Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

== Eksterne årsaker til temperaturendringer (pådriv) ==
{{Multiple image
| align = right
| direction = vertikal
| width = 200
| image1 = Greenhouse Effect-no.svg
| alt1 = refer to caption and adjacent text
| caption1 = Drivhuseffekten vist skjematisk med energiflyt mellom verdensrommet, atmosfæren og jordas overflate. Energiutvekslinger med tall er uttrykt i watt per kvadratmeter (W/m<sup>2</sup>).
| image2 = Mauna Loa CO2 monthly mean concentration NO.svg
| alt2 = refer to caption and adjacent text
| caption2 = Denne grafen, kjent som [[Keeling-kurven]], dokumenterer økning av atmosfæriske [[karbondioksid]]konsentrasjoner 1958–2022. Månedlig CO<sub>2</sub>-målinger viser sesongsvingningene i en oppadgående trend: Hvert års maksimale verdi oppstår på den [[nordlige halvkule]] sent på våren og avtar i løpet av vekstsesongen ettersom planter fjerner noe atmosfærisk CO<sub>2</sub>.}}

=== Intern og ekstern påvirkning av klimasystemet ===
Klimaendringer som skyldes faktorer internt i klimasystemet, skjer ofte og kan ha effekter som varer noen år eller tiår. Ved slike klimavariasjoner er det ingen nettoendring av [[Varmekapasitet|varmemengden]] i systemet som helhet; det er bare transport av varme fra noen deler av systemet til andre ved hjelp av [[vind]] og [[havstrøm]]mer. Et typisk eksempel er [[El Niño]]-fenomenet. Ved større og mer langvarige endringer i klimasystemet skjer det endringer i den totale varmemengden, noe som har sin årsak i ytre faktorer (pådriv). Slike pådriv kan være naturlige og skyldes for eksempel endringer i mengden solstråling som når jorden, eller [[vulkan]]utbrudd. De siste 100–150 år har menneskehetens virksomhet skapt nye typer pådriv. For eksempel fører økte mengder [[drivhusgass]]er i atmosfæren til oppvarming (positivt pådriv), mens småpartikler som [[aerosol]]er reflekterer sollyset og fører til nedkjøling (negativt pådriv).<ref>{{Cite journal | author=Pew Center on Global Climate Change / Center for Climate and Energy Solutions | title=Science Brief 1: The Causes of Global Climate Change | url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf | publisher=Center for Climate and Energy Solutions | location=Arlington, Virginia, USA | date=september 2006 | ref=harv | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20121025225858/http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf | archivedate=2012-10-25 }} {{Kilde www |url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2012-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121025225858/http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf |url-status=yes }}, p.2</ref><ref>{{cite web | author=Group  | title=Forcings (filed under: Glossary) | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2004/11/forcings/ | publisher=RealClimate | date=28. november 2004}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Brown|first=Patrick T.|last2=Li|first2=Wenhong|last3=Jiang|first3=Jonathan H.|last4=Su|first4=Hui|date=2015-12-07|title=Unforced Surface Air Temperature Variability and Its Contrasting Relationship with the Anomalous TOA Energy Flux at Local and Global Spatial Scales|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-15-0384.1|journal=Journal of Climate|volume=29|issue=3|pages=925–940|doi=10.1175/JCLI-D-15-0384.1|issn=0894-8755}}</ref><ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=9}}</ref> <ref name="Hegerl-2001">Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html Section 9.4.1.5: The Influence of Other Anthropogenic and Natural Forcings] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html |date=20140923040020 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=690–691}}. «Recent estimates indicate a relatively small combined effect of natural forcings on the global mean temperature evolution of the second half of the 20th century, with a small net cooling from the combined effects of solar and volcanic forcings.» [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf p. 690] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf |date=20180508152907 }}</ref>

Den vitenskapelige forståelsen av den globale oppvarmingen øker.<ref>[http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf «FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig»] {{Wayback|url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |date=20161020160827 }}, faktaark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanels femte hovedrapport, foreløpig versjon november 2014 (M254/2014). 

