Redigerer
Goldstone-rapporten
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Israels handlinger mot palestinerne i Gaza === Av rapporten framgår blant annet: * Israels [[blokade]] av Gazastripa før krigshandlingene førte til kraftig reduksjon i tilgjengelige ressurser innen helsestell, vannforsyning og andre sivile sektorer, som dermed var i dårlig stand til å svare på krisa som de militære operasjonene utløste. Kommisjonen minner i denne sammenheng om Israels forpliktelser etter den fjerde [[Genèvekonvensjonen]] til å sørge for tilstrekkelige forsyninger av mat, medisiner og andre varer.<ref>Rapporten, side 82ff.</ref> * Den store andelen sivile blant de drepte palestinerne gir grunn til alvorlig bekymring for måten Israel førte krig på.<ref>Rapporten, side 92.</ref> * Kommisjonen mener at bombinga av kontora til Det lovgivende råd og av hovedfengselet i Gaza var alvorlige og bevisste brudd internasjonal rett.<ref>Rapporten, side 93ff.</ref> * Den mener videre at den palestinske politistyrken, som var et sentralt mål for Israel (seks stasjoner ødelagt, 240 politimenn drept), i all hovedsak var sivil og dermed ikke et legitimt mål. Enkeltmedlemmer av styrken kan i tillegg ha vært medlemmer av væpna grupper. Imidlertid var det massive førsteangrepet 27. desember (fire stasjoner ødelagt og 99 politimenn og ni sivile drept) heilt uproporsjonalt med den militære behovet for å få drept de få legitime måla.<ref>Rapporten, side 99ff.</ref> * Det er ikke funnet bevis på at væpna palestinske grupper benytta [[moske]]er, sjukehus eller ambulanser som skjul for militær aktivitet, men det kan ha forekommet.<ref>Rapporten, side 111f.</ref> Kommisjonen mener det er utelukka at FNs anlegg blei brukt til slikt.<ref>Rapporten, side 113ff.</ref> Palestinske grupper kan ha foretatt angrep fra boligområder og dermed utsatt befolkninga for fare, men det foreligger ikke bevis for at sivile er tvunget til å være til stede i slike tilfeller.<ref>Rapporten, side 122.</ref> * Kommisjonen anerkjenner at Israel iverksatte betydelige tiltak for å varsle før angrep. Imidlertid var dissa varsla dels for generelle og dels ikke troverdige nok, ettersom folk blei oppfordra til å trekke til andre områder som hadde vært utsatt for tunge angrep. Det blir også pekt på at varsling ikke fritar militære fra plikten til å skille mellom sivile og kjempende.<ref>Rapporten, side 124ff.</ref> * Tre angrep er undersøkt spesielt: på sjukehusa al-Quds<ref>Rapporten, side 141ff.</ref> og al-Wafa<ref>Rapporten, side 146ff.</ref> og på [[UNRWA]]s feltkontor<ref>Rapporten, side 133ff.</ref> med 600–700 sivile og et stort drivstofflager. Ved disse tre tilfella brøyt Israel krigens lov ved ikke å ta alle mulige tiltak for å redusere sivile tap og skader. * Kommisjonen har etterforska granatangrepet på et veikryss i Jabaliyah, der minst 35 personer blei drept. Dette skal ha vært respons på et palestinsk angrep fra området. Kommisjonen utelukker ikke at det palestinske angrepet fant sted, men fastslår at israelske utsagn om dette er unøyaktige og sjølmotsigende og dermed lite troverdige. Uansett anses den israelske responsen å være uproporsjonal og ute av stand til å skille mellom sivile og militære. Det legges vekt på at målet var et område med aktivt sivilt liv og at UNWRA hadde en skole like ved, der over 1300 hadde søkt ly. Angrepet beskrives derfor som et brudd på internasjonal lov.<ref>Rapporten, side 149ff.</ref> * Kommisjonen har videre etterforska elleve hendelser med direkte israelske angrep på sivile, alle med dødelig utgang. I ti av disse finner den ingen akseptabel militær rettferdiggjøring. Det er i flere tilfeller snakk om angrep på bygninger der palestinere er samla etter ordre fra den israelske hæren, eller der sivile under [[hvitt flagg]] prøver å forflytte seg til tryggere områder. Et tilfelle er et angrep på en moske under ettermiddagsbønnen. Alle disse hendelsene representerer grove brudd på fjerde Genèvekonvensjon som medfører personlig straffeansvar for den enkelte soldat. I de ellevte tilfellet, der 22 familiemedlemmer blei drept, har Israel vedgått «operasjonsfeil», idet det var nabobygget som var målet. I så fall er dette ikke bevisste drap på sivile.