Redigerer Grenlandsmål (avsnitt)

==Historiske merknader==
{{utdypende|Historien til grenlandsmålet}}

Språkendringene som er omtalt nedafor, er eksemplifiserte i artikkelen [[Historien til grenlandsmålet]].

Mange særtrekk ved grenlandsmålet kommer fram når en ser hvordan de tre ''trykksvake'' norrøne vokalene '''i a u''' har utvikla seg:
* Norrøn '''i''' og '''u''' har falt sammen i '''e'''.
* Norrøn '''a''' har blitt til '''e''', '''æ''' og '''a''':
** '''e''' når norrøn '''a''' sto i slutten av et ord.
** '''æ''' foran stående '''r'''
** '''a''' når norrøn '''a''' hadde en konsonant etter seg.

Konsonantbortfallet i trykksvake stavelser er også regelrett:
* Norrøn '''t''' og '''ð''' har falt bort i trykksvak stavelse.
* Norrøn '''n''' har falt bort i trykksvak stavelse, men har [[nasalert]] forutgående [[vokal]], som senere har blitt til '''a'''.
Merk at de doble konsonantene '''tt''' og '''nn''' ikke faller, men blir til '''t''' og '''n'''.

Etter vokal representerte norrøn '''f''', '''ð''' og '''g''' de [[stemt]]e [[frikativ]]ene [v], [ð] og {{IPA|[ɣ]}}. I grenlandsmålet har disse tre konsonantene utvikla seg slik:
* [v] har falt bort mellom norrøn '''ú''' og en annen vokal og etter norrøn '''au''', men har ellers blitt stående som '''v'''.
* [ð] har alltid falt bort, trulig bortsett fra fremst i enklitiske pronomen, der den har blitt til '''r'''.
* {{IPA|[ɣ]}} har blitt borte eller til sisteleddet i diftongene '''{{IPA|æʉ}}''', '''æi''' og '''øy'''.

Når de [[stemt]]e [[frikativ]]ene var fulgt av en [[nasal]], har de utvikla seg på et annet vis:
* Norrøn '''fn''' [vn] > grenlandsk '''mn'''.
* Norrøn '''gn''' {{IPA|[ɣn]}} > grenlandsk '''ŋn'''.