«Kunnskapsgrunnlaget om klima har blitt vesentlig forbedret siden klimapanelets fjerde hovedrapport (2007). Vi vet blant annet mer om endringer av temperatur, havforsuring, smelting av is, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner og kan bedre forutsi hvordan klimaet vil endre seg i framtiden. Vi vet også mer om virkninger på mennesker og natur. Forskning på tiltak har beveget seg fra et teknologifokus til blant annet også å inkludere kunnskap om økosystemtjenester, institusjonelle og sosiale hensyn. I tillegg legges det større vekt på risikohåndtering og vurdering av avveininger (trade-offs) og barrierer.»</ref> [[FNs klimapanel]] (IPCC) fastslo i sin [[IPCCs femte hovedrapport|femte hovedrapport]] fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely»)<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty">{{Cite web | quote=Følgende betegnelser har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten for et utfall eller resultat: så godt som sikkert 99-100&nbsp;% sannsynlighet, meget sannsynlig 90-100&nbsp;%, sannsynligvis 66-100&nbsp;%, omtrent like sannsynlig som ikke 33-66&nbsp;%, usannsynlig 0-33&nbsp;%, svært usannsynlig 0-10&nbsp;%, eksepsjonelt usannsynlig 0-1&nbsp;%. Ytterligere vilkår (ekstremt sannsynlig: 95-100&nbsp;%, mer sannsynlig enn ikke> 50-100%, mer usannsynlig enn sannsynlig 0- <50&nbsp;% og ekstremt usannsynlige 0-5&nbsp;%) kan også brukes når det er hensiktsmessig. | publisher=IPCC | url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf | title=CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers  | accessdate=1. november 2015}}</ref> at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet.<ref>[http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf «FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig»] {{Wayback|url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |date=20161020160827 }}, faktaark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanels femte hovedrapport, foreløpig versjon november 2014 (M254/2014). «Panelet sier at det er ekstremt sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende årsaken til den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av 1900-tallet.»</ref><ref>{{Cite book |publisher=The National Academies Press  |isbn=0-309-14588-0  |last=America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council  |title=Advancing the Science of Climate Change  |location=Washington, D.C. 
 |year=2010  |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782  |quote=(p1) ... det er en sterk, troverdig mengde bevis, basert på flere linjer med forskning som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene er i stor grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å forstå, har kjernen i fenomen, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med alvorlig vitenskapelig debatt og nøye vurdering av alternative forklaringer. * * *  (p21-22) Noen vitenskapelige konklusjoner eller teorier har blitt så grundig undersøkt og testet, og støttes av så mange uavhengige observasjoner og resultater, at deres sannsynlighet for senere å bli funnet å være feil er forsvinnende liten. Slike konklusjoner og teorier er da regnet som etablerte fakta. Dette er tilfellet for de konklusjoner som jordsystemet er under oppvarming og at mye av denne oppvarmingen er svært sannsynlig på grunn av menneskelig aktivitet.  |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140529161102/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |archivedate=2014-05-29 }}</ref> Endringer i solenergi og naturlig intern [[variabilitet]] kan bare bidra marginalt til å forklare de observerte endringene i klimaet i løpet av det siste århundre, og det er ikke noe overbevisende bevis for at naturlige sykluser i observasjonsdataene kan forklare de observerte endringene i klimaet. (Svært høy konfidens).<ref>{{Kilde bok | forfatter=Wuebbles, Donald J., D.W. Fahey, K.A. Hibbard, B. DeAngelo, S. Doherty, K. Hayhoe, R. Horton, J.P. Kossin,P.C. Taylor, A.M. Waple, and C.P. Weaver | redaktør=  Wuebbles, Donald J., D.W. Fahey, K.A. Hibbard, D.J. Dokken, B.C. Stewart, og T.K. Maycock | utgivelsesår=  2017 | tittel=  Executive summary i Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I | side= 14 | utgivelsessted= Washington, DC, USA | forlag=  U.S. Global Change Research Program | doi = 10.7930/J0DJ5CTG | språk= engelsk | url= https://science2017.globalchange.gov/}}</ref>

Havene og jordens skoger og annen vegetasjon absorberer rundt halvparten av den karbondioksiden som frigjøres. Resten blir i atmosfæren og bidrar til forsterket drivhuseffekt og klimaendringer. Denne 50/50-fordelingen har holdt seg de siste 50–100 år, men det er usikkert i hvor stor grad hav og skoger kan fortsette å ta imot karbondioksid fra det stadig økende forbruket av [[fossilt brensel]], samtidig som [[Avskoging|skogarealet minker]].<ref name="NASA-20151112-ab" />

=== Klimagasser ===
{{Utdypende artikkel | Karbondioksid | Klimagass | Drivhuseffekt | Strålingspådriv | Jordens strålingsbalanse}} {{Se også | Liste over land etter karbondioksidutslipp }}

Drivhuseffekten er et resultat av at gasser i en planets [[atmosfære]] slipper inn mer [[solstråling]] enn det som stråles ut. Restenergien [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorberes]] av planetens overflate (land og hav) og av atmosfærens lavere lag, som derved blir varmere. Det var den franske fysikeren [[Joseph Fourier]] som i 1820-årene lanserte teorien om at atmosfæren kan virke isolerende, og han omtales ofte som «drivhuseffektens far».<ref>Ole Mathismoen: ''Klima. Hva skjer'', Font forlag 2007, ISBN 9788281690196, side 30 f og side 41.</ref><ref>Fourier presenterte sin teori i artiklene «Remarques Générales Sur Les Températures Du Globe Terrestre Et Des Espaces Planétaires», ''Annales de Chimie et de Physique'' (1824). 27: 136–167 og «Mémoire Sur Les Températures Du Globe Terrestre Et Des Espaces Planétaires», ''Mémoires de l'Académie Royale des Sciences'' (1827) 7: 569–604.</ref> Teorien ble videreutviklet av iren [[John Tyndall]], som i 1860–1861 påviste at [[vanndamp]] er det vi i dag kaller en [[drivhusgass]].<ref>{{cite journal|last=Tyndall|first=John|title=On the Absorption and Radiation of Heat by Gases and Vapours, and on the Physical Connection of Radiation, Absorption, and Conduction|journal=Philosophical Magazine|year=1861|volume=22|series=4|pages=169–94, 273–85|url=http://rstl.royalsocietypublishing.org/content/151/1.full.pdf+html|accessdate=8. mai 2013|ref=harv}}</ref>. 

Drivhuseffekten ble første gang undersøkt kvantitativt av den svenske fysikeren og kjemikeren [[Svante Arrhenius]] i 1896, som også påviste karbondioksidens betydning.<ref>{{cite web|title = The Carbon Dioxide Greenhouse Effect | work=The Discovery of Global Warming | url = http://history.aip.org/climate/co2.htm|accessdate =21. april 2009 | year=2008 | publisher=American Institute of Physics | first=Spencer|last=Weart | authorlink=Spencer R. Weart}}</ref> Fra 1930-årene og utover ble nye modeller utviklet, blant annet av [[Guy Stewart Callendar]], som påviste betydningen av menneskets virksomhet.<ref>{{cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=616&MagazineID=39 |title= Behind the Inconvenient Truth |author= Rose Kahele |work= Hana Hou! vol. 10, No. 5, October/November 2007 |quote= }}</ref><ref>The Callendar Effect: the life and work of Guy Stewart Callendar (1898–1964) Amer Meteor Soc., Boston. ISBN 978-1-878220-76-9</ref> [[Charles David Keeling]] begynte i slutten av 1950-årene med systematiske målinger av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, blant annet på toppen av [[Mauna Loa]] på [[Hawaii]].<ref>Ole Mathismoen: ''Klima. Hva skjer'', Font forlag 2007, ISBN 9788281690196, side 41.</ref> 