<ref>Rapporten, side 158ff.</ref> * Kommisjonen tar opp Israels bruk av [[hvitt fosfor]] og [[flechette]]-prosjektiler (små stålpiler). Disse er etter dagens regler ikke forbudt, men på grunn av alvorlige skadevirkninger anbefaler den at at disse ikke brukes i tettbebygde områder. Videre nevnes påstått bruk av såkalt [[Dense Inert Metal Explosive|dime-ammunisjon]]. Det opplyses at det foreligger vitnemål fra leger om et stort antall alvorlige skader som ser ut til å komme fra slik ammunisjon. Det foreligger imidlertid ikke entydige bevis på at den er brukt.<ref>Rapporten, side 194ff.</ref> * Kommisjonen fastslår videre at Israels synes å ha foretatt systematiske ødeleggelser av sivil infrastruktur for matproduksjon, vannforsyning, kloakkrensing og produksjon av bygningsmaterialer. Dette har skjedd i så stort omfang og med slik presisjon at det er vanskelig å se at det er ikke snakk om bevisste handlinger. Spesielt nevnes bombinga av den eneste fungerende mølla i Gaza og [[bulldoser]]knusing av kyllingfarmer, blant annet en som stod for ti prosent av Gaza eggproduksjon. 31 000 kyllinger blei drept i dette tilfellet. Det vises videre til omfattende ødeleggelser av boligområder, til dels i sluttfasen da det var åpenbart at de israelske styrkene snart ville bli trukket tilbake.<ref>Rapporten, side 199ff.</ref> * Det fastslås at israelske styrker har brukt sivile palestinere som levende skjold ved gjennomsøking av områder der en forventa væpna motstand. Dette til tross for at Israels høyesterett har nedlagt forbud mot slikt. Det er også påvist avhør av disse palestinerne med ulovlige metoder.<ref>Rapporten, side 218ff.</ref> * Rapporten påviser at den israelske hæren tok et stort antall sivile til fange. Disse blei holdt under utilfredsstillende forhold (mangel på mat og vann, dårlige sanitærforhold, ikke ly mot været) og fikk nedverdigende behandling. Ved et tilfelle var oppholdsstedet kloss inntil aktivt [[artilleri]]. En del fanger blei også transportert til Israel og utsatt for harde avhør og fysiske og psykiske plager. Generelt mener kommisjonen at behandlinga av den palestinske sivilbefolkninga bryter med internasjonal lov og må anses som kollektiv avstraffelse.<ref>Rapporten, side 232ff.</ref> * Kommisjonen drøfter Israels militære strategi og mål. Basert på kunnskaper om det høye militærteknologiske nivået og avanserte planlegging antar den at både det store mønsteret i krigen og de fleste enkelthendelsene var resultater av et bevisst opplegg. Dette bekreftes av utsagn fra høytstående israelske offiserer. Det vises til den såkalte [[Dahiya-doktrinen]], som tilrår bruk av uproporsjonalt store gjengjeldelser og omfattende sivile ødeleggelser. Kommisjonen uttrykker bekymring over at Israel betegner mye av den sivile infrastrukturen i Gaza som [[Hamas]]-støttende og dermed som legitime mål. Endelig tar den opp utsagn fra israelske ledere av typen «ødelegg hundre hjem for hver rakett som avfyres». Dette mener kommisjonen kan anses som oppfordring til represalier mot sivilbefolkninga, noe som er mot internasjonal humanitær rett.<ref>Rapporten, side 250ff.</ref> * Samla sett fastslår rapporten at de militære operasjonene og blokaden har hatt svært alvorlige konsekvenser for befolkninga på Gaza og menneskerettighetene deres. En vesentlig del av den økonomiske infrastrukturen blei ødelagt, inkludert fabrikker, jordbruksområder og fiskebåter. Det vises videre til at [[UNDP]] har meldt at 3354 bolighus blei fullstendig ødelagt og 11 112 delvis ødelagt. Rundt 280 skoler og barnehager blei ødelagt. Kommisjonen fastslår at tilgangen på mat økte midlertidig under operasjonene, men dette var fra et uakseptabelt lavt nivå, slik at Israel heile tida har brutt sine forpliktelser som okkupasjonsmakt. Dette har i særlig grad gått ut over kvinner og barn. Det refereres medisinske anslag om at tjue prosent av barna på Gazastripa lider av [[posttraumatisk stresslidelse]]. Det konkluderes med at en kompetent domstol vil kunne finne at den israelske regjeringa har begått forbrytelser mot menneskeheten.<ref>Rapporten, side 258ff.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon