Redigerer Håndgranat (avsnitt)

== Granattyper ==
=== Splintgranat ===
{{Flere bilder
| justering  = venstre
| undertekst = Tverrsnitt av en moderne DM51 splintgranat.
| bredde     = 120

| bilde1     = DM51 2 noBG.jpg
| alt1       = 

| bilde2     = DM51 3 noBG.jpg
| alt2       = 
}}
Splintgranater er vanlige våpen i militære styrker. De er designet for å spre fragmenter ved detonasjon, med det formål å skade mål innenfor den dødelige og skadefremkallende sonen. Granatkroppen er vanligvis laget av et hardt syntetisk materiale eller stål, som brytes opp i fragmenter ved eksplosjon. Moderne granater benytter ofte en forhåndsformet fragmenteringsmatrise, som kan være sfærisk, kubisk, trådformet eller bestå av ståltråd med innbakte spor.. De fleste eksplosive granater er utstyrt med en tidsforsinket utløser eller en utløser som aktiveres ved støt.<ref name="EB">{{cite encyclopedia|author=Levy, Michael|url=https://www.britannica.com/EBchecked/topic/245783/grenade|title=grenade: military technology|publisher=[[Encyclopaedia Britannica]]|language=en-GB|url-status=live|date=November 11, 2023|access-date=November 21, 2023|archive-date=November 21, 2023|archive-url=https://archive.today/20231121165210/https://www.britannica.com/technology/grenade}}</ref>

Moderne splintgranater har en skaderadius på rundt 15-20 meter.<ref>{{Kilde www|url=https://cat-uxo.com/explosive-hazards/grenades/dm-61-hand-grenade|tittel=CAT-UXO - Dm 61 hand grenade|besøksdato=2025-02-27|språk=en|verk=cat-uxo.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://cat-uxo.com/explosive-hazards/grenades/spl-hgr-85-hand-grenade|tittel=CAT-UXO - Spl hgr 85 hand grenade|besøksdato=2025-02-27|språk=en|verk=cat-uxo.com}}</ref>

=== Sjokkgranat ===
Disse brukes primært i militære og politioperasjoner for å nøytralisere fiender i trange rom som bygninger, bunkere eller skyttergraver. I motsetning til splintgranater, er sjokkgranater designet for å påføre skade gjennom en kraftig trykkbølge fremfor fragmentering. <ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/land/granatkastet/116558|tittel=Granatkastet|besøksdato=2025-02-27|dato=2018-01-04|fornavn=Svein|etternavn=Arstad|fornavn2=Christian|etternavn2=Nørstebø|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> For den amerikanske Mk3A2 granaten er skaderadiusen oppgitt til 2 meter i åpne områder, men fragmenter og deler av tennmekanismen kan kastes opptil 200 meter fra detonasjonspunktet.<ref>{{cite web|url=http://usacac.army.mil/cac2/call/thesaurus/toc.asp?id%3D36489|title=Center for Army Lessons Learned - Thesaurus|access-date=2012-07-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20120926044112/http://usacac.army.mil/cac2/call/thesaurus/toc.asp?id=36489|archive-date=2012-09-26}}</ref>

Sjokkgranater har også blitt brukt som synkeminer (undervannseksplosiver) rundt båter og undervannsmål. Noen, som den amerikanske Mk 40 sjokkgranaten, er utviklet for bruk mot fiendtlige dykkere. Undervannseksplosjoner dreper eller uskadeliggjør målet ved å skape en dødelig sjokkbølge i vannet.<ref name="Dockery 1997, p. 188">Dockery 1997, p. 188.</ref>