{{Multiple image | direction=vertical
| align=left
| image1=Annual greenhouse gas emissions by sector, in 2010 (color) png no.png
| alt1=refer to caption and image description
| image2= Percentage share of global cumulative energy-related carbon dioxide emissions between 1751 and 2012 across different regions no.png
| alt2=refer to caption and image description
| width=220
| caption1=Årlige globale klimagassutslipp i 2010 etter sektor. 
| caption2= Prosentvis andel av verdens samlede energirelaterte CO<sub>2</sub>-utslipp mellom 1751 og 2012 på tvers av ulike regioner.
}}

På jorden forårsaker de naturlig forekommende mengder klimagasser at lufttemperaturen nær overflaten blir 33&nbsp;°C varmere enn den ville vært uten disse.<ref>{{Cite book |author= Le Treut |chapter-url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch1.html |chapter= Chapter 1: Historical Overview of Climate Change Science |url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-1-2.html |title= FAQ 1.1 |ref= harv |display-authors= etal }}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf p. 97] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf |date=20181126204443 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}:"To emit 240 W m–2, a surface would have to have a temperature of around -19&nbsp;°C. This is much colder than the conditions that actually exist at the Earth's surface (the global mean surface temperature is about 14&nbsp;°C). Instead, the necessary -19&nbsp;°C is found at an altitude about 5 km above the surface."</ref>{{efn|Drivhuseffekten gir en gjennomsnittlig global ''temperaturøkning'' på cirka 33 ºC i forhold til beregninger for et [[svart legeme]] uten noe drivhuseffekt, ikke en gjennomsnittlig ''overflatetemperatur'' på 33&nbsp;ºC. Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen verden over er omtrent 14&nbsp;°C.}} Uten jordas atmosfære ville dens gjennomsnittstemperatur være godt under frysepunktet til vann.<ref name=Blue>{{cite news|last=Blue|first=Jessica|title=What is the Natural Greenhouse Effect?|url=http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|accessdate=1. januar 2015|newspaper=[[National Geographic]]|archivedate=2016-04-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160415195934/http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|url-status=yes}}</ref> De viktigste klimagassene er [[vanndamp]], som gir cirka 36–70&nbsp;% av drivhuseffekten; [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) bidrar til 9–26&nbsp;%; [[Metan]] (CH<sub>4</sub>) gir 4–9&nbsp;%; og [[ozon]] (O<sub>3</sub>) gir 3–7&nbsp;%.<ref>{{Cite journal| url = http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archiveurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archivedate = 24. juni 2008| title = Earth's Annual Global Mean Energy Budget| first = J.T.| last = Kiehl| first2 = K.E.| last2 = Trenberth| format = PDF| journal = Bulletin of the American Meteorological Society| pages = 197–208| volume = 78| issue = 2| year = 1997| accessdate = 21. april 2009| doi = 10.1175/1520-0477(1997)078<0197:EAGMEB>2.0.CO;2| bibcode = 1997BAMS...78..197K| issn = 1520-0477| ref = harv| tittel = Arkivert kopi| besøksdato = 2010-02-10| arkivurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| arkivdato = 2008-06-24| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2005-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050519080336/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web| url = http://www.realclimate.org/index.php?p=142|date=6. april 2005 | title = Water vapour: feedback or forcing?|first=Gavin | last=Schmidt | authorlink=Gavin Schmidt |publisher=[[RealClimate]]|accessdate =21. april 2009}}</ref><ref>{{cite web | first=Randy | last=Russell | publisher=[[University Corporation for Atmospheric Research]] Windows to the Universe | url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html&edu=high | title=The Greenhouse Effect & Greenhouse Gases | date=16. mai 2007 | accessdate=27. desember 2009 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20100328171557/http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-09 |arkiv-dato=2010-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100328171557/http://www.windows.ucar.edu/tour/link%3D/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html%26edu%3Dhigh |url-status=unfit }}</ref> Skyer påvirker også strålingsbalansen fordi de gir et drivhuslignende bidrag.

