Redigerer Høyhastighetsbane (avsnitt)

== Nord-Amerika ==
Selv om Nord-Amerika har 3 av de 15 største økonomiene i verden, utmerker verdensdelen seg med svært lite høyhastighetsbane sammenliknet med Europa og Asia, som har 10 av de 15 største økonomiene. Hvis Nord-Amerika skal bygge høyhastighetsbaner i framtida, er et viktig spørsmål om de skal bygge et sammenhengende nett som Kina, eller seks mindre biter med lyntog som ikke henger sammen. Sistnevnte vil trolig være mest lønnsomt, fordi man da kan avskaffe mange av de mest trafikkerte innenriksflygningene, mens et sammenhengende nett vil gå gjennom store, øde områder og ikke vil bli raskt nok til å avskaffe den store flytrafikken mellom vestkysten og østkysten av USA.

I 2010 utpekte Obama-administrasjonen seks delområder hvor de vil satse på høyhastighetsbaner:
*'''Nordre vestkyst''': Vancouver-Seattle-Portland-Eugene (70 mil)
*'''California''': Sacramento-San Francisco-Los Angeles-San Diego (100 mil)
*'''Florida''': Miami-Orlando-Tampa (50 mil)
*'''Dallas-nettverket''': Til Dallas fra Oklahoma, Little Rock og San Antonio (130 mil)
*'''Chicago-nettverket''': Til Chicago fra Minneapolis, Kansas City, Detroit, Cleveland, Columbus og Louisville (350 mil)
*'''Østkysten''': Montreal-Boston-New York-Washington-Atlanta-New Orleans-Houston med sidebaner til Buffalo, Pittsburgh, Maine, Hampton, Jacksonville og Mobile (700 mil)
Samlet lengde på de tenkte banene vil være rundt 14 000 km, noe som omtrent tilsvarer lengden Europas lyntogstrekninger inkludert de som er under bygging. De seks satsingskorridorene betjener i sum alle USAs 40 største byområder unntatt Phoenix, Denver, Salt Lake, Las Vegas og Nashville.

På grunn av de enorme avstandene vil et sammenhengende nett av lyntogbaner i Nord-Amerika bli svært dyrt og omfattende, og oppimot et døgns reisetid mellom befolkningstyngdepunktene på kystene. 

California Rail Map foreslo i 2013 et slikt sammenhengende nett på rundt 28 000 km med følgende linjer:
*450 mil nordlig tverrforbindelse fra Los Angeles til Philadelphia via Las Vegas, Denver, Chicago og New York
*470 mil sørlig tverrforbindelse fra Los Angeles til Miami via Houston
*240 mil vestkystlinje fra Vancouver i Canada til Tijuana i Mexico via Los Angeles
*270 mil østkystlinje fra Portland i Maine til Miami via Boston, New York og Washington
*170 mil Canada-linje fra Quebec til Chicago via Montreal, Ottawa, Toronto og Detroit
*410 mil tverrforbindelse fra Monterrey til Boston via Dallas, St Louis, Chicago, Columbus og Buffalo
*220 mil tverrforbindelse fra Minneapolis til Savannah via Atlanta
*160 mil tverrforbindelse fra Dallas til Chicago via Memphis
*140 mil tverrforbindelse fra Raleigh til New Orleans via Atlanta
*130 mil tverrforbindelse fra Juárez til Cheyenne via Denver
*130 mil fordelt på tre kortere grensebaner fra Toronto til Buffalo, Montreal til New York og Montreal til Boston

Et så omfattende nett vil omtrent tilsvare Kinas i omfang, planen er nemlig at Kina skal ha 25 000 km høyhastighetsbaner i 2020, til en kostnad på cirka 2 billioner kroner. Også i Mexico er avstandene i største laget for lyntog. Å knytte Mexico by til det nordamerikanske nettet vil kreve en 110-150 mil lang bane til Texas, hvor lengden avhenger av om man går via den nest største byen Guadalajara eller rett på Monterrey.