyske styrker nærmet seg byen ble det organisert full evakuering av alt rullende materiell under parolen «Kjør nordover».

Utover torsdagen den 18. april var sårede, viktige forsyninger og verdisaker evakuert, samt at 50 tyske fanger var blitt sendt med tog nordover. Statsbanen tok med seg alt materiell og folk rømte byen slik at Hamar framsto nesten helt folketom ut på kvelden. De militære stillingene sør for byen hadde også rykket nordover slik at den da stod uten forsvar og lagt åpent for fienden etter meldinger fra den tyske offiserstanden om at byen ville bli skutt i brann hvis motstand ville forekomme. Rett før midnatt den 18. april ankom de tyske troppene uhindret Hamar.
 
''Okkupantene etablerte seg i byen og tok i bruk ulike lokaler og bygninger:''

* Kommandanturet tok i bruk Grand hotel.
* [[Gestapo]] okkuperte politistasjonen.
* [[Waffen-SS]] okkuperte Liberggården i Torggata.
* Det tyske [[militærpoliti]]et bygde brakker ved Utstillingsplassen.
Ellers ble det lagt beslag på viktige bygningsmasse som Festiviteten, Ridehuset, Frimurerlosjen, Håndverkeren, katedralskolen, lærerskolen og andre mindre viktige bygninger.

=== Kamper i distriktet ===
Til tross for at Hamar by var inntatt var det norsk motstand i distriktet rundt, og da især [[Furnes]] og [[Ringsaker]] hvor tyskerne var i ferd med å rykke mot nord. På kort tid nedkjempet tyskerne norske og engelske tropper, (som forøvrig var satt i land fra [[Åndalsnes]]), noe som forverret moralen ytterligere. Sivilbefolkningen i bygdene nord for Hamar ble helgen 21.-22. april offer for terror i form av plyndring, nedbrenning av hus og gårdsanlegg samt henrettelser. 22 sivile, alle hjemmehørende i Ringsaker, ble regelrett henrettet denne helgen. Grunnen til disse handlingene var at [[Adolf Hitler]] hadde fødselsdag den 20. april og fylte da 51 år. De tyske soldatene feiret dette med et stort konsum av alkohol og narkotiske stoffer noe som ifølge kilder gjorde de ute av stand til å opptre «normalt».<ref>Kristiansen: Da Tyskera Kom: Plyndertroppen s. 130</ref> Ved midnatt 22. april stod tyskerne i stilling foran [[Lillehammer]] og i slutten av måneden, etter at tyskerne hadde erobret byen og distriktet, returnerte folk tilbake til Hamar.<ref>Gjerdåker: Stiftstad og bygdeby: Hedemarken og Hamar okkuperes s. 70</ref> De fleste hadde søkt tilflukt i omkringliggende bygder og var ironisk nok i større fare der enn hvis de hadde tilbrakt tiden i sine egne hjem. Etter denne perioden gjenopptok byens befolkning sine sysler og tilpasset seg den nye situasjonen etter beste evne, til tross for frykten for flyangrep og bombing i aprildagene.<ref>Hedmarksmuseet: Hamarboka II: Krigsutbruddet s. 154</ref> Tyske styrker fikk stadige gjennombrudd oppover Gudbrandsdalen og senere [[Nord-Norge]], før Norge kapitulerte for Tyskland den [[10. juni]].