Redigerer Guatemala (avsnitt)

===Førkolumbisk===
De første bosetninger i Guatemala går minst tilbake til {{Nowrap|12 000}}&nbsp;f.Kr. Det finnes noen bevis som tilsier at bosetninger kan ha eksistert så langt tilbake som {{nowrap|18 000 f.Kr.}}, blant annet rester av spydspisser.<ref>{{cite web |url=http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |title=Ancient Guatemala |publisher=Authentic Maya |author=Mary Esquivel de Villalobos |accessdate=2007-04-29 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |archivedate=2007-05-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |arkivdato=2007-05-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2007-05-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |url-status=yes }}</ref> Det finnes arkeologiske bevis for at den første befolkningen var [[jegere og sankere]], men ved stillehavskysten finnes det også bevis for at dyrking av mais utviklet seg rundt 3500&nbsp;f.Kr.<ref>{{cite web |url=http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |publisher=University of Florida |title=Pollen Evidence for Climatic Variability and Cultural Disturbance in the Maya Lowlands |author=Barbara Leyden |accessdate= |format=PDF |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |archivedate=2009-02-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |arkivdato=2009-02-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2009-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |url-status=unfit }}</ref> Steder for mer permanente bosetninger har blitt datert tilbake til 6500&nbsp;f.Kr.

Arkeologer inndeler historien til den [[førkolumbisk]]e perioden i [[Mesoamerika]] i den før-klassiske perioden (2000&nbsp;f.Kr. til 250&nbsp;e.Kr.), den klassiske perioden (250 til 900&nbsp;e.Kr.) og i den kalistiske fra 900 til 1500&nbsp;e.Kr.<ref>{{cite web | url=http://weber.ucsd.edu/~dkjordan/arch/mexchron.html | title=Chronological Table of Mesoamerican Archaeology | publisher=Regents of the University of California : Division of Social Sciences | accessdate=2007-04-29}}</ref>

Den før-klassiske perioden har tradisjonelt blitt ansett som en formativ periode, hvor befolkningen besto av bønder som bodde i små landsbyer. Denne oppfatningen har blitt utfordret av nyere oppdagelser av mer monumental arkitektur fra denne perioden, slik som et alter i La Blanca, San Marcos-regionen, fra ca. 1000&nbsp;f.Kr., de seremonielle stedene ved Miraflores og El Naranjo fra 801&nbsp;f.Kr. og Nakbé, Xulnal, El Tintal, Wakná og El Mirador. Det sistnevnte stedet, [[El Mirador]], anses for å ha vært en stor by, kanskje med 100&nbsp;000 innbyggere. [[Pyramide]]ne [[El Tigre]] og Monos hadde hver et volum på mer enn 250&nbsp;000 [[kubikkmeter]].<ref>Trigger, Bruce G. and Washburn, Wilcomb E. and Adams, Richard E. W. ''The Cambridge History of the Native Peoples of the Americas''. 2000, side 212.</ref> Mirador hadde også en høy grad av politisk organisering. Mirador nevnes som Kan-kongedømmet i gamle tekster. Det var 26 byer, alle forbundet ved veier, enkelte flere kilometer lange som kan observeres fra luften som klart forskjellige fra [[jungel]]en.

[[File:Tikal mayan ruins 2009.jpg|thumb|left|[[Tikal]] Maya Ruins]]
Den klassiske perioden samsvarer med [[mayasivilisasjonen]], og det finnes en rekke steder i Guatemala fra denne tiden. Det største finnes i [[Petén]]. Denne perioden karakteriseres av sterk byggeaktivitet, politisk uavhengige bystater og kontakt med andre mesoamerikanske sivilisasjoner.

Denne perioden varte til rundt 900&nbsp;e.Kr. da mayasivilisasjonen gikk under.<ref>Richardson Benedict Gill (2000).«''[http://books.google.com/books?id=DRt5RnlBTq0C&pg=PA384&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false The great Maya droughts: water, life, and death]''». University of New Mexico Press. s.384. ISBN 0826327745</ref> Mayaene forlot mange av sine byer i lavlandet og mange døde som en følge av tørke og matmangel.<ref>Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press.</ref> Vitenskapsmenn debatterer hvorfor sammenbruddet inntraff, men teorien om omfattende tørke har en støtte i en del fysiske bevis.<ref>Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press</ref> Tanken er at vedvarende tørke fikk en sivilisasjon som var avhengig av regelmessig regn, til å falle.

Mayasivilisasjonen deler mange trekk med de andre mesoamerikanske sivilisasjonene, noe som i høy grad skyldes kontakt og kulturell diffusjon. Framskritt som skriftspråk, [[epigrafi]] og [[mayakalender]]en oppsto ikke hos mayaene, men de videreutviklet dem.