Redigerer Gjesvål (avsnitt)

== Hovedbygningen ==
[[Fil:Gjesvold main building from NW.jpg|miniatyr|Hovedbygningens fasade mot vest {{Byline|T.M. Hetland}}]][[File:Gjesvål main door.jpg|thumb|upright|Inngangsdør. 1773 er årstallet da bygningen sto ferdig. Initialene H.S. og A.S.: Henrich Schiødt og Anne Cathrine Schiødt. {{Byline|T.M. Hetland}}]]I 1920 trådte ''bygningsfredningsloven'' i kraft. Dette var den første loven for det offentlige [[Bygningsvern|bygningsvernet]] i Norge. Bygningsarven skulle sikres gjennom fredning. «I løpet av 1920-årene ble en stor mengde bygninger fredet. Kriteriene var alder, sjeldenhet og det beste landet hadde frembragt av estetisk og håndverksmessig kvalitet.»<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/bygningsarven.php|tittel=Bygningsarven|besøksdato=2022-07-05|verk=www.miljolare.no}}</ref> Disse tidlige fredningene omfattet som oftest enkeltbygninger. På en gård kunne for eksempel én eller to bygninger være fredet, mens de andre bygningene som utgjorde tunet ikke var det. Senere er disse i mange tilfeller blitt revet og erstattet med nye. Helheten som den fredete bygningen var en del av, er dermed gått tapt.<ref name=":8" /> Slik er det ikke på Gjesvål. Bare hovedbygningen fra 1773 ble [[Kulturminnevern|fredet]] i 1923,<ref name=":9">Hegard (1986), s. 210</ref> men to stabbur og en sidebygning fra 1800-tallet er også bevart.

Hovedbygningen er et eksempel på den velhavende handelsstandens byggerier i siste halvdel av 1700-tallet. Bygningen sto ferdig i sin nåværende form i 1773. Dette årstallet finnes både i [[vindfløy]]ene og på overstykket over inngangsdøren. I boken ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven'' beskrev historiker [[Gerhard Schøning]]s en reise han foretok gjennom Orkdal 8. oktober 1773. Der omtalte han flere av de store gårdene i dalføret, også nabogården til Gjesvål, [[Orkdal prestegård|Grøtte prestegård]], men han nevnte overhodet ikke Gjesvål.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081606022|tittel=Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 1. bind|etternavn=Schøning|fornavn=Gerhard|dato=1979|isbn=82-519-0346-7|oclc=}}</ref> Henry Røsoch skrev i en artikkel i ''Adresseavisen'' i 1923 at Gjesvål besto av flere parseller på den tiden Schøning reiste gjennom dalen, og at ingen av dem var store nok til å nevnes i reiseskildringen.<ref>{{Kilde avis | dato = 1923-02-24 |forfatter=Røsoch, Henry| tittel = Trønderske storgaarde|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19230224_157_47_1 | side =5 }}</ref> En imponerende hovedbygning var ikke tilstrekkelig. 

Da Schiødt overtok gården i 1772, ble det holdt befaring, slik skikken var. Det var da 18 hus på gården, de fleste forfalne. I rapporten etter befaringen står det om hovedbygningen at andre etasje var ganske forfallen og måtte «rives til bjelkerne». Andre etasje, slik den fremstår i dag, ble i sin helhet oppført i Schiødts tid. I tillegg gjennomgikk huset store ombygninger, slik at det i dag fremstår som en bygning fra [[Barokken|senbarokken]], med visse trekk fra [[rokokko]]stilen.<ref>Røsoch (1924), s. 70</ref> 

=== Forutsetninger og forbilder ===
Byggherren, Henrich Schiødt, var en kjøpmann fra Trondheim, men han er ikke nevnt i oversikter eller andre dokumenter der det såkalte «[[Handelspatrisiatet i Søgaden|søgadepatrisiatet]]» er omtalt. Søgadepatrisiatet besto av de mest velhavende og innflytelsesrike handelsslektene i byen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bull, Ida|år=1998|tittel=De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning|serie=Skriftserie fra Historisk institutt|bind=26|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=Historisk institutt ved NTNU|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018073105017|isbn=82-7765-027-2|ref=Bull1998}}</ref><ref> {{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje|år=1996|tittel=Trondheim byleksikon|andre=Hovedredaktør Jon Gunnar Arntzen|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|isbn=82-573-0642-8|ref=Bratberg1996}}</ref><ref> {{Kilde bok|forfatter=Thaulow, Christian|år=1919|tittel=Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede|utgivelsessted=Trondhjem|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012|ref=Thaulow1919}}</ref><ref>* {{Kilde bok|forfatter=Støren, Wilhelm K.|år=1964|tittel=Bryggene i Trondheim. Et blad av byens handelshistorie|serie=Trondhjemske samlinger, rekke 3, bind 2, hefte 3|utgiver=Trondhjems Historiske Forening|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011706091|ref=Støren1964}}</ref> Disse borgerne bygde i siste halvdel av 1700-tallet sine paleer og byhus inne i byen – og lystgårder i byens nærhet, men da Schiødt ønsket å bygge som de rike og mektige, skjedde det på Fannrem, 50 km sørvest for Trondheim, der eiendommene var billigere enn inne i byen.<ref>Schiøtt betalte 3000 riksdaler for gården i 1772. Kilde: Skrondal (1966), s. 136</ref> Gjesvål hadde dessuten skogsameie med flere bruk, så det var kort vei til tømmer.<ref>Skrondal, omtale av skogsameie flere steder i Orkdalsboka</ref>

