Redigerer Gustaf Mannerheim (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
:''Utdypende artikler: [[Vinterkrigen]], [[Den finske fortsettelseskrigen|Fortsettelseskrigen]], [[Lapplandskrigen]]''
Da Sovjetunionen krevde store finske landavståelser og forhandlingene om dette brøt sammen i 1939, var det klart at Mannerheim igjen ville ble øverstkommanderende i tilfelle av krig. Formelt ble han det da Sovjetunionen angrep 30. november og dermed utløste [[vinterkrigen]]. Han var finsk forsvarssjef fra vinterkrigens utbrudd i [[1939]]. I et brev til datteren Sophie skrev han at han ikke ønsket dette, alderen og helsen tatt i betraktning, men at han måtte gi etter for anmodningene fra presidenten og regjeringen, og han konstaterte at han var i krig for fjerde gang.<ref>Gjengitt i Stig Jägerskiöld: ''Mannerheim: Marshal of Finland'' (1986)</ref>

[[Fil:Mannerheim studying a map.jpg|thumb|Mannerheim studerer et kart]]
[[Fil:Hitler Mannerheim Ryti.jpg|thumb|Adolf Hitler, Mannerheim og [[Risto Ryti]] 4. juni 1942]]
[[Fil:Grave of Marshal of Finland, Baron Carl Gustaf Emil Mannerheim.jpg|thumb|Mannerheims grav på Sandudds gravlund i Helsingfors ble bekranset av Kong Harald under et statsbesøk 6. september 2016.<ref>[http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=137867&sek=26939 Statsbesøk til Finland]; kongehuet.no, 6.9.2016</ref>]]
Han reorganiserte øyeblikkelig det militære hovedkvarteret i [[Sankt Michel|St. Michel]], hvor han tilbrakte det meste av tiden, både under vinterkrigen og [[Den finske fortsettelseskrigen|fortsettelseskrigen]], foruten en rekke besøk ved fronten. Også i tidsrommet mellom disse to krigene oppholdt han seg hovedsakelig i hovedkvarteret og fortsatte som øverstkommanderende, til tross for at denne posisjonen egentlig skulle ha gått tilbake til presidenten etter [[freden i Moskva 1940]]. Før fortsettelseskrigen brøt ut, ble han av tyskerne tilbudt å overta kommandoen over de {{formatnum:80000}} tyske soldatene som stod i Finland, noe han avslo for ikke å bli knyttet enda sterkere til Tysklands krigsmål.<ref>Max Jacobsson: '' Century of Violence'' 1999</ref> Han hadde så nære bånd til den tyske krigsmakten som situasjonen krevde, men avslo forslaget om å inngå en formell allianse. Videre avslo han å stille finske tropper til disposisjon ved [[beleiringen av Leningrad]].
 
Hans 75-årsdag [[4. juni]] [[1942]] ble feiret som en nasjonal begivenhet, og han ble utnevnt, som den eneste i finsk historie, til Marskalk av Finland (finsk: ''Suomen Marsalkka'', svensk:'' Marskalk av Finland''). Et ikke varslet besøk av [[Adolf Hitler]] på denne dagen satte ham imidlertid i stor forlegenhet. Mannerheim ønsket verken å ta i mot Hitler i det militære hovedkvarteret i St. Michel eller i Helsingfors, da dette ville gjøre besøket til et statsbesøk. Til slutt mottok han Hitler på et sidespor av jernbanen ved en flyplass i det sørøstre Finland. Etter et fire timers besøk, som inkluderte en middag, vendte Hitler tilbake til Tyskland, uten å anmode om opptrapping av den finske deltakelsen i krigen, noe som var forventet at han ville gjøre da han først kom.<ref>Urix NRK, ''Storm om Finlands Hitler-alliance'', 21 august, 2010. Med link til audiofil av samtaler mellom Mannerheim og Hitler den 4. juni 1942.</ref>

[[4. august]] [[1944]] ble Mannerheim Finlands [[president]]. Man antok at bare Mannerheim kunne «lede landet til fred» mot slutten av [[andre verdenskrig]]. Han overtok vervet etter [[Risto Ryti]], som hadde inngått en militær avtale med den tyske utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] etter at situasjonen hadde blitt vanskelig for Finland som følge av fortsettelseskrigen, og særlig etter [[slaget ved Tali-Ihantala]]. Mannerheim valgte å se bort fra denne avtalen og forsto at fortsettelseskrigen måtte avsluttes med en våpenhvile og ikke finsk kapitulasjon. De sovjetiske kravene var meget harde, men Mannerheim mente at landet ikke hadde noe valg om det skulle overleve som egen nasjon. Blant de sovjetiske kravene var også at finnene skulle gå til kamp mot de tyske soldatene i Nord-Finland, som der trakk seg tilbake fra [[Murmanskfronten]] og gjennom [[Finnmark]] i hva de kalte [[Operation Nordlicht]]. I den såkalte [[Lapplandskrigen]] falt imidlertid ikke mer enn rundt {{formatnum:1000}} finske soldater.

[[8. mars]] [[1946]] gikk Mannerheim av som finsk president, både av helsemessige årsaker og fordi han opplevde at oppdraget var fullført. Han ble etterfulgt av den konservative [[Juho Kusti Paasikivi]].