Menneskelig aktivitet har siden den industrielle revolusjon økt mengden av drivhusgasser i atmosfæren, noe som fører til økt [[strålingspådriv]] fra CO<sub>2</sub>, metan, ozon i troposfæren, [[klorfluorkarbon]]er og [[dinitrogenoksid]] (lystgass). Ifølge en studie publisert i 2007 har konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> og metan økt med henholdsvis 36&nbsp;% og 148&nbsp;% siden 1750.<ref>{{Cite web|url=http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |title=Recent Climate Change: Atmosphere Changes |last=EPA |year=2007 |website=Climate Change Science Program |publisher=United States Environmental Protection Agency |archive-url=https://web.archive.org/web/20090510053004/http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |archive-date=10. mai 2009 |url-status=dead |access-date=21. april 2009 }}</ref> Disse nivåene er høyere enn noen gang i løpet av de siste 800&nbsp;000 år, som er den perioden der pålitelige data er hentet fra [[iskjerneprøve]]r.<ref>{{Cite journal|last=Spahni|first=Renato|author2=Jérôme Chappellaz |author3=Thomas F. Stocker |author4=Laetitia Loulergue |author5=Gregor Hausammann |author6=Kenji Kawamura |author7=Jacqueline Flückiger |author8=Jakob Schwander |author9=Dominique Raynaud |author10=Valérie Masson-Delmotte |author11=Jean Jouzel|date = November 2005| title = Atmospheric Methane and Nitrous Oxide of the Late Pleistocene from Antarctic Ice Cores|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1317–1321|doi=10.1126/science.1120132|pmid=16311333|bibcode = 2005Sci...310.1317S|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Siegenthaler, Urs|date = November 2005| title = Stable Carbon Cycle–Climate Relationship During the Late Pleistocene|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1313–1317| url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/310/5752/1313|format=PDF|doi=10.1126/science.1120130|accessdate =25. august 2010|pmid=16311332|bibcode = 2005Sci...310.1313S|ref=harv |display-authors=etal}}</ref><ref>{{Cite journal |author=Petit, J. R. |date=3. juni 1999 |title=Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica |journal=Nature |volume=399 |issue=6735 |pages=429–436 |url=http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf |format=PDF |accessdate=27. desember 2009 |doi=10.1038/20859 |bibcode=1999Natur.399..429P |ref=harv |display-authors=etal |archiveurl=https://web.archive.org/web/20171117025013/http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Lüthi | first1 = D. | last2 = Le Floch | first2 = M. | last3 = Bereiter | first3 = B. | last4 = Blunier | first4 = T. | last5 = Barnola | first5 = J. M. | last6 = Siegenthaler | first6 = U. | last7 = Raynaud | first7 = D. | last8 = Jouzel | first8 = J. | last9 = Fischer | first9 = H. | last10 = Kawamura | first10 = K. | last11 = Stocker | first11 = T. F. | doi = 10.1038/nature06949 | title = High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present | journal = Nature | volume = 453 | issue = 7193 | pages = 379–382 | year = 2008 | pmid =  18480821|bibcode = 2008Natur.453..379L }}</ref> Mindre direkte geologiske bevis indikerer at CO<sub>2</sub>-verdier høyere enn dette har vært tilstede for rundt 20 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|journal=Nature | title = Atmospheric carbon dioxide concentrations over the past 60 million years|year=2000|volume=406|issue=6797| pages =695–699|doi=10.1038/35021000|pmid=10963587|last1=Pearson|first1=PN|last2=Palmer|first2=MR|ref=harv
}}</ref> Energiproduksjon av [[fossilt brensel]] står bak om lag tre fjerdedeler av økningen i CO<sub>2</sub> fra menneskelig aktivitet i løpet av de siste 20 årene. Resten av denne økningen skyldes hovedsakelig endringer i arealbruk, spesielt avskoging.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm |date=20160307220102 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm Concentrations of atmospheric greenhouse gases …] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm |date=20040118133758 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf p. 7]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf |date=20130113142303 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> En annen betydelig kilde til menneskeskapt CO<sub>2</sub> som ikke er relatert til energibruk, er utslippene fra [[Kalkbrenning|brenning]] av [[kalkstein]] for [[Klinker (sement)|sementproduksjon]], en kjemisk prosess som frigjør CO<sub>2</sub>.<ref>IPCC (2007) AR4. Climate Change 2007: Working Group III: Mitigation of Climate Change, section 7.4.5.1. https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html {{Wayback|url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html |date=20160525042327 }}</ref> Estimater for globale CO<sub>2</sub> -utslipp i 2011 fra forbrenning av fossilt brensel, herunder sementproduksjon og fakling av gass, var 34,8 milliarder tonn (9,5 ± 0,5 PgC), en økning på 54&nbsp;% av utslippene i 1990. Kull var ansvarlig for 43&nbsp;% av de totale utslippene, olje 34&nbsp;%, gass 18&nbsp;% , sement 4,9&nbsp;% og gassfakling 0,7&nbsp;%.<ref>{{cite journal|author1=Le Quéré, C.;|author2=Andres, R.J.|author3=Boden, T.|author4=Conway, T.|author5=Houghton, R.A.|author6=House, J.I.|author7=Marland, G.|author8=Peters, G.P.|author9=van der Werf, G.|author10=Ahlström, A.|author11=Andrew, R.M.|author12=Bopp, L.|author13=Canadell, J.G.|author14=Ciais, P.|author15=Doney, S.C.|author16=Enright, C.|author17=Friedlingstein, P.|author18=Huntingford, C.|author19=Jain, A.K.|author20=Jourdain, C.|author21=Kato, E.|author22=Keeling, R.F.|author23=Klein Goldewijk, K.|author24=Levis, S.|author25=Levy, P.|author26=Lomas, M.|author27=Poulter, B.|author28=Raupach, M.R.|author29=Schwinger, J.|author30=Sitch, S.|author31=Stocker, B.D.|author32=Viovy, N.|author33=Zaehle, S.|author34=Zeng, N.|title=The global carbon budget 1959–2011|journal=Earth System Science Data Discussions|date=2. desember 2012|volume=5|issue=2|pages=1107–1157|doi=10.5194/essdd-5-1107-2012|ref=harv|bibcode = 2012ESSDD...5.1107L }}</ref>

[[Fil:Evidence CO2 NO.png|mini|alt=refer to caption and body text|Atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon fra 650 000 år til nær nåtid funnet ved iskjernemålinger og direkte målinger.]]

I mai 2013 ble det rapportert at avlesninger for CO<sub>2</sub> tatt på verdens primære referansested i [[Mauna Loa-observatoriet]] hadde nådd 400 [[Parts per million|ppm]]. Ifølge professor Brian Hoskins er dette trolig første gang CO<sub>2</sub>-nivået har vært så høyt på cirka 4,5 millioner år.<ref>{{cite news|url= http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-22486153
|title= Carbon dioxide passes symbolic mark|publisher= [[BBC]]|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref><ref>{{Cite news|url= http://www.ft.com/cms/s/0/e00ba374-b9a4-11e2-bc57-00144feabdc0.html|title= CO<sub>2</sub> at highest level for millions of years|work= [[Financial Times]]|author= Pilita Clark|date = 10. mai 2013|accessdate= 27. mai 2013}}</ref> Månedlige globale CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner oversteg 400 ppm i mars 2015, trolig for første gang på flere millioner år.<ref>{{Cite web|url = http://www.nature.com/news/climate-scientists-discuss-future-of-their-field-1.17917|title = Climate scientists discuss future of their field|date = 7. juli 2015|website = }}</ref> Den 12. november 2015 rapporterte [[NASA|NASA-forskere]] at menneskeskapt karbondioksid fortsetter å øke over nivåer som ikke har vært oversteget på hundretusener av år: I dag blir omtrent halvparten av alt karbondioksid frigjort fra forbrenning av fossilt brensel ikke absorbert av vegetasjon og hav, og dermed forblir det i atmosfæren.<ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13. november 2015 }}</ref>