Gjesvåls hovedbygning viser at inspirasjonen har vært de store bypaleene,<ref>{{Kilde www|url=https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176459/Fredningsgjennomgangen_Faktaark_SoerTroendelag.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Faktaark: Fredningsgjennomgangen i Sør-Trøndelag|besøksdato=2022-06-02|forfattere=N.N.|dato=|forlag=Riksantikvaren}}</ref> blant annet Mølmanns palé «[[Harmonien (bygning)|Harmonien]]», som ble bygget like før, og hadde samme arkitektoniske uttrykk og samme takutforming, [[seteritak]], som var høyeste mote blant velhavende byggherrer i Trondheim på 1700-tallet.<ref name=":9" /> 

Seteritak er en «brukket» takform som var vanlig i Sverige under [[stormaktstiden]] (1611–1718). Et seteritak er et [[valmtak]] eller et [[saltak]] der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen. I Sverige ble takformen blant annet brukt på hovedbygningene på adelens [[Setegård|setegårder]], derav navnet. Setegårder som var «standsmessig bygd» var fritatt for skatt, og seteritaket ble bygd for å oppnå skattefrihet.<ref>Kavli (1966), s. 11</ref> Til Norge kom denne takformen på midten av 1700-tallet. Her kunne man ikke oppnå skattefrihet ved å utstyre sine paleer med seteritak, men bygningene fikk ekstra høyde og et staselig uttrykk.

Paleene i Trondheim var ambisiøse anlegg bygd etter europeiske forbilder, oppført av tømmer med panel, der de europeiske forbildene var bygd i stein og mur. Ifølge arkitekturhistorikeren [[Guthorm Kavli]] har den provinsielle tolkningen av stil og bygningselementer tilført trønderpaleene en særpreget frodighet. Impulsene fra disse bygningene, som var på moten i få tiår rundt 1750, spredde seg til andre geografiske områder, både i Trøndelag og andre deler av landet. Som Kavli skriver: «Lokalsentret Trondheim er det som sprer praktisk byggeskikk og plastisk skjønnhet ut til dette sentrums periferi.»<ref>Kavli (1966), s. 310</ref>

=== Bygningskonstruksjon og arkitektur ===
Hovedbygningen er en laftet trebygning. Bygningskroppen er rektangulær, uten fløyer, og har en grunnflate på rundt 7 x 27 m, i to og en halv etasje, kledd med stående panel. Ingen av de langsgående veggene i første etasje er bærende. Bæring av dekket over første etasje er ivaretatt av kraftige bjelker mellom tverrveggene. [[Seteritak]]et er kledd med [[Skifertak|skiferheller]]. Inngangsdøren er tofløyet, av [[Barokken|barokk]] karakter.<ref name="Hegard 211" />

Basert på den spesielle takformen og utformingen av portalen over hovedinngangen, antok Kavli at trondheimsbyggmesteren [[Heinrich Kühnemann]] kan ha vært arkitekten bak bygningen, og at noen av Trondheims dyktigste håndverkere har stått for oppføringen.<ref>Kavli (1966), s. 229</ref> En annen arkitekt, professor [[Odd Brochmann]] var ikke enig i dette. Han omtalte bygningens utforming som «en blanding av det pompøse og det noe troskyldige, som om de stedlige håndverkere ikke riktig har kunnet følge byggherrens intensjoner». Han mente dette kom spesielt godt til uttrykk i «de primitivt utformede gavler» over førsteetasjens vinduer, og «den rokokko-pregede, svulstige bekroning av inngangsdøren».<ref name="Brochmann">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070406026 Brochmann, Odd (1979)''Bygget i Norge : en arkitekturhistorisk beretning. B. 1'', s. 260. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205114943] (e-bok fra bokhylla.no)</ref>

