Redigerer Høymiddelalderen (avsnitt)

=== Det føydale samfunn ===
{{utdypende artikkel|Føydalismen}}

Systemet med len og troskapseder hadde sin rot i det gamle [[Germanere|germanske]] samfunn, men ble i senere tider, etter middelalderen, karakterisert som føydalisme. Enkeltindivider kom til å gå inn i dobbeltbindinger til både lensherre og slekt, eller til og med til flere lensherrer. Disse bindingene kom ofte til å virke motsatt når lojaliteten i en konfliktsituasjon ble satt på prøve. I andre tilfeller kunne den ene forbindelsen virke stabiliserende på konflikter, der den andre kunne virke destabiliserende og fremme en konfrontasjon. Det politiske system i perioden hadde derfor et dynamisk vesen, eksempelvis kunne en ny allianse vende om på maktforholdene.

Det føydale system oppsto omkring år 1000 i [[Frankrike]]. Her var det [[Karolingerne|karolingske]] rettssystem gått i oppløsning, og [[Klient (Romerriket)|klientsystem]]et ble på nytt dominerende og opprettholdelse av lov og orden i lokalsamfunnet ble overført til de lokale stormenn. I et samfunn hvor sentraladministrasjonen hadde mistet sin betydning og innflytelse, var lenssystemet en måte å institusjonalisere den makt som hvilte på voldsutøvelse, slik at voldsutøvelse i seg selv kunne begrenses mest mulig.<ref>T.N. Bisson (1994) er en videreutvikling av G. Dubys banebrytende teori</ref> I middelalderforskningen har beskrivelsen av føydalsystemet ofte vært et forsøk på å utvikle en statisk modell for samfunnsformen, i en periode hvor samfunnet i høy grad var preget av forandring. Diskusjonen om hva føydalisme dekker og om den noensinne reelt har eksisterte opptar fortsatt forskningen.<ref>Denne debatt kan bl.a. følges i Reynolds (1997), T.N. Bisson (1994) og kommentarene i Past & Present (1997)</ref>

Statsmakten slik den hadde sett ut i [[Romerriket]] eller slik som den utviklet seg i moderne tid, eksisterte ikke i høymiddelalderen, men var isteden preget av de personlige relasjoner som holdt et kongerike sammen. Først i løpet av [[1300-tallet]] og begynnelsen av senmiddelalderen hadde den kongelige sentraladministrasjon utviklet seg til et nivå hvor den kunne overta ansvaret for domsavgjørelser og innkreving av skatter.