Redigerer Grytdalen naturreservat (Telemark) (avsnitt)

==Skogsdrift==
Siste skogsdrift i dalføret gikk for seg fra 1946 til midten av 50-tallet. 12-14 mann var da beskjeftiget med hogst i dalføret, og de lå innkvartert i en hytte ved Grytstøl (Store stea på M711 kart). Driftene skjedde fra Drangedalssida. Tømmeret ble felt med sag og øks og trukket med hest ned til datidens «veis ende», ved søndre Grytvatnet («Framvatnet»). Herfra fraktet tømmerbil stokkene videre. Hogsten var i perioder noe mer motorisert; Drangedals eneste beltetraktor var inne i hoveddalføret og bisto i transporten i den store snøvinteren 1951-1952. Denne vinteren lå det 3-3,5 meter snø på flatmark i området, og hestene hadde en tung vending der de svømte seg fram i snøsørpa med tømmer fra dalføret. Disse siste hogstene var de mest omfattende noen gang i Grytdalen. Det ble avvirket helt inn til Grytdalsklemmen (Trengslet) og langt opp i dalsidene. Driften kan karakteriseres som en bledningshogst, men den hadde også preg av snauhogst mange steder. Enkelte grove trær ble spart, for eksempel ei gampegrov gran i Trengslet. Men treet gikk i bakken etter noen år. Både gran og furu ble hogd, men mye grov furu har vært tatt ut av dalføret før denne hogsten. Etter 1952 kjøpte en lokal vedhogger opp rettighetene til løvtømmer i området. Han drev i en 5-6 års periode ut enorme mengder bjørkevirke. Trærne ble delvis tørket i området og fløta ut. Tallrike demninger vitner om at alle egnede vannressurser må ha blitt utnyttet til sager, kverner og i fløtnings-øyemed. Alle fire større vann i området; Grytvatnene, Kvenntjenna (utenfor reservatet) og Mørkvatn, har vært benyttet til dette formålet. En ny dam i innerste Grytvatnet (fra 50-tallet) hadde ingen direkte sammenheng med de intense driftene i området, men ble brukt til regulering av vannstanden med tanke på fløtning lenger ned i Tørdalsvassdraget. I 1961 ble det bygd ny dam i Mørkvatn for å erstatte tap av fløtningsvann ved kraftutbygging lenger nede i Tørdal. Rundt 1880 foregikk det også relativt omfattende hogster i Grytdalen. Generelt var hogstene før 1900 plukkhogster eller bledningshogster, hovedsakelig på grovt virke. Disse driftene har i stor grad vært drevet av folk som har leid seg hogst. De «skaut» tømmeret dersom høydeforskjellen var stor; det vil si at tømmerstokker uten kvistet toppdel ble rent i ei snørenne ut for helningen. Lokale stedsnavn med endelse –skot og –skotningen har opphav fra denne drifta. Hoveddalføret var fokus for de eldre hogstene, men i Mørkvannsområdet gikk hogstene langt opp på heia. Mange glisne furubestand på lav bonitet har ennå manglende dekning av grove trær og en glissen tresetting som kan tilskrives hogster mange hundre år tilbake i tid.