<gallery class="center" mode="packed" heights="140px" caption="Overstykker over inngangsdører på tre trønderske bygninger fra slutten av 1700-tallet.{{break}}{{nobold|Antatt arkitekt: Heinrich Kühnemann}}">
Lerchendal detail garden door restored.jpg|Hagedør, [[Lerchendal gård]]{{Byline|Kj. Lie}}
Gjesvål overstykke.jpg|Hoveddør, Gjesvål{{Byline|T.M. Hetland}}
Bakke gård Trondheim detail main door.jpg|Hoveddør, [[Bakke gård]].{{Byline|Kj. Lie}}
</gallery>

Bygningen har en stor midtark sentralt plassert på begge langsidene. Fasaden mot vest er strengt symmetrisk om bygningens midtparti. På hovedfasaden mot tunet (mot øst) er symmetrien brutt. Der er det tilføyd et inngangsparti, sannsynligvis mot slutten av 1800-tallet.<ref name="Hegard 211" /> Brochmann har i sitt verk ''Bygget i Norge'' tegnet østfasaden slik han antar den så ut i sin opprinnelige form, med gjennomført symmetri også her.<ref name="Brochmann" /> 

På hver side av ytterdøren er vinduene plassert symmetrisk, dels i par, dels enkeltvis, mellom novkassene (novkassene er de innkledde endene av de laftede skilleveggene inne i huset).

Vinduene i første etasje har konsollformede understykker og trekantgavler, slik flere av trondheimsbyggene har, mens vindusrammene i andre etasje har rokokkokurver. Novkassene er malt i en annen farge enn resten av veggen. Dette gir fasadene liv og rytme, slik det også ble etterstrebet i «trondheimspaleene».<ref>Kavli (1966), bl.a. s. 127, 141 & 246</ref> 

Fasadenes kledning, detaljer og utsmykning har hatt ulike farger gjennom tidene. Den okergule fargen ble påført i samråd med Riksantikvaren i forbindelse med rehabilitering i 1960/1961. Et [[Prospekt (topografisk bilde)|prospekt]] fra midten av 1800-tallet viser at huset hadde samme farge den gang. Sidebygningen var da fortsatt rød, etter at begge våningshusene tidligere hadde vært røde. Dette er omtalt i en branntakst fra 1814 og vist på et prospekt fra tidlig 1800-tall. Fotografier og et maleri fra 1900-tallet viser at både hoved- og sidebygning var hvite før bygningene ble malt okergule igjen. (Se bildegalleri under seksjonen [[Gjesvål#Sidebygningen|Sidebygningen]]).

=== Interiør ===
Førsteetasjen hadde opprinnelig en gjennomgående midtgang på tvers av bygningen. Kunsthistorikeren Tonte Hegard mente det var sannsynlig at alle værelsene i denne etasjen opprinnelig var i full bredde.<ref name=":16">Hegard (1986), s. 212</ref> Gjennom årene er det foretatt flere bygningsmessige endringer inne i huset. Rundt 1875 ble det for eksempel foretatt ombygginger og ominnredninger.<ref>Røsoch (1924), s. 71</ref>

Brochmann mente i 1979 at de ombyggingene som er foretatt gjennom årene gjør at man ikke kan vite hvordan huset opprinnelig var innredet og hvordan rommene ble anvendt.<ref name="Brochmann" />

<gallery class="center" mode="packed" heights="150" caption="Oppmålingstegninger fra 1943">
Gjesvold longitudinal section.tif|Lengdesnitt
Gjesvål cross section.jpg|Tverrsnitt
Gjesvål ground floor plan.jpg|Plan, første etasje
Gjesvål first floor plan.tif|alt=|Plan, andre etasje
</gallery>

I andre etasje er det værelser i dobbel rekke, med unntak av et langkammers i den søndre delen. «Seterietasjen» er brukt som et vanlig loft, en oppbevaringsetasje. I 1960 fjernet konservator [[Ola Seter]] maling i et felt over hver dør i «bestestua», og dørstykker, [[Supraporta|supraporter]], kom for dagen. Disse var malt av [[J.C.C. Michaelsen]] tidlig i 1770-årene. Dagens eiere kjente til maleriene, men hadde aldri sett dem.<ref>enten Sør-Trøndelag-kilden eller en annen</ref> Seter malte selv en supraport over døren inn til dagligstuen. 