=== Panservern ===
Under første verdenskrig brukte soldater håndgranater mot [[Stridsvogn|stridsvogner]] når andre forsvarsmidler manglet. [[Mellomkrigstiden]] så noe utvikling av [[Panservernvåpen|panserverngranater]], men først under andre verdenskrig ble dette prioritert. Siden mange infanterivåpen mot stridsvogner var ineffektive eller utilgjengelige, ble panserverngranater brukt som en midlertidig løsning for selvforsvar. Etter innføringen av rakettdrevne [[Hulladning|hulladninger]] ble de nesten overflødige, men de ble fortsatt brukt med noe suksess under Irak opprøret på 2000 tallet<ref>{{cite news|last=Schogol|first=Jeff|date=20. oktober 2009|url=http://www.stripes.com/blogs/stripes-central/stripes-central-1.8040/mraps-modified-to-deflect-rkg-3-anti-tank-grenades-1.8439|title=MRAPs modified to deflect RKG-3 anti-tank grenades|newspaper=[[Stars and Stripes (newspaper)|Stars and Stripes]]|access-date=September 15, 2015|archive-date=February 18, 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180218091552/https://www.stripes.com/blogs/stripes-central/stripes-central-1.8040/mraps-modified-to-deflect-rkg-3-anti-tank-grenades-1.8439}}</ref> og i [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Ukraina]] fra 2022 til 2025.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=What the Pentagon Might Learn from Ukraine About Fielding New Tech|url=https://www.rand.org/pubs/commentary/2025/02/what-the-pentagon-might-learn-from-ukraine-about-fielding.html|dato=2025-02-14|fornavn=Jon|etternavn=Schmid|etternavn2=Mueller|fornavn2=Erik E.|språk=en|besøksdato=2025-02-27}}</ref>

=== Brannstiftende ===
Under andre verdenskrig brukte Storbritannia branngranater basert på [[Fosforbomber|hvitt fosfor]]. En modell ble hovedsakelig utlevert til [[Home Guard]] som et panservernvåpen. Den ble produsert i stort antall, og innen august 1941 var over 6 millioner granater blitt laget.<ref>{{cite web|url=http://www.nationalarchives.gov.uk/catalogue/ExternalRequest.asp?RequestReference=WO185/23|title=WO185/23|publisher=National archives|access-date=2017-01-05}}</ref>

=== Kjemisk og gass ===
Kjemiske- og gassgranater brenner eller slipper ut gass, men eksploderer ikke.<ref name=":4" /> CS granater inneholder [[CS-gass]], en type tåregass brukt av politi og militære til opprørskontroll og selvforsvar. Ved detonasjon sprer granaten en irriterende røyk som forårsaker svie i øyne, hoste og midlertidig desorientering.<ref name="Ineffective">"[https://web.archive.org/web/20060524072325/http://www.ipcc.gov.uk/safer_restraint_june2003.pdf Safer Restraint: A report of the conference held in April 2002 at Church House, Westminster]." ''Police Complaints Authority.'' Retrieved on 23 September 2007</ref><ref>{{cite journal|vauthors=Karagama YG, Newton JR, Newbegin CJ|title=Short-term and long-term physical effects of exposure to CS spray|journal=Journal of the Royal Society of Medicine|volume=96|issue=4|pages=172–4|date=April 2003|pmid=12668703|pmc=539444|doi=10.1177/014107680309600404}}</ref>

=== Røyk ===
{{Utdypende artikkel|Røykgranat}}
En røykgranat eller en røykboks avgir kraftig [[røyk]]. Det finnes flere typer med ulike egenskaper og bruksområder. Røyken kan være farget eller hvit, og mengden røyk som avgis kan variere både i intensitet og i tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/dette-var-ulykkene-med-roykhandgranatene/111424|tittel=Dette var ulykkene med røykhåndgranatene|besøksdato=2025-02-27|dato=2019-12-16|fornavn=Andrea|etternavn=Rognstrand|fornavn2=Øyvind Førland|etternavn2=Olsen|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> Røykgranater blir benyttet av militære avdelinger og som [[nødsignal]] til havs.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nødsignaler|url=https://snl.no/n%C3%B8dsignaler|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-02-27|språk=no|fornavn=Andreas|etternavn=Osnes}}</ref>