I løpet av de tre siste tiårene av 1900-tallet var [[bruttonasjonalprodukt]]et per innbygger og [[befolkningsvekst]] de viktigste driverne for økning i utslipp av klimagasser.<ref>Rogner, H.-H., ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chap. 1, Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html Section 1.3.1.2: Intensities] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html |date=20181103150934 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> CO<sub>2</sub>-utslippene fortsetter å stige på grunn av forbrenning av fossilt brensel og arealbruksendringer.<ref name=nrc2008/><ref name=worldbank2010>{{cite book |year=2010 |author=World Bank |title=World Development Report 2010: Development and Climate Change |publisher=The International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 1818 H Street NW, Washington, D.C. 20433 |url=http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0,,contentMDK:21969137~menuPK:5287816~pagePK:64167689~piPK:64167673~theSitePK:5287741,00.html |isbn=978-0-8213-7987-5 |doi=10.1596/978-0-8213-7987-5 |accessdate=6. april 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305081236/http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0%2C%2CcontentMDK%3A21969137~menuPK%3A5287816~pagePK%3A64167689~piPK%3A64167673~theSitePK%3A5287741%2C00.html |archivedate=2010-03-05 |url-status=dead }}</ref>{{Rp|71|date=november 2012}} Arealbruksendring gjelder blant annet torvmyrer, som på tross av at de bare dekker 3&nbsp;% av jordens landmasser inneholder 30&nbsp;% av alt karbon som er lagret i jordsmonn og planter, dobbelt så mye som alle verdens skoger som utgjør dekker 31&nbsp;% av kontinentene.<ref>{{kilde www | url=http://www.iucn-uk-peatlandprogramme.org/sites/www.iucn-uk-peatlandprogramme.org/files/English%20upland%20peatlands%20report%20Jun14%20Final_1.pdf | tittel=England's upland peatlands - IUCN UK Peatland Programme | språk=en | utgver=}}</ref><ref>[https://www.worldwildlife.org/threats/deforestation Deforestation | Threats | WWF - World Wildlife Fund]</ref> Utslippene kan tilskrives ulike regioner. Kalkulasjon av utslipp som følge av endringer i arealbruk er beheftet med betydelig usikkerhet.<ref>Banuri ''et al.'', Chapter 3: Equity and Social Considerations, Section 3.3.3: Patterns of greenhouse gas emissions, and Box 3.1, [http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf pp. 92–93] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf |date=20171011184935 }} in {{Harvnb|IPCC SAR WG3|1996}}.</ref><ref name=liverman/>{{Rp|289|date=november 2012}}

Scenarier for utslipp, det vil si anslag for endringer i fremtidige utslipp av klimagasser, har blitt utarbeidet, men er avhengig av usikre økonomiske, sosiologiske, teknologiske, og naturlige utviklinger.<ref>Fisher ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html Chapter 3: Issues related to mitigation in the long-term context] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html |date=20181116144321 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html Section 3.1: Emissions scenarios: Issues related to mitigation in the long term context] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html |date=20181118153224 }} in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> I de fleste scenarier fortsetter utslippene å stige i løpet av dette århundret, mens i andre blir utslippene redusert.<ref>Morita, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm Chapter 2: Greenhouse Gas Emission Mitigation Scenarios and Implications] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm |date=20130706010248 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm#2514 Section 2.5.1.4: Emissions and Other Results of the SRES Scenarios] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm |date=20160602233315 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref><ref>Rogner ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Ch. 1: Introduction] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html |date=20181102182533 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html Figure 1.7] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html |date=20181103100908 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Fossile energireserver finnes i rikt monn, dermed vil ikke tilgangen på disse begrense karbonutslippene i det 21. århundre.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm Summary for Policymakers]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm |date=20120117063129 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm Introduction, paragraph 6]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm |date=20060311001538 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref> Utslippsscenarier kombinert med modellering av [[karbonkretsløpet]] har blitt brukt til å utarbeide estimater for hvordan atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser kan endre seg i fremtiden. Anvendes de seks «markør»-scenarier fra IPCC ''Special Report on Emissions Scenarios'', antyder modellene at innen år 2100 vil den atmosfæriske konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> variere mellom 541 og 970 ppm.<ref>Prentence ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm Chapter 3: The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm |date=20111224074859 }} [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm Executive Summary]   {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm |date=20091207172617 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> Dette er 90-250&nbsp;% over konsentrasjonen som var i år 1750.