<gallery class="center" mode="packed" caption="Supraporter i bestestua">
Gjesvål supraporta 2.jpg|Over gjenkledd dør mot nord, malt av J.C.C. Michaelsen, rundt 1772 {{Byline|T.M. Hetland}}
Gjesvål supraporta 1.jpg|Over dør mot sør, malt av J.C.C. Michaelsen, rundt 1772 {{Byline|T.M. Hetland}}
Gjesvål door with supraporta 4.jpg|Over dør mot nord, malt av Ola Seter i 1961 {{Byline|T.M. Hetland}}
</gallery>

Michaelsen utførte også andre utsmykninger i bygningen, blant annet to store veggmalerier i den søndre salen i første etasje. Disse var antagelig malt på lerret eller strie, slik Michaelsen hadde gjort i andre bygninger, blant annet [[Hornemansgården]] i Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=https://trondhjemshistoriske.no/plaketter/plaketteroppsatte/hornemannsgarden/|tittel=Hornemannsgården|besøksdato=2022-07-14|dato=2017-04-12|språk=nb-NO|verk=Trondhjems Historiske Forening|arkiv-dato=2022-07-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220714124226/https://trondhjemshistoriske.no/plaketter/plaketteroppsatte/hornemannsgarden/|url-status=yes}}</ref> Maling av veggmalerier, eller tapeter, på papp ble ikke vanlig før i siste halvdel av 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Drange, Tore | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gamle trehus | isbn = 8200213897 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031606034 | side = 420}}</ref> Veggmaleriene på Gjesvål gikk tapt tidlig på 1900-tallet, da de ble skåret ned og solgt til en oppkjøper.<ref name=":16" /> Det er ikke kjent om de fortsatt eksisterer, og i så fall hvor. Såvidt vites finnes det heller ingen fotografier av dem.<ref>Røsoch (1924), s. 71</ref>

=== Gjesvål og trønderlåna ===
[[Fil:Molåna.JPG|miniatyr|Molåna, Verdal (1700-tallet)]]

De eldste eksemplene på [[Trønderlån|trønderlåner]] skriver seg fra siste del av 1700-tallet. De utviklet seg ut fra behov, økonomi og tradisjon – og ut fra en urban byggeskikk, som hovedbygningen på Gjesvål er et eksempel på. I motsetning til de urbane overklassebygningene som ofte ble bygd under ett, utviklet de vanligste lånene seg i lengderetningen gjennom sammenbygging av eksisterende hus og nye rom.<ref>Dahle, Grytli og Nilsen (2017), s. 78–79</ref> 

Det klassiske inngangspartiet er gjerne blitt regnet som en del av selve definisjonen av ei trønderlån.<ref name=":14" /> Fasaden har ofte en enkel og streng utforming, mens ytterdørene med omramming er rikt utsmykket. Brochmann, som uærbødig hadde omtalt overstykket over inngangsdøren på Gjesvål som «svulstig» og gavlmotivet over vinduene som «primitivt utformet», skrev videre at «Begge motiver skulle finne vei til en og annen bondes hus.»<ref name="Brochmann" /> De fleste trønderlånene er bygget senere enn Gjesvåls våningshus, så forbildene er i større grad preget av [[Klassisistisk arkitektur#Klassisisme%20i%20Norden|klassisistisk arkitektur]] enn av [[barokken|barokk]] og [[rokokko]], men understrekingen og fremhevingen av bygningens inngangsportal er like tydelig.<ref>Dahle, Grytli og Nilsen (2017), flere steder</ref> Omramningen hadde til dels en praktisk funksjon som overgang mellom vegg og dørkarm, men det dekorative var like viktig som det funksjonelle.<ref name=":14">Dahle, Grytli, Nilsen</ref> 

Utformingen av vinduene i bypaleene varierte, men både hovedbygningen på Gjesvål og de eldste trønderlånene har vinduer med to fag og åtte ruter i faget i første etasje og seks ruter i faget i andre etasje. Ytterveggene er kledd med vekselpanel, med varierende grad av profilering.

=== Tidligere våningshus ===
Bygningene på Gjesvål brant ned i en storbrann i 1754. 11 hus brant ned til grunnen. Et tingsvitne sa at hele gården ble lagt i aske,<ref name=":4" /> men da det ble holdt befaring av bygninger og gjerder i 1766, ser det ut til at hovedbygningen, ihvertfall delvis, hadde unnsluppet brannen. Bygningen ble spesielt nevnt i befaringsrapporten, som meget forfallen. Vinduer og dører var i svært dårlig stand og «Sengekammers bygd til den store lån på den østre side forfaldent og forraadned».<ref name=":1" />

Det finnes ikke bilder som viser hvordan det forrige hovedbygningen så ut, men i branntakster og befaringsrapporter er det beskrevet som en stor, toetasjes bygning. Dersom det stemmer at Schiødt fikk oppført en annenetasje på en eksisterende førsteetasje, hadde denne en grunnflate med målene 7 x 27 m.