Massemedia og allmennheten lar seg ofte forvirre av forskjellen mellom den globale oppvarmingen på den ene siden, og skader på [[ozonlaget]] på den andre. Det siste vil si nedbryting av [[ozon]] i [[stratosfæren]] forårsaket av [[klorfluorkarboner]].<ref>Newell, P.J., 2000: '' Climate for change: non-state actors and the global politics of greenhouse.'' Cambridge University Press, ISBN 0-521-63250-1.</ref><ref>{{cite web|author=Talk of the Nation |url=http://www.npr.org/2010/12/03/131785444/Americans-Fail-The-Climate-Quiz |title=Americans Fail the Climate Quiz |publisher=NPR |accessdate=27. desember 2011}}</ref> Selv om det er noen sammenhenger mellom nedbryting av ozonlaget og global oppvarming, er forholdet mellom de to mekanismene ikke sterke. Redusert stratosfærisk ozon har hatt en svak avkjølende effekt på jordens overflatetemperaturer, mens økt troposfærisk ozon har hatt en noe større oppvarmende effekt.<ref>{{Cite journal|doi=10.1029/2005JD006348 | title = Role of tropospheric ozone increases in 20th-century climate change|year=2006|author=Shindell, Drew|journal=Journal of Geophysical Research |volume=111|issue=D8| pages =D08302|last2=Faluvegi|first2=Greg|last3=Lacis|first3=Andrew|last4=Hansen|first4=James|last5=Ruedy|first5=Reto|last6=Aguilar|first6=Elliot|bibcode=2006JGRD..11108302S|ref=harv}}</ref>

=== Aerosoler og sot ===
[[Fil:ShipTracks MODIS 2005may11.jpg|left|mini|alt=Refer to caption|[[Skipsspor]] (forårsaket av havgående skip) kan sees som linjer i disse skyene over Atlanterhavet på østkysten av USA. Atmosfæriske partikler fra disse og andre kilder kan ha en stor effekt på klimaet gjennom indirekte effekt av [[aerosol]]er.]]

[[Global dimming]] er en gradvis reduksjon i mengden av direkte global [[irradians|bestråling]] på jordens overflate. Fenomenet ble observert fra 1961 til minst 1990.<ref>{{Cite book| isbn = 978-0-521-88009-1
| title = Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis| year = 2007| editor-last = Solomon| editor-first = S| editor2 = D. Qin| editor3 = M. Manning| editor4 = Z. Chen| editor5 = M. Marquis| editor6 = K.B. Averyt| editor7 = M. Tignor| editor8 = H.L. Miller| chapter = 3.4.4.2 Surface Radiation| chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-4-4-2.html}}</ref> Luftbårne partikler kjent som ''[[aerosol]]er'' blir produsert av vulkaner og [[forurensning]], og antas å være den viktigste årsaken til dimming. De utøver en kjølende effekt ved å øke refleksjonen av innkommende sollys. Virkningene av forbrenningsproduktene fra energiproduksjon med fossilt brensel, som CO<sub>2</sub> og aerosoler, har delvis motvirket hverandre i de siste tiårene. Det betyr at netto oppvarming de siste tiårene har skjedd på grunn av økningen i andre klimagasser enn CO<sub>2</sub>, slik som metan.<ref name="pmid10944197">{{Cite journal |title = Global warming in the twenty-first century: an alternative scenario |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=97 |issue=18 |pages= 9875–80 |year= 2000 |last1=Hansen |first1=J |last2=Sato  |first2=M |last3=Ruedy |first3=R |last4=Lacis |first4=A |last5=Oinas |first5=V |doi=10.1073/pnas.170278997|pmid=10944197
 |pmc=27611|bibcode=2000PNAS...97.9875H |ref = harv}}</ref> 

Strålingspådrivet som skyldes aerosoler, er tidsmessig begrenset på grunn av de prosessene som fjerner aerosoler fra atmosfæren. Fjerning som forårsakes av skyer og nedbør, gir troposfæriske aerosoler en levetid på bare én uke, mens [[stratosfæren|stratosfæriske]] aerosoler kan forbli i atmosfæren i noen år. Karbondioksid har en levetid på et århundre eller mer, og dermed vil endringer av innholdet av aerosoler bare forsinke klimaendringene på grunn av karbondioksid.<ref>{{cite journal
|last1=Ramanathan |first1=V.|last2=Carmichael |first2=G.|title = Global and regional climate changes due to black carbon|journal=Nature Geoscience|volume=1 |issue=4 | pages =221–227
|year=2008|doi=10.1038/ngeo156|bibcode = 2008NatGe...1..221R|ref=harv}}</ref> ''Svart karbon'' eller sot (fra engelsk: «black carbon») kommer på andreplass, etter karbondioksid, for sitt bidrag til den globale oppvarmingen.<ref>V. Ramanathan and G. Carmichael, ''supra'' note 1, at 221 («. . . emissions of black carbon are the second strongest contribution to current global warming, after carbon dioxide emissions.») Numerous scientists also calculate that black carbon may be second only to CO<sub>2</sub> in its contribution to climate change, including Tami C. Bond & Haolin Sun, ''Can Reducing Black Carbon Emissions Counteract Global Warming'', ENVIRON. SCI. TECHN. (2005), at 5921 («BC is the second or third largest individual warming agent, following carbon dioxide and methane.»); ''and'' J. Hansen, ''A Brighter Future'', 53 CLIMATE CHANGE 435 (2002), ''available at'' {{kilde www|url=http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111021155225/http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf |arkivdato=2011-10-21 }} (calculating the climate forcing of BC at 1.0±0.5 W/m<sup>2</sup>).</ref>

I tillegg til sin direkte effekt på spredning og absorbering av solstråling, har aerosoler en indirekte virkninger på [[Jordens strålingsbalanse]]. Sulfataerosoler fungerer som [[kondensasjonskjerne]]r som dermed fører til at skyer får flere og mindre skydråper. Disse skyene reflekterer solstrålingen mer effektivt enn skyer med færre og større dråper, et fenomen kjent som ''Twomey-effekt''.<ref>{{Cite journal |author=Twomey, S.|year= 1977 |title = Influence of pollution on shortwave albedo of clouds
 |journal=J. Atmos. Sci.|volume=34 |issue=7 |pages= 1149–1152 |doi=10.1175/1520-0469(1977)034<1149:TIOPOT>2.0.CO;2 |bibcode=1977JAtS...34.1149T |issn= 1520-0469
 |ref=harv}}</ref> Denne effekten fører også til at dråper i skyer får mer ensartet størrelse, noe som reduserer veksten av regndråper og gjør skyen mer reflekterende med hensyn til innkommende sollys. Dette er kjent som ''Albrecht-effekt''.<ref>{{Cite journal |author= Albrecht, B. |year=1989
 |title = Aerosols, cloud microphysics, and fractional cloudiness |journal=Science |volume=245 |issue=4923 |pages =1227–1239 |doi=10.1126/science.245.4923.1227 |pmid=17747885 |bibcode=1989Sci...245.1227A |ref= harv}}</ref> Indirekte effekter er mest merkbare i marine [[stratus]]skyer, og har svært liten strålingseffekt på konvektive skyer. Indirekte effekter av aerosoler utgjør den største usikkerheten i strålingspådriv.<ref>IPCC, «[http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF Aerosols, their Direct and Indirect Effects] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF |date=20180922053556 }}», pp. 291–292 in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref>

[[Sot]] kan både ha en kjølende og varmende effekt på jordens klimasystem, avhengig av om det er luftbårent eller om det avsettes. Atmosfærisk sot absorberer direkte solstråling, som da varmer opp atmosfæren og kjøler overflaten. I isolerte områder med høy produksjon av sot, for eksempel landsbygden i India, kan så mye som 50&nbsp;% av overflateoppvarmingen på grunn av klimagasser bli maskert av den såkalte ''asiatiske brune sky''.<ref>{{Cite journal| doi = 10.1073/pnas.0500656102| pmid = 15749818| last1 = Ramanathan | first1 = V.| last2 = Chung | first2 = C.| last3 = Kim | first3 = D.| last4 = Bettge | first4 = T.| last5 = Buja | first5 = L.| last6 = Kiehl | first6 = J. T.| last7 = Washington | first7 = W. M.
| last8 = Fu | first8 = Q.| last9 = Sikka | first9 = D. R.| last10 = Wild | first10 = M.| title = Atmospheric brown clouds: Impacts on South Asian climate and hydrological cycle| year = 2005
| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 102| pages = 5326–5333
| url = http://www.pnas.org/content/102/15/5326.full| format = Full free text| issue = 15| pmc = 552786|bibcode = 2005PNAS..102.5326R }}</ref> Når sot blir avsatt, spesielt på isbreer eller på isen i arktiske strøk, vil den nedre [[albedo|overflatealbedo]] også direkte varme overflaten.<ref>{{cite web |author=Ramanathan, V. |title=Report Summary |year=2008 |work=Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia |publisher=United Nations Environment Programme |url=http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |format=PDF |display-authors=etal |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110718201256/http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |archivedate=2011-07-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-16 }}</ref> Påvirkningen fra atmosfæriske partikler, inkludert sot, er størst i tropene og subtropene, spesielt i Asia, mens effektene av klimagasser er dominerende i områdene ved tropene og den sørlige halvkule.<ref>{{cite web
 |author          = Ramanathan, V.
 |title           = Part III: Global and Future Implications
 |year            = 2008
 |work            = Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia
 |publisher       = United Nations Environment Programme
 |url             = http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf
 |format          = PDF
 |display-authors = etal
 |archiveurl      = https://web.archive.org/web/20110718201515/http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf
 |archivedate     = 2011-07-18
 |url-status = død
}}</ref>

[[Fil:Changes in total solar irradiance and monthly sunspot numbers, 1975-2013 NO.png|mini|alt=Refer to caption and adjacent text|Endringer i total solinnstråling og månedlig antall [[solflekk]]er siden midten av 1970-årene.{{byline|Hansen J, Kharecha P, Sato M, Masson-Delmotte V, Ackerman F, et al.|type = Diagram av }}]]

[[Fil:Radiative-forcings-no.svg|mini|alt=Refer to caption|Bidrag fra naturlige faktorer og menneskelige aktiviteter til [[strålingspådriv]] av klimaendringer med [[usikkerhetsstolpe]]r.<ref name="ipcc radiative forcing">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spm.html Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html Human and Natural Drivers of Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html |date=20181102212113 }}, Figure SPM.2, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Verdiene for strålingspådriv er for 2005, og relativt til førindustriell tid (1750).<ref name="ipcc radiative forcing"/> Bidraget fra solinnstråling er 5&nbsp;% av verdien av det kombinerte strålingspådrivet som skyldes økninger i de atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid, atmosfærisk metan og nitrogenoksid.<ref name="epa solar activity">{{cite book
 | year=2009 | contribution=3.2.2 Solar Irradiance | title=Volume 3: Attribution of Observed Climate Change | series=Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act. EPA's Response to Public Comments | publisher= US Environmental Protection Agency | author=US Environmental Protection Agency | url=http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html#2-2
 | accessdate=23. juni 2011| archiveurl= https://web.archive.org/web/20110616210216/http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html| archivedate=16. juni 2011 | url-status = live}}</ref> Svart karbon er det samme som [[sot]] fra [[forbrenning]]sprosesser. {{byline|Leland McInnes|type=Diagram}}]]

=== Solaktivitet ===
Siden 1978 har variasjoner i solinnstrålingen blitt målt av satellitter.<ref>
{{harvnb|US NRC|2008|p=6}}</ref> Disse målingene viser at solens strålingspådriv ikke har økt i denne perioden, slik at oppvarmingen de siste 40 årene ikke kan tilskrives en økning i solenergi som når jorden.

Klimamodeller har blitt brukt til å undersøke hvilken rolle solen har for de siste års klimaendringer.<ref>Hegerl, ''et al''.,[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html |date=20181120014906 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> Modellene er ikke i stand til å reprodusere den raske oppvarmingen som er observert de siste tiårene når de bare tar hensyn til variasjoner i solens energiproduksjon og vulkansk aktivitet. Modellene er imidlertid i stand til å simulere de observerte temperaturendringer gjennom 1900-tallet når de inkluderer alle de viktigste ytre drivkrefter, inkludert menneskelige påvirkninger og naturlig pådriv.

En annen rekke av bevis er ulik temperaturendring for ulike nivåer i jordens atmosfære.<ref>{{cite web
 |date=november 2009 |author1=Simmon, R.  |author2=D. Herring | title=Notes for slide number 7, titled "Satellite evidence also suggests greenhouse gas warming," in presentation, "Human contributions to global climate change" | url=http://www.climate.gov/#understandingClimate/presentationLibrary | publisher=Presentation library on the U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration's Climate Services website
 | accessdate=23. juni 2011| archiveurl=https://web.archive.org/web/20110703210729/http://www.climate.gov/| archivedate= 3. juli 2011 | url-status = live}}</ref> Grunnleggende fysiske lover krever at drivhuseffekten produserer oppvarming av den lavere atmosfæren (troposfæren), men kjøling av den øvre atmosfæren (stratosfæren).<ref>Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html |date=20181120014906 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}. <!-- Hegerl --></ref><ref name=Randel2009>{{Cite journal|doi=10.1029/2008JD010421 | title = An update of observed stratospheric temperature trends|year=2009|author=Randel, William J.|journal=Journal of Geophysical Research|volume=114|issue=D2| pages =D02107|last2=Shine|first2=Keith P.|last3=Austin|first3=John|last4=Barnett|first4=John|last5=Claud|first5=Chantal|last6=Gillett|first6=Nathan P.|last7=Keckhut|first7=Philippe|last8=Langematz|first8=Ulrike|last9=Lin|first9=Roger|displayauthors=3|bibcode=2009JGRD..11402107R|ref=harv}}</ref> Nedbryting av ozonlaget på grunn av utslipp av [[kuldemedium|kuldemedier]] har også resultert i en sterk avkjølende effekt i stratosfæren. Hvis solens variasjoner var ansvarlige for den observerte oppvarmingen, skulle oppvarming av både troposfæren og stratosfæren kunne forventes.<ref>{{Harvnb|USGCRP|2009|p=20}}</ref>

=== Variasjoner i jordas bane ===
{{Hoved|Milanković-syklusene}}

Hellingen av jordaksen og formen på jordens bane rundt solen varierer noe over titusener av år. Dette endrer klimaet ved å endre årstider og fordelingen av innkommende [[Solinnstråling|solenergi]] etter breddegrad på jordoverflaten.<ref>{{Cite journal
|last1 = Kaufman | first1 = D. S.| last2 = Schneider | first2 = D. P.| last3 = McKay | first3 = N. P.| last4 = Ammann | first4 = C. M.| last5 = Bradley | first5 = R. S.| last6 = Briffa | first6 = K. R.| last7 = Miller | first7 = G. H.| last8 = Otto-Bliesner | first8 = B. L.| last9 = Overpeck | first9 = J. T.| last10 = Vinther | first10 = B. M.| author32 = Arctic Lakes 2k Project Members| last11 = Abbott | first11 = M.| last12 = Axford | first12 = M.| last13 = Bird | first13 = Y.| last14 = Birks | first14 = B.| last15 = Bjune | first15 = H. J. B.| last16 = Briner | first16 = A. E.| last17 = Cook | first17 = J.| last18 = Chipman | first18 = T.| last19 = Francus | first19 = M.| last20 = Gajewski | first20 = P.| last21 = Geirsdottir | first21 = K.| last22 = Hu | first22 = A.| last23 = Kutchko | first23 = F. S.| last24 = Lamoureux | first24 = B.| last25 = Loso | first25 = S.| last26 = MacDonald | first26 = M.| last27 = Peros | first27 = G.| last28 = Porinchu | first28 = M.| last29 = Schiff | first29 = D.| last30 = Seppa | first30 = C.| last31 = Seppa | first31 = H.| title = Recent Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling| doi = 10.1126/science.1173983| journal = Science| volume = 325| issue = 5945| pages = 1236–1239| year = 2009| pmid =  19729653|bibcode = 2009Sci...325.1236K }}</ref><ref>{{cite web |title=Arctic Warming Overtakes 2,000 Years of Natural Cooling |url=http://www2.ucar.edu/news/846/arctic-warming-overtakes-2000-years-natural-cooling |publisher=UCAR |date=3. september 2009 |accessdate=8. juni 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110427235538/http://www2.ucar.edu/news/846/arctic-warming-overtakes-2000-years-natural-cooling |archivedate=2011-04-27 }}</ref><ref>{{Cite news | last =Bello | first = David | title = Global Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling | url = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=global-warming-reverses-arctic-cooling | work=Scientific American | date = 4. september 2009 | accessdate =8. juni 2011}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Mann | first1 = M. E. | last2 = Zhang | first2 = Z. | last3 = Hughes | first3 = M. K. | last4 = Bradley | first4 = R. S. | last5 = Miller | first5 = S. K. | last6 = Rutherford | first6 = S. | last7 = Ni | first7 = F. | doi = 10.1073/pnas.0805721105 | title = Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 105 | issue = 36 | pages = 13252–7 | year = 2008 | pmid =  18765811| pmc = 2527990|bibcode = 2008PNAS..10513252M }}</ref> Banesykluser som er gunstig for å gi istid, er ikke ventet i løpet av de neste 50 000 årene.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1126/science.1076120| title = CLIMATE: An Exceptionally Long Interglacial Ahead?| journal = Science| volume = 297| issue = 5585| pages = 1287–8| year = 2002| last1 = Berger | first1 = A.| pmid=12193773}}</ref><ref>{{Cite book
|isbn=978-1-107-66182-0|title=Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
|year=2013|publisher=Cambridge University Press|editors=Stocker T.F. |display-editors=etal
|chapter=Information from paleoclimate archives|author=Masson-Delmotte V.M.|pages=383–464
|display-authors=etal}